Regjeringen sender er et viktig signal gjennom den nylig fremlagte totalberedskapsmeldingen, som viser kulturaktører hva vi kan forvente hvis en krise inntreffer på nytt.
Det har ikke bare symbolsk betydning, men viser hvor viktig rolle kultur faktisk har i kriser og krig. For det er fort gjort å glemme det. Slik Aftenposten gjorde i fjor da de på lederplass harselerte med at alle dytter sin kampsak i totalberedskapen for å få penger.
Kulturhistoriker Ole Marius Hylland i Telemarkforskning løftet også frem penger som årsak nylig i samme avis.
Vi vil trenge et mangfoldig kulturliv som forankrer oss i egen kulturell identitet for at vi som samfunn skal stå gjennom ei krise igjen.
Kultur skaper motstandskraft i seg selv
I tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var kulturen sentral i å uttrykke sorg, bearbeide traumer og skape en felles identitet.
Digitale konserter, kreative kunstprosjekter og fellesopplevelser gjennom TV-serier og filmer hjalp mange å håndtere ensomhet under pandemien.
Når kulturarv bevisst blir angrepet i terror, krig og konflikt, er det nettopp fordi den representerer identiteten til et samfunn. Bilder fra utbombede museer, minnesmerker, teatre eller boktrykkerier i Ukraina minner oss på det.
Så handler kulturberedskap også om at kunst og kultur skaper motstandskraft i seg selv. Samfunn rike på kunst og kultur gir evne til å se flere perspektiver, motvirker ekstremisme og gjør oss robuste til å stå imot forsøk på destabilisering. Kunst og kultur vil sånn sett være enda bedre egnet til å hindre krigen enn å vinne den.
Stortingsmeldingen gir en klar retning. Nå er det opp til oss i kultursektoren å realisere kunst og kultur som beredskap.
