Manglende evne til styring fra Kulturdepartementet

Fasaden til Kulturdepartementet og deler av Høyesterett i Grubbegata 1 i Oslo. (Foto: Ilja C. Hendel/Kultur- og likestillingsdepartementet.)
Fasaden til Kulturdepartementet og deler av Høyesterett i Grubbegata 1 i Oslo. (Foto: Ilja C. Hendel/Kultur- og likestillingsdepartementet.)
Er det noen hjemme i Kulturdepartementet, spør generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog.
Om skribenten
Kjetil Landrog er generalsekretær i Arkivforbundet. Arkivforbundet er en fagpolitisk interesseorganisasjon som jobber for å fremme bevaring og formidling av kommunale arkiver og privatarkiver.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Arkivforbundet med kritikk av Kulturdepartementet.

Storsatsingene på digitalisering av kulturarven og bruk av Digitalarkivet mangler styring fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Departementet har det overordnede ansvaret for satsingene som skjer i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, og skal følge opp disse statlige etatene.

Den store støtten som i 2019 ble gitt av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), med en lansering sammen med riksarkivar Inga Bolstad og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, har i ettertid ikke blitt fulgt godt nok opp.

Det er ikke tydelig at departementet følger opp om målsettingene blir fulgt, og hvilke krav som gjelder år for år. For eksempel at ulike typer materiale kan formidles på Digitalarkivet, særlig det som er digitalisert siden oppstarten av kulturarvdigitaliseringen i 2020.

Ingen krav

Da Nasjonalbiblioteket i 2019 fikk 87 millioner kroner i årlige driftstilskudd, var det av to grunner. Den ene var å bevare materiale for ettertiden, den andre var å gjøre kulturarven mer tilgjengelig for folk.

Annonse

På det første området har Nasjonalbiblioteket levert, selv om vi kunne vært uenige om noen prioriteringer, og oversikten mangler over hvorfor prioriteringene har blitt som de er. Men når det gjelder tilgjengeliggjøring, har det ikke vært fulgt opp.

Hovedgrunnen er nok at den jobben er henvist til de museer eller arkivinstitusjoner som har sendt sitt materiale for å bli digitalisert. Arbeidet med å klargjøre og registrere materialet i ettertid gjøres altså ikke av Nasjonalbiblioteket.

Etter at satsingen startet opp i 2020, har det heller aldri vært noen nasjonal støtteordning for forarbeid eller etterarbeid, som er minst halve jobben. Det er heller ingen klare krav fra Nasjonalbiblioteket på hva som skal skje med det digitaliserte materialet. Eksempelvis er det ingen krav om å tilgjengeliggjøre materialet på Digitalarkivet eller andre løsninger som Digitalt museum. Det er heller ingen direkte overføring av materiale som blir digitalisert, noe som kunne vært besparende.

Arkivverket fikk også midler i 2019, over noen år, til å videreutvikle Digitalarkivet: Hele 140 millioner kroner som en nasjonal fellesløsning for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiver. Dette ble solgt inn som en løsning der alt slags digitalt materiale skal kunne lagres for ettertiden, og at folk, uansett hvor de er, kan gå inn og finne det de måtte være interessert i.

Særlig når det gjelder publiseringsløsningen har det skjedd lite de siste årene. Flere kommuner, også av de største, har utsatt satsinger på egne løsninger i påvente av at Digitalarkivet kunne brukes av alle til det meste, gitt de forventninger som ble lansert.

Les også: Ble aldri spurt om å signere. Nå føler de seg misbrukt av Forfatterforeningen – igjen

Skuffende statsbudsjett

Det er i dag ikke noen krav om at disse to parallelle satsingene i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket skal fungere sammen.

Videomateriale, som det har vært særlig satset på å digitalisere i Nasjonalbiblioteket, har ikke vært mulig å publisere i Digitalarkivet. Først nå i år har Digitalarkivet fått på plass en fotoløsning, som også har vært et satsingsområde. Det har også vært overraskende at digitaliseringen av Riksarkivets landssvikerarkiv, som er av stor historisk betydning, har tatt mye ressurser fra satsingen på å digitalisere kulturarven. En slik digitalisering skulle kanskje vært finansiert på andre poster eller med Arkivverkets egne midler.

Nå har Arkivverket fått 20 millioner kroner i økte driftsmidler hvert år på Tynset til å digitalisere eget materiale – eller «digitisere», som vi vil kalle det. Da kan en forvente at løypen med landssvikearkiver ikke lenger tar midler som var påtenkt kulturarvsdigitaliseringen.

Nasjonalbiblioteket fikk 20 millioner mer i 2025 til digitalisering av kulturarven, men det er begrenset til privatarkiver, mens Arkivverket nå digitisere sitt eget materiale. Kulturarv i kommunal eller regional sektor blir ikke omfattet i satsingen på Tynset, og er heller ikke en del av satsingen i Mo i Rana. Det ville jo vært helt naturlig at når så store midler pumpes inn til Mo i Rana, så kunne også kommunalt materiale som er viktig kulturarv bli tatt vare på, slik privatarkiv skal kunne bli det.

Men utfordringen er å finne ressurser til å klargjøre materiale for digitalisering og å gjøre etterarbeidet. Det er heller ikke i årets statsbudsjett satt av en krone til det arbeidet. Det ville vært mye mer effektivt om departementet hadde satt av 20 millioner kroner til for- og etterarbeid rundt om i Norge, særlig siden tilgjengeliggjøring var et av de to områdene man skulle levere på.

Les også: Legg ned Likestillings-departementet!

Forventningene for 2025 står ikke i taket

Det virker for oss som om departementet tenker at alle midler kun bør gå til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, mens alle andre får klare seg med de ressursene de har.

Det er bra det kommer løsninger som skal gagne hele feltet, men når departementet ikke følger opp om etatene leverer som bestilt, eller har krav til hva som skal tilgjengeliggjøres, og heller ikke sikrer at Digitalarkivet behersker alle slags formater og er lett å bruke, så har ikke de statlige satsingene blitt så bra som de kunne ha blitt.

Vi vil forvente at departementet stiller krav til sine etater, men tror dessverre at departementet mangler kompetanse innen arkiv, og at arkiv er tydelig nedprioritert i forhold til bibliotek og museum. Det kan også forventes at departementet ser at oppgavene med for- og etterarbeid faktisk trenger ressurser, for å få mest ut av den store satsingen på å digitalisere og tilgjengeliggjøre kulturarven. Og at når det nå skal digitaliseres i Arkivverket, blir det også en løype for kommunal kulturarv.

Det aller viktigste er at de statlige satsingene har en synergi, ved at det som gjøres ett sted, passer med den plattformen den andre arbeider med.

For oss som er interesseorganisasjonen i feltet, virker det som om de statlige etatene har ganske stort spillerom til å tøye de forventningene en hadde til løsningene. Og at departementet ikke kan, eller vil, styre. Med dagens regjering, som i liten grad har hørt på våre innspill, og som fremstår mest opptatt av bosettingspolitikk i henholdsvis Mo i Rana og Tynset, står ikke forventningene for 2025 i taket.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU