Se for deg at du sitter ved sengekanten til det mennesket som betyr mest for deg i verden. Smerten i øynene er ikke til å ta feil av, og du vet at det ikke er noe mer å gjøre. Nå handler det ikke lenger om å redde livet deres, men om å lindre lidelsen i tiden dere har igjen.
Kanskje vil det ta måneder, kanskje år. Du vet at det ikke finnes flere løsninger – ingen vei tilbake, ingen vei frem. Det er i slike øyeblikk vi møter spørsmålet om aktiv dødshjelp.
Les også: Behandlingen av krigsseilerne var en skam. La oss ikke gjenta feilen med oljepionérene
Vanskelig, men nødvendig diskusjon
I Norge er aktiv dødshjelp et tabu, noe vi unngår å snakke om.
Partiet Sentrum Trøndelag mener at vi har et ansvar for å møte problemstillingen med medmenneskelighet, klokskap og respekt for individets rettigheter. Det handler ikke om å ta lett på livet, eller å ikke anerkjenne verdighet når man er syk, men om å se at livet – når det ikke lenger kan leves uten lidelse – trenger en verdig siste akt.
Som pårørende kan det være vanskelig å akseptere, men det er viktig å huske at det ikke er de pårørende som lider. De har i bunn og grunn ingenting med sykdommen å gjøre. Pårørende kan være en støttespiller og vise omsorg, men de kan aldri fullt forstå det som preger den alvorlige syke. Det handler om individets rett til å ta valg om sin egen kropp og sitt eget liv – valg som ingen andre kan ta for dem.
Vi må tørre å diskutere aktiv dødshjelp – ikke som en lett løsning, men som en selvvalgt og human tilnærming når alt annet har sviktet. Nederland og Belgia har hatt lover om aktiv dødshjelp i over 20 år.
Erfaringer viser at regulerte systemer kan beskytte sårbare grupper. Det har siden 2002 blitt utført over 27.000 ganger i Belgia. Få er rapportert som kontroversielle. Nylig stemte også folkevalgte i England og Wales for å innføre en ordning.
Les også: Han vil innføre et statlig sensurapparat. Det er en dårlig idé
Respekt for valget – trygghet i systemet
Partiet Sentrum Trøndelag mener at enkelte, alvorlig syke pasientgrupper uten mulighet til lindring for sine fysiske smerter bør få treffe egne valg. Dette må skje innenfor et trygt og regulert system, i dialog og samarbeid mellom helsepersonell, pasienter, pårørende, jurister og etikere. Målet er at vi verner de mest sårbare mot press.
En verdig avslutning innebærer å respektere den enkeltes ønsker og behov, og å sikre at de får avslutte livet på en måte som oppleves meningsfull og i tråd med deres verdier. Vi må også sørge for at alle som nærmer seg livets naturlige slutt, får den omsorgen de fortjener. Derfor vil vi samtidig styrke forskning og utdanning innen palliativ medisin. Dette er viktig for å sikre god livskvalitet for pasienter som ikke velger aktiv dødshjelp, men som likevel står i en vanskelig situasjon.
Medmenneskelighet i praksis
Vi har som samfunn en plikt til å møte de vanskeligste øyeblikkene med omsorg, medfølelse og en plikt til å lindre både smerte og frykt – selv når det er utfordrende for de nærmeste. Aktiv dødshjelp er løsningen ingen ønsker seg, men som kan være det beste når alle andre muligheter er uttømt.
Det er ingen motsetning mellom å verdsette livet og å gi mennesker en autonom mulighet til å avslutte det. Snarere viser det at vi som samfunn tar ansvar for de vanskeligste situasjonene med en human tilnærming.