I en stadig mer kynisk jakt på sex og kjærlighet glemmer vi å ta vare på hverandre og oss selv

Menneskets historie er preget av maktkamp på liv og død mellom menn, der vinneren belønnes med tilgang til kvinner. Derfor er det seksuelle konkurranseinstinktet fortsatt så sterkt hos menn. De bør likevel heve seg over det, skriver lege Bjørn Frølandshagen. (Foto: Frank May/NTB scanpix.)
Menneskets historie er preget av maktkamp på liv og død mellom menn, der vinneren belønnes med tilgang til kvinner. Derfor er det seksuelle konkurranseinstinktet fortsatt så sterkt hos menn. De bør likevel heve seg over det, skriver lege Bjørn Frølandshagen. (Foto: Frank May/NTB scanpix.)
Det merkes på stemningen i sjekkemarkedet at sex er blitt frikoblet fra kjærlighet. Når vi snakker om kvinneforakt, voldtekter og sjalusi, er det én ting som er grovt underkommunisert: mannens seksuelle konkurranseinstinkt.
Om skribenten
Bjørn Frølandshagen er lege.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mannens seksuelle konkurranseinstinkt burde få en større plass i debatten om dating og sex, mener artikkelforfatteren.

Uforpliktende sex er en knapphetsvare kvinner råder over, mens seksuelt forpliktende forhold en knapphetsvare menn råder over.

Snudd på hodet: kvinner er i en konkurransesituasjon for å få barn med attraktive og trygge menn; menn er i en konkurransesituasjon for å oppnå mest mulig uforpliktende sex med kvinner.

Denne dynamikken forklarer hvorfor kvinner oftere blir utsatt for et romantisk bedrag, det vil si når hun blir bedratt til å tro at han har følelser for henne når han egentlig kun vil ligge med henne. Mange kvinner har erfart å bli invitert til sex av en mer attraktiv mann. De skal likevel ikke utelukke muligheten for en kjærlighetsrelasjon med menn som er mindre attraktive. De må ta i betraktning tilbud og etterspørsel, og at de blir vurdert av menn som en «vare» i to forskjellige markeder.

Dette var en kort oppsummering av hva forfatter Mads Larsen, sexolog Kristin Spitznogle, og psykolog Marius Stavang har fortalt oss gjennom meningsytringer i media den siste tiden. I media har vi også lest ytringer fra flere frustrerte kvinner som etterlyser mer voksne, seriøse, emosjonelt kompetente og forpliktelsesklare mannfolk.

Annonse

Mads Larsen advarer om at det vil bli flere kvinner som faktisk ikke finner kjærligheten og får egne barn dersom ikke det kommer en holdningsendring fra kvinnene selv; de må slippe flere menn til på sjekkemarkedet. Debatten har tatt fyr fordi kvinner opplever seg pålagt å «ligge seg nedover».

Jakten er blitt mer kynisk

Før i tiden var vår seksualitet båndlagt av religion og kultur. Vi har etterlevd kjærlighetsnormen som rettesnor.

Forvitringen av kjærlighetsnormen startet omtrent da p-pillen kom, men det er først de siste 20 årene vi har forkastet den. Det merkes på stemningen i sjekkemarkedet at sex er blitt frikoblet fra kjærlighet. Mye positivt følger med at vi er blitt seksuelt frigjorte, ikke minst er vi blitt bedre opplyste og kompetente seksuelle vesener, og gjennom seksuell prøving og feiling blir vi nå bedre kjent med oss selv før vi går «all in» i et livslangt samliv.

Likevel er det de negative konsekvensene av frislippet som stadig blir mer fremtredende. Det er oppstått en kløft mellom kjønnene – fra begge kjønn er det økende frustrasjon mot den andre siden. Selvrettferdig seksuelt utagerende livsførsel forekommer oftere. Man skal være like god, litt for å ta igjen, og ikke mest fordi man oppriktig og veloverveid har funnet ut at hedonisme er veien til økt livslykke.

Rus og sex blandes sammen, og grensene for hva det er greit å gjøre med et ruset medmenneske, brytes ned. Hver tredje kvinne har hatt en one night stand (ONS) hun angrer. Det samme gjelder hver femte mann. Hver femte kvinne er blitt voldtatt.

Jakten på sex og kjærlighet er blitt mer kynisk. I jakten glemmer vi både å ta vare på hverandre og oss selv.

Mannens konkurransedrift

Når kjærlighetsnormen er forkastet, har kvinner økt tilgjengelighet til sin knapphetsvare, uforpliktende sex, samtidig som de selvfølgelig fortsetter å være selektive med hvem de ligger med. Det har oppstått en skjerpet konkurransesituasjon for mennene.

Et mindretall har flere sexpartnere enn hva som var vanlig før. I andre enden finner vi flere menn enn før som aldri har hatt sex. For kvinner er det også negative konsekvenser. Kvinner sliter mer enn før med å finne en mann å dele livet med. Skjønnhetspresset er mye større enn før, kvinner, som menn, vurderes mer for sine umiddelbare kvaliteter.

Tar den økende objektivering av kvinnen likestillingskampen i revers? Med økt kynisme følger trolig også økt risiko for å oppleve seksuelle krenkelser.

Det må et stykke nybrottsarbeid til for å finne fellesnevneren som kobler alt dette sammen. Jeg vil introdusere en ubeskrevet side ved den mannlige kjønnsdriften: hans seksuelle konkurransedrift. Mannens konkurransedrift kan, når klimaet på sjekkemarkedet åpner for det, skape negative konsekvenser for både kvinner og menn. La meg gi noen eksempler.

Incels

Incel står for ufrivillig sølibat. Menn i ufrivillig sølibat blir stadig flere, og de blir stadig sintere. Kvinner beskylder dem for få være selvmedlidende, og ber dem ta seg sammen.

Incels kan anklage kvinner for å være altfor kresne og for at de leter etter menn i feil marked. Husk at i markedet for uforpliktende sex er verdien til kvinner kunstig oppblåst, slik at de sjekkes opp av en del menn som i kjærlighetsmarkedet ville vært for gode for dem. Menn som er både attraktive og erfarne, dyktige kurtisekunstnere som setter standarden for hva kvinner forventer.

I slik konkurranse opplever incels seg satt i sjakk matt. Deres beste kvaliteter kan ikke måles på én kveld, eller på en Tinder-profil. De har kvaliteter en kvinne kan ha glede av, men disse er ikke like umiddelbare. Istedenfor å ta seg sammen trekker incels seg tilbake i sine man caves, herfra samles de på diskusjonsfora på nett og fyrer opp hverandres frustrasjon mot kvinner og mot verden, drevet av konkurransedriftens raseri.

Les også: Hvordan få napp på Tinder? Interesse for litteratur er én av flere veier til Rom

Sjalusi

Et annet raseri mange menn kjenner på er sjalusi. At flere kvinner enn tidligere har erfaring med uforpliktende sex, har ført til at flere menn strever med såkalt retroaktiv sjalusi.

Retroaktiv sjalusi er sjalusi mot partners fortid. For mennenes del handler sjalusien oftest om tidligere uforpliktende seksuelle erfaringer. Flere og flere menn står frem med denne skamfulle tilstanden, som bare nylig er beskrevet og definert som en tilstand som trenger behandling. Det er feilaktig blitt påstått, mener jeg, at slik sjalusi handler om usikkerhet til egen seksualitet og eget selvbilde. Istedenfor handler sjalusien om at hennes fortid kommer i konflikt med eget konkurranseinstinkt.

Toksisk maskulinitet

Kanskje er det samme biologisk betingede raseri som de senere år har ledet til en giftig kvinnefiendtlig maskulinitet blant noen single unge menn. Særlig toksiske blir disse typene når de opererer i flokk.

De lever en seksuelt utagerende livsstil preget av sterk kvinneforakt og gutteklubb-mentalitet. Å behandle kvinner dårlig, som objekter man har kontroll over, er kult. Det konkurreres om å oppnå høyest body count. Det er innafor å ligge med sterkt berusede kvinner, ikke bare alene, men gjerne sammen i flokk. Man har gruppesex med sårbare, rusede unge kvinner. Å være skamløs nok til å dokumentere sine erobringer med film og bilder, uten samtykke, det er også kult.

Drivkraften deres virker å være selvhevdelse foran andre menn. Hvor får de inspirasjonen fra? Pornografi? Hva driver dem, hvis ikke det er nevnte konkurransedrift?

Seksuelle krenkelser mot kvinner

Aller mest alvorlig er tendensen over tid til at stadig flere kvinner opplever å bli voldtatt. Kvinner er mer utsatt i dag for alle grader av seksuell krenkelse, fra gråsone-sex til gruppevoldtekt. Hver femte kvinne har opplevd å bli voldtatt i Norge.

Mannens seksuelle konkurranseinstinkt er altså fellesnevneren bak alt dette. En primal drift på linje med tørste og sult, som tvinger frem behovet for å videreføre egne gener i ethvert gjeldende konkurransemiljø. Om konkurransemiljøet krever det, gjør instinktet mannen i stand til å begå destruktiv adferd.

Konkurransedriften tvinger frem en følelse av raseri (eller sjalusi), som igjen driver frem negative tanker og ytringer («jeg fortjener sex»), kvinnehat, utagerende seksuell adferd og vold. Hvis han passivt kunne se på andre menn ligge med alle hans mulige sexpartnere uten å bry seg, da ville han faktisk tape kampen om å sikre størst mulig genetisk avtrykk for fremtiden. Hvis ikke det var for prevensjon da, kan du si, men prevensjon ble i et evolusjonært perspektiv oppfunnet for en ubetydelig kort tid siden.

I dyreriket, særlig blant pattedyr (som også menneskearten er et eksempel på), kan man observere forplantingsadferd hos hanner der de er villige til å drepe hverandre for å ha hevd på flokken av hunner. Det å spre sine gener handler om å være eller ikke være. Hanndyr drives av konkurransedriftens raseri, som igjen gjør dem i stand til å gi seg i kast med en kamp på liv og død.

Menneskets historie er også preget av maktkamp på liv og død mellom menn, der vinneren belønnes med tilgang til kvinner. Internt i klaner og stammer har mennene kjempet om maktposisjoner. Det har vært den sterkestes rett. Styrke er ofte blitt målt i ren blodsutgytelse. Med maktposisjoner fulgte retten til kvinner. Også i kriger mellom stammer og klaner har menn skaffet seg seksuell tilgang ved makt. Det er en urgammel krigeradferd å voldta motstanderens kvinner. Voldtekter brukes som et maktmiddel for å vinne en krig, det ser vi dessverre også den dag i dag.

Les også: Hvordan våger han å kritisere kvinner?

Fornuft og følelser

Det mest åpenbare beviset for at menn gjennom historien har tydd til destruktiv seksuell adferd mot kvinner for å vinne konkurransen om mest avkom, det ser vi hos kvinner.

Kvinner har utviklet et refleksivt kroppslig mottrekk når de blir utsatt for voldtekt. Kroppen til en kvinne kan under voldtekt «fryse til is» og gjøre henne ute av stand til å yte motstand eller si ifra at hun ikke vil. Dette er en refleks som overstyrer kvinnekroppen, for å sørge for at hun forskånes mot mer alvorlig vold og gir henne dermed en større sjanse for å overleve. Refleksen øker også sjansen for at voldtekten leder til en vellykket graviditet, noe som igjen belønner mannen som voldtar.

Å vinne på sjekkemarkedet med flørt, sjarm eller vennlig manipulasjon, slik dagens menn skal gjøre det, hører bare vårt moderne sjekkespill til. Våre forfedre vant seksuell tilgang til flest mulig kvinner gjennom maktbruk. Vi, dagens menn, er etterkommere av krigere som var bedre maktutøvere enn andre menn. Vi er etterkommere av de menn som var i stand til å begå voldtekt.

Det er konkurransesituasjonen på sjekkemarkedet som setter betingelser for hva menn er villige til å gjøre for å tilfredsstille sitt konkurranseinstinkt. Slik sjekkemarkedet fungerer i dag, står norske menn i en indre spagat. Våre instinkters følelser er i konflikt med vår felles kognitive dannelse. Sistnevnte forteller oss det åpenbare – hva som er god seksuell og medmenneskelig adferd.

Vår fornuft forstår også at uforpliktende sex i dag nesten aldri fører til barn. Likevel gnager det på driftenes følelser og lyster at andre menn lever egoistiske liv med uforpliktende sex med mange kvinner. Det trekker oss i retning av en alternativ selvrealisering som harmonerer mer med den våre forfedre måtte forfølge.

Fordeling av ansvar

Kvinner: Det er faktisk ennå ikke slik at alle menn vil ned i buksen deres på første date.

Husk at flertallet av menn dere sjekkes opp av på arenaer der uforpliktende sex er målet, tilhører den sterkt selekterte gruppen menn dere liker å kalle fuckboys. Skal dere finne en mindre selektert gruppe å lete etter kjærligheten i, må dere ut av disse sjekkearenaene. Vær flinkere til å ta regien i sjekkingen, og vente ut de «useriøse» beilerne ved å la dem vente på sex.

Om man venter til date nummer to, har man kanskje minimert risikoen for å begå et ONS man senere angrer på? Om kvinner gjør uforpliktende sex mindre tilgjengelig, vil de pågående invitasjonene til slik sex avta, og som jeg har redegjort for, vil også kvinner utsettes for mindre voldsrisiko og bedre sjanse til å møte en forpliktelsesklar, autentisk gentleman.

Menn: Den som pleier sin sjalusi eller misunnelse, har det verst selv. Husk at kvinner er mer tilbøyelige til å ha uforpliktende sex fordi de utsettes for et kontinuerlig press fra fuckboys/alfahanner. De trenger ikke mer enn å gripe billetten før de blir skysset stødig i mål mot sengekosen. Et tilfelle av uforpliktende sex kan derfor handle om et uhell som går på tvers av hennes integritet.

Husk at de vonde følelsene du kjenner på, om det er sjalusi mot partner eller frustrasjon over hvordan sjekkemarkedet holder en som deg, med edlere kjærlighetsambisjoner, utenfor, har sin rot i et primalt konkurranseinstinkt. Hold deg for god for å dvele ved det, fortell ditt primitive raseri at: nei, genene dine er ikke på spill, og nei, mye uforpliktende sex gjør ikke folk lykkeligere. En fuckboy tilfredsstiller bare sine destruktive drifter, han drives derfor egentlig av noe vondt og sårt. Å forsøke å lindre på dette vonde ved å ligge rundt fungerer like bra som å kaste mat etter «larven aldrimett».

Biologisk sett kan menn vinne kampen om fremtidige generasjoners gener ved å leve et ensomt liv med mange sexpartnere, men i praksis har også menn mellommenneskelige behov. Ta for eksempel det faktum at menn takler alderdommen dårligere enn kvinner dersom de ikke har fast partner. Hvorfor er det slik? Menn trenger flokken sin å passe på.

Avvis din konkurransedrift og lysten på masse uforpliktende sex – det er ikke for ditt eget beste du higer etter dette. Fortsett isteden å gjøre som menn i generasjonene før oss har gjort for å finne lykken: jakte på kjærligheten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar