Prisene ble delt ut i Vulkan arena torsdag kveld. Rådet for Brageprisen karakteriserer Lars Saabye Christensen som «en enestående forfatter».
Han debuterte i 1973, har en katalog på nærmere 70 utgivelser. Den favner både dikt, romaner, dramatikk, noveller, sangtekster, barnebøker og sakprosa.
– I tiden vi står i, hvor lesning er under press. Det kan trygt sies at dette forfatterskapet har en i særklasse viktig posisjon i norsk samtidslitteratur ved igjen og igjen rekruttere og begeistre nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, skriver Bragerådet.
Også hans mange samarbeider samt innsats for å hjelpe fram nye forfattertalenter trekkes fram.
Les også: Nordmenn har fått markant mindre tillit til mediene etter Trump-dekningen
Romanvinner med metanivå
Vinnerne av fire av årets priskategorier var kvinner, som – med unntak av barneboken – tok for seg ulike samfunnsaktuelle spørsmål.
Katrine Nedrejord vant Bragepris i klassen for skjønnlitteratur med «Sameproblemet».
Der tok forfatteren, selv samisk, for første gang fatt i det samiske i en voksenbok.
«Tonen er uærbødig, tvilende, stolt og sår og eitrendes forbanna på samme tid. Boken levner ikke Norge som stat mye ære, og etter å ha lest denne boken kjennes de sviende piskeslagene mot samfunnskroppen velfortjente», skriver juryen – som også trekker fram «et interessant metanivå i teksten».
Les også: Dekningen av USA-valget svekket tilliten til media. Det bør ikke overraske
Sakprosa om Afghanistan
Ayesha Wolasmal seiret i sakprosakategorien med «Tusen dager med Taliban». Der viser hun ifølge juryen hvordan man kan bruke det skrevne ordet for å fortelle om store temaer som familie, menneskeverd, flukt, krig og fred:
«Det er medrivende og ømt fortalt om et land som har vært i vedvarende krig og konflikt i over 40 år», heter det om Wolasmals skildring av vanlige folks standhaftighet.
Vinneren klarer ifølge juryen å skrive om både krig og jenters og kvinners kår i verden på «en fantastisk og tankevekkende måte».
Les også: Ny undersøkelse viser lavere tillit til mediene. Men redaktører er ikke overbevist
Flukthistorier ga Bragepris
I over 20 år har Kristina Quintano dokumentert flyktningkrisen i Middelhavet. I boken «Flukt» deler hun elleve ungdommers historie om reisen, flukten og håpet. Det innbrakte Bragepris i kategorien sakprosa for barn og unge.
«Boken er et knyttneveslag av et bidrag for å kunne se en verden bestående av mennesker, ikke grenser», skriver juryen.
Les også:Hvordan få napp på Tinder? Interesse for litteratur er én av flere veier til Rom
Barnebokvinner med fryd
Årets vinnerbok i kategorien barne- og ungdomsbøker er ifølge juryen «som barnelivet selv: En god miks av vanlig hverdag og ellevill fryd».
Kristine Rui Slettebakken og illustratøren Nora Brech vant med «Billie og Bo og den heidundrendes jula», som er skrevet med fortellerglede og evnen til å snu tilværelsen fra kjedelig til gøy, fra grå til glitrende.
«Der det er mørkt, kan fantasi og oppfinnsomhet bringe lys og latter inn i de underligste kroker. Og når det er mørkt, er det fortellingene som berger oss», heter det videre i begrunnelsen.
Les også: Oslo nye legger ned Trikkestallen. Må halvere antall forestillinger
Fakta om Brageprisen 2024
- Brageprisen har vært utdelt årlig siden 1992 og har som formål å hedre norsk litteratur og forfatterskap.
- Bak står Stiftelsen Den norske Bokprisen.
- Deles ut i klassene skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, sakprosa og sakprosa for barn og unge.
- Årets vinnere: Kathrine Nedrejord/«Sameproblemet» (skjønnlitteratur), Kristine Rui Slettebakken og illustratør Nora Brech/«Billie og Bo og den heidundrandes jula» (barne- og ungdomsbøker), Ayesha Wolasmal/«Tusen dager med Taliban» (sakprosa), Kristina Quintano/«Flukt» (sakprosa for barn og unge).
- Årets hederspris gikk til Lars Saabye Christensen.
