Dropp nedlatenheten, Østvang

Hedda Colleen Østvangs Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» drukner i sjåvinismen, skriver Lars Erik Gjerde. (Foto: Privat.)
Hedda Colleen Østvangs Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» drukner i sjåvinismen, skriver Lars Erik Gjerde. (Foto: Privat.)
Det er forskjell på sjåvinisme og generalisering. Det blir tydelig når Østvang mener menn flest bare er «hakket bedre» enn selveste Taliban, skriver Lars Erik Gjerde.
Om skribenten
Lars Erik Gjerde har en doktorgrad i sosiologi, og kommer snart ut med boken «Wokeisme».
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om menn.

I min tekst publisert i Subjekt 25. november problematiserte jeg at Hedda Colleen Østvang sprer kvinnesjåvinisme, gjennom å definere menn som et problem. Menn bør skamme seg, ikke nødvendigvis fordi de har gjort noe, men fordi de er menn.

I sin andre tekst er Østvang tilsynelatende uinteressert i å reflektere rundt sine holdninger, sin retorikk, eller konsekvensene av disse. Istedenfor avviser hun kritikk som «ad hominem». Dette gjør hun ironisk nok samtidig som hun sammenligner meg med «femåringer», kaller meg «skremt», og forteller at det er «ingen grunn til å være hysterisk».

Hun evner til og med å si at jeg er bare hakket bedre enn Taliban eller Andrew Tate! Som hun skriver: «Du blir konfrontert med noe du syns er ubehagelig, og forsøker på alle måter å avlede oppmerksomheten, i stedet for å gå i deg selv. “Når menn konfronteres med sin egen følelse av berettigelse, har de en tendens til å peke fingeren mot en som er hakket verre enn dem selv”, skrev jeg. “Hvorfor er jeg som mann ansvarlig for hva Taliban eller Andrew Tate driver med?” skrev du. I’ll say no more.»

Hvem som kommer med personangrep, og hvem som diskuterer sak, er kanskje nokså klart. Men det reelle problemet er ikke personangrepene og tankefeilene de bygger på, men Østvangs premiss.

Annonse

Les også: – Jeg kommer aldri til å underkaste meg en manns følelser og fantasier

Sjåvinisme og generalisering

Østvang mener at menn som gruppe er et problem, selv om hun nå er så sjenerøs at hun sier «alle menn er ikke et problem». Men som hun likevel forteller: «Det stemmer at jeg vil at menn skal føle mer skam. Ikke noe utover den helt normale, sunne skammen vi alle burde føle når man har pisset rundt seg uten å tørke opp. Men litt mer skam vil jeg at menn skal ha».

Fra et liberalt perspektiv er det naturlig å kreve at skam betinges på individuelle handlinger. Mannen som «pisser rundt seg uten å tørke opp» skal skamme seg. Men hvorfor skal de som tilfeldigvis deler kromosomer med den som «pisser rundt seg», også skamme seg?

I tråd med sjåvinismens logikk skal grupper skamme seg. Østvangs forsvar av denne sjåvinismen er en typisk tankefeil, selv om denne uttalelsen isolert sett er korrekt: «Det er helt greit å generalisere. Det er faktisk helt nødvendig å generalisere. Å generalisere er «å trekke allmenngyldige slutninger om noe, basert på innsamlede data». Det er ingenting galt ved det».

Generalisering er nyttig for å oppnå kunnskap. Men det er en vesensforskjell mellom den statistiske generaliseringen «menn er mer sannsynlige overgripere enn kvinner», og sjåvinistiske generaliseringer om at individer som tilhører gruppen menn er et problem. Uttalelser som at «verden har et mannsproblem» eller «menn skal føle mer skam» tilhører sistnevnte. Statistiske forskjeller mellom grupper brukes som bevis på at alle som tilhører gruppen, er et problem

Det er analogt med å gå fra slutningen «innvandrere begår mer kriminalitet enn etniske nordmenn» til «vi har et innvandrerproblem» og «innvandrere skal føle mer skam». Førstnevnte er et eventuelt statistisk faktum av liten relevans for denne spesifikke diskusjonen. Sistnevnte er sjåvinisme, enkelt og greit.

Ingen har, i motsetning til hva Østvang antyder, krevd at menn skal «være fritatt analyse og samtale på gruppenivå». Østvang argumenterer med stråmenn. Det kan for eksempel være interessant å diskutere hva slags biologiske eller sosiologiske faktorer som fører til at for eksempel menn er voldeligere enn kvinner, i gjennomsnitt. Men Østvang har ikke invitert til en samtale om gruppeforskjeller. Hun erklærer at individer er problematiske fordi de er menn.

Les også: Å snakke mer om følelser løser ikke unge menns problemer

Den nye sjåvinismen

Til tider snakker Østvang om «radikale menn». Kanskje bør de skamme seg? En slik uttalelse – som da bygger på kritikk av holdninger og ideologi – er legitim i vårt liberale samfunn. Men Østvangs argumenterer ikke som sådan.

Skillet mellom de udefinerte «radikale menn» og menn for øvrig er uklart. Derfor er Tate og Taliban «hakket verre» enn menn flest, men menn flest er da også bare hakket bedre enn selveste Taliban!

Østvangs argumenter bygger på identitetspolitiske premisser som de siste årene har blitt importert, spesielt fra den amerikanske venstresiden. Der individualitet er ubetydelig, og kjønn, hudfarge, seksualitet og lignende definerer hva individet er. Der tenker man at grupper som påstås å være «undertrykkere», som menn, tar for mye plass. De må skamme seg for hva de er, og dermed omfavne en negativ identitet.

Gjennom å omfavne slike premisser og tankefeilene de bygger på, drukner Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» i sjåvinisme. Det innebærer kun en identitetsfelle: Østvang inviterer til en sjåvinistisk dans om gruppers overlegenhet og underlegenhet. Den er jeg uinteressert i å bli med på.

Jeg gjentar heller Sylo Tarakus poeng en gang til: dropp nedlatenhet, og møt heller dine meningsmotstandere, deriblant menn, med respekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar