Etter at det ble allment kjent at Tine meierier gir stoffet Bovear (3-NOP) til flere av kyrne sine, har selskapets renommé fått et kraftig skudd for baugen.
Kjøttentusiaster, melkedrikkere, bønder, bitcoinere(!) og dyrevernere har alle tatt til nettet for å uttrykke sjokk og vantro over den norske melkegigantens valg.
I skrivende stund går saken viralt på X: Norge er nemlig ikke det eneste landet som benytter seg av det kontroversielle stoffet, og misnøyen rulles ut på internasjonal skala.
Les også: Reagerer på metanhemmere i kraftfôr: – Et helt vanvittig eksperiment
Eksperimenterer med dyr og mennesker
Hvorfor er folk sure? Fordi prestisjetunge tiltak som angivelig skal være bra for klima, potensielt tukler med dyr og menneskers helse, med produkter de er glade i, og fordi de føler seg snytt av en produsent de pleide å ha tillit til.
Folk forventes, bokstavelig talt, å svelge nok et klimainnfall prakket på dem av ambisiøse byråkrater og private selskaper med enormt profittincentiv. Noen av oss husker kanskje den sagnomsuste kuprompryggsekken argentinske forskere lanserte for ti år siden. Ved å blant annet stappe en sonde ned i halsen, eller bare rett gjennom spiserøret, til dyret, ville man demonstrere hvordan en slik innretning kunne omgjøre skumle drivhusgasser til biobrensel. Det fikk de til.
Når høyt utdannede eksperter har regnet seg frem til hvor mye rap og promp det kan være i atmosfæren før verden går under, skulle det vel bare mangle at de har noen løsninger til oss.
Navnet på løsningen er, ifølge lobbyistene, Bovaer, eller mer spesifikt 3-nitrooxypropanol, som virker som en metanhemmer. Stoffet tilsettes kufôret slik at kua skal rape mindre når den drøvtygger. Det høres kanskje mer sofistikert ut enn en prompesekk, men nedsiden er at stoffet skal gjennom kua for å endre dens naturlige fordøyelsesprosess.
En annen nedside er at stoffet er helseskadelig for dem som håndterer det, såfremt de ikke bruker verneutstyr. Bivirkninger inkluderer nedsatt fertilitet eller sterilitet. Dette får naturligvis skeptiske forbrukere til å tenke at stoffet ikke har noe i kua å gjøre, ei heller i kjøttet, melken, osten eller smøret de kjøper i butikken. De argeste kritikerne har døpt det nye klimaproduktet til «steriliseringsmelk», «frankenmelk» og «forsøksmelk».
Tine hevder at stoffet er helt trygt. Det forsvinner inne i kua, og lekker visstnok ikke over i maten. De har derfor konkludert med at kjemisk medisinering av friske dyr er en forsvarlig praksis vi burde drive på med i 2024.
Ekspert på ernæringsbiologi, Marit Kolby, kaller på sin side prosjektet et «usikkert eksperiment med dyrehelse».
Les også: Husk å salte maten din nok
Melken ingen ville ha
Bovaer har, for hva det er verdt, blitt godkjent for bruk i 68 land, og tutes frem med støtte av den norske regjeringen via prosjektet MetanHUB, som ledes av Tine. Målet deres er at alle kyr skal få Bovaer-tilskudd innen 2027. Forbrukerne skal helst ikke ha noe valg.
Det er altså et spill med dyrenes helse, med bøndenes helse, og, avhengig av hvem du spør, potensielt også forbrukernes helse. MetanHUB med Tine i spissen designer nå et system som vil tvinge bønder til å håndtere skadelige stoffer, endre kuas fordøyelse og forandre basisvarer de fleste i befolkningen er avhengige av. Dette klarer de altså å fremstille som en slags seier, mens mange forbrukere opplever det som svindel.
Tine har nemlig forsøkt seg på dette stuntet tidligere. I 2023 ble det X-brukere nå kaller «forsøksmelk», som jo stammet fra et forskningsprosjekt på Kjos gård, solgt i butikken som «fremtidsmelk». Det hører med til historien at Q-meieriene allerede var ute med sin «klimamelk» på daværende tidspunkt. Klimamelken og fremtidsmelken er det knapt noen som husker noe av, fordi svært få ville ha dem i utgangspunktet. I lys av fiaskoen trakk Q-meieriene produktet, og uttaler etter den siste ukens rabalder at de ikke vil benytte seg av Bovaer lenger. Sannsynligvis takket være god borgerjournalistikk.
Tine hadde derimot andre planer for den smått dystopiske fremtidsmelken sin.
De trakk nemlig kun etiketten fra butikkhyllene. Bovaer-melken fortsatte de å dumpe inn i øvrige meieriprodukter, men gadd rett og slett ikke å informere forbrukerne om det. At folk nå stormer til Rørosmeieriet, som ikke bruker Bovaer og heller ikke forleder forbrukerne sine, burde således ikke komme som noen overraskelse.
Etiske vurderinger
Annet enn for kommentator i landbruksavisen Nationen, Hans Bårdsgård, vel å merke. I en kronikk titulert «den skumle melken» forsøkte han å stemple alle skeptikere til stoffet som konspirasjonsteoretikere.
Til hans store overraskelse har «anti-woke-høyrenettstedet» document.no, som har kjørt flere saker på Bovaer, lagt sin elsk på det økologiske Rørosmeieriet, som ifølge Bårdsgård er den «wokeste, mest venstreorienterte melken som finnes». Sjokkerende at folk vil ha gode og rene produkter, jeg vet.
Han fortsetter med å kontre skepsisen til Bovaer med at kyrne tilknyttet Rørosmeieriet får gras som er tilsatt karboksylsyre når det ligger i silo. Karboksylsyre og Bovaer er to helt forskjellige ting, og brukes til helt forskjellige formål med helt ulike motiver, men samme det. Poenget er uansett at Bårdsgård ikke ser ut til å forstå at mange forbrukere foretrekker melk fra dyr som ikke har blitt unødvendig medisinert – attpåtil med et stoff de ikke føler seg trygge på.
Ingen liker å bli lurt, og det er heller ikke alle som gladelig vil være forsøkskaniner for et nytt landbruksparadigme som gjør bønder avhengige av å håndtere (enda flere) helseskadelige stoffer.
Det er heller ikke bare forbrukernes egen trygghet som spiller en rolle, det er også en etisk vurdering relatert til både dyrevelferd, bøndenes arbeidsmiljø, samt hvilke multinasjonale selskaper man eventuelt ønsker å belønne for det «grønne» gildet.
Selskapet med patent på Bovaer, sveitsk-nederlandske DSM-firmenich, kan i hvert fall gni seg i hendene hvis Tine meierier og MetanHUB-prosjektet får det som de vil. Det samme kan Norges Bank Investement Management, vår forvalter av Oljefondet, som er med på moroa og er største eier med fem prosent eierskap av selskapet.
Hvis man tillater seg å bli akkurat den konspiratoriske stråmannen Bårdsgård maler opp, frister det jo vitterlig å tenke at det på et eller annet punkt skal tjenes enorme pengesummer i akrobatikken mellom politisk korrekt grønnvasking og finurlige farmasøytiske løsninger. Å bli milliardær på rap og promp ville vært umulig uten klimakrisen.
You gotta respect the hustle, som barna på Tiktok sier.
Les også: Det er ingen naturlov at skolemelk inneholder alger som kan irritere tarmen. Matkulturen må endres
Bunnløs maktarroganse
Pengene kommer ikke forbrukerne til gode uansett – det eneste de står igjen med er kjøtt og melk fra Bovaer-kyr, til en litt dyrere pris. Altså et potensielt dårligere produkt.
Å ødelegge ellers gode produkter har Tine meierier for øvrig en godt dokumentert historie med allerede. Forbrukeropprøret vi hadde for et par år siden, dreide seg blant annet om hvordan det omdiskuterte stoffet karragenan fant sin vei inn i et sjenerøst antall varer som aldri har hatt behov for det tidligere – også i skolemelken som Tine pushet på landsbasis mens de ellers kjørte kampanjer om «friske og sunne barn» – til tross for at Mage-tarmforbundet og andre faglærte advarte mot stoffet.
At tilgangen på ordentlige råvarer stadig blir mindre, mens mengden ultraprosesserte varer bare øker, er et av mange nedslående tegn i tiden. Produktene i matbutikken inneholder stadig flere tilsetningsstoffer, der gamle klassikere som leverpostei eksempelvis tilsettes søppel blottet for næring kun for å drøye varen. At økonomiske hensyn hadde høyere prioritet enn sunne råvarer, matkultur og i ytterste konsekvens folkehelsen, var umulig å benekte, da som nå.
Hvilket gjorde det lett for resten av oss å klage.
Når kyrne nå får et stoff de på ingen måte har bruk for, er det vanskeligere å si imot – fordi det gjøres for klimaet – altså et ubetinget «godt» mål som helliger nærmest ethvert tenkelig middel. Å kritisere klimatiltak, selv om de stadig øker i både absurditet, omfang og ellevilt sløseri med offentlige midler, innebærer fortsatt en viss risiko for å bli stemplet som både dum og frafallen.
Som representant for begge grupper tar jeg derfor gladelig en for laget: Jeg driter i metangass fra friske kyr som beiter ute i ro og mak. La kua spise og fise i fred! Det er et klimatiltak.
Kuas evne til å omdanne uspiselig gress til noe av den aller beste, mest næringsrike, kortreiste maten vi mennesker kan få fatt i, via intrikate prosesser i vomma, er i praksis et mirakel. Kall det ekte grønn omstilling. Det er en perfekt holistisk prosess som har foregått siden tidenes morgen. Skal vi virkelig fucke opp det også? Å jo da.
For å komme en tidsriktig idé om et hypotetisk klima til unnsetning, begynner man å ødelegge det faktiske miljøet vi har rundt oss – ironisk nok helt uten respekt for naturens kretsløp. Det fremstår som et paradoks, og eksemplifiserer toppen av moderne hybris og teknologioptimistisk maktarroganse.
Det lukter sur fremtidsmelk av hele opplegget.
