Mange ble sinte da jeg under det amerikanske valget sa at Donald Trump var kul.
Jeg står ved uttalelsen, og har skrevet langt om hvorfor jeg mener man må til kulturjournalistikken for å forstå seg på Donald Trump.
Men jeg hadde større baktanker med uttalelsen. For i norske medier var dette synet fullstendig fraværende. På tidspunktet jeg fremførte kritikken, kunne du ikke finne én eneste norsk Trump-tilhenger i norske aviser. Hvor flink er pressen da til å gjøre jobben sin? Og er det rart vi da anklages for å være partiske?
Noe av det nærmeste du kom, var Simen Velle, som med forbehold om at han var amerikaner, kanskje ville stemt på Donald Trump. Da ble han møtt med vanvittige anklager. «Helt sinnssykt», svarte Unge Venstre-leder Ane Breivik. «Nedslående», sa VGs debattredaktør Hans Petter Sjøli.
Baktanken med min uttalelse var å representere en stor andel av befolkningen, som ikke turte å si at de ville stemt Donald Trump. Baktanken var også å poengtere hvor vanvittig sjeldne slike perspektiver i norske medier er. Kanskje nettopp fordi dette er responsen man møter i mediene dersom man viser sympati for mannen.
Les også: Den liberale eliten har i stor grad rett om Trump. Men det spiller ingen rolle
Det er vår plikt å være kritiske
Subjekt skal være blant landets fremste mediekritikere. Vi er selv en del av såkalt mainstream media, jeg kunne nesten ikke sittet dypere i det som styremedlem i Oslo Redaktørforening. Men noe av det viktigste vi i media gjør for å øke tilliten, er å kritisere oss selv og hverandre.
I «Vær Varsom»-plakatens punkt 1.4 heter det at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Hvorfor skulle man ellers stolt på norske medier?
En annen helt avgjørende faktor for tillit til norske medier, er at den samlet sett fremstår som drevet av sannhetssøking over partisk aktivisme. Misforstå meg rett, for man skal ha sterke meninger i media. De ulike avisene skal også representere ulike syn og verdier. Men samlet sett må vi sørge for å skape en offentlighet der de ulike synene faktisk konkurrerer mot hverandre. Hvis ikke blir offentligheten i seg selv en konkurrent til virkeligheten.
Journalistikk er dømt til å kun formidle vinklede og forkortede deler av historien. Men da er det minste vi bør etterstrebe, som helhet, være å presentere et mangfold av konkurrerende, vinklede og forkortede deler av historien.
For når pressekorpset virker å være helt samstemt, er det ikke rart tilliten til mediene synker.
Les også: Du må til kulturjournalistikken for å forstå Donald Trump
Har norske medier gjort en god nok jobb?
Debatten begynte da tallene om unge menns Trump-støtte ble presentert avFredrik Solvang på NRK Debatten. 47 prosent av unge menn ville stemt Donald Trump, sa han overrasket. For Kamala Harris var tallet kun 35 prosent.
Også i VG kalte Astrid Meland tallene for oppsiktsvekkende. Men var det virkelig så oppsiktsvekkende? Jeg er ikke i tvil om at det finnes mange Trump-tilhengere både i Norge og i Vesten. Og det at mediene blir overrasket over slike tall, sier først og fremst noe om mediene. Det er jo rene innrømmelsen av at mediene ikke har greid å forstå seg på folket det liksom skal forstå seg på.
I USA knuste Donald Trump Kamala Harris. Det ble presentert som det jevneste racet i historien, men til slutt viste det seg at Donald Trump ikke bare vant flertallet av vippestatene, men absolutt alle. Det er lett å være etterpåklok, men pressen har også lov å være ydmyk.
Det var den ikke da jeg møtte Aftenpostens sjefredaktør i debatt på NRK dagen før valget. Jeg anklaget norsk presse for å fremstå partisk i dekningen av den amerikanske valgkampen. Da svarte Eilertsen at norske medier hadde gjort en god jobb.
Javel?
Vi i Subjekt bestilte derfor en undersøkelse fra Respons analyse. De har spurt over 1.100 nordmenn over hele landet om de har fått mer eller mindre tillit til norske medier etter dekningen av den amerikanske valgkampen. Tallenes tale er krystallklar.
Les også: Dette valget var tradisjonelle medier vs. X og podkaster
Det betyr mer enn du tror
21 prosent svarte at de har fått svekket tillit til norske medier etter dekningen av USA-valget. Og som tidligere advart mot, var det særlig blant menn at misnøyen var størst.
Sørlendingene er mest skuffet, der hver tredje respondent sa at de har fått svekket tillit.
Jeg sier ikke at Donald Trump er en bedre leder enn Kamala Harris. Det jeg sier, er at Donald Trump får en mye bedre sak – som rammer mediene – dersom mediene ikke gransker seg selv. Med det mener jeg at mediene har vært gode, kanskje altfor gode, på å vise hans dårlige sider. Men vi må faktisk ikke late som om det ikke finnes gode grunner til å stemme på Donald Trump. For det gjør det jo, bare spør mer enn halve USA.
Det kan handle om innvandring, økonomi, ytringsfrihet, internasjonale relasjoner og så mye mer. Hvis man kun får presentert disse gode sidene på X og andre sosiale medier, og ikke i norske medier, er det ikke rart folk mister tilliten til mediene.
Tillit er den aller viktigste forutsetningen for journalistikk. I Subjekt jobber vi for å øke denne tilliten gjennom å fylle hullene, både i nyhets- og meningsjournalistikken.
Hos oss skal du få både nyhetene og meningene du ikke får servert andre steder. Jeg tror det styrker tilliten til norske medier at vi også internt i det norske pressekorpset har en seriøst aktør som tør å stille mediebransjen til veggs.
Bli abonnent på Subjekt! Det betyr mer enn du tror.
