
Ung mann, gammelt uttrykk
Det er umulig å ikke tenke på Odd Nerdrum når man møter kunsten til William Heimdal, selv om det tidligere Memorosa-medlemmet insisterer på at han aldri har vært Nerdrum-elev.
Nå har Heimdal gått lei av de strenge maleriske premissene han knesatte tidlig i sin karriere. Han løsriver seg fra disse tøylene og gjør det han selv vil på Galleri Fineart.
Med utstillingstittelen «Vulkanen» får man inntrykk av et eksplosivt langdistansehopp fra gamle trakter. Blir det nå syrlige abstrakte komposisjoner eller konseptuelt prosessmaleri?
Ut ifra bildene blir det trolig ingen av delene, men heller en fortsettelse av imponerende klassisk figurasjon med et mer personlig bakenforliggende narrativ. Enslige, avkappede hoder og føtter, og selvportrett mot dunkle bakgrunner, utført med høy håndverksmessig pondus er noe av det man kan forvente å se.
Vær vitne til et kunstnerskap som er kommet for å bli, på åpningen av Heimdals første utstilling i Oslo den 13. mars.

Byens indre organer
Forrige gang Jon Gorospes hadde soloutstilling på KB Contemporary gikk det i innrammede termo-trykk, fotograferte arkitektoniske elementer og pixelerte nærbilder av reklameskjermer. Den gang handlet det om våre stjålne blikk og oppmerksomheten vi vender mot digital reklame.
Nå er tilsynelatende byens stillestående og bevegelige komponenter i fokus. Med et velartikulert formspråk av høy produksjonsverdi er det sjeldent at Gorospe ikke metter den stilrene minimalisten.
Gorospe i møte med by-landskap kan sammenlignes med en tur til fastlegen. Pulsen blir sjekket, kriker og kroker blir undersøkt og eventuelle nevneverdige detaljer blir notert. Bytt ut menneskekroppen med arkitektoniske elementer så har du Gorospes lidenskap i et veldig forenklet nøtteskall. Trolig er det en lignende prosess som har produsert nærmest usynlige sorte silketrykk og dusige nærbidler som vises på utstillingen.
Se den selvsikre kunstnerens møysommelig utvalg på åpningen av «Flux» den 13. mars.

Vekk med skadedyrkontrollen
Overraskende nok er kakerlakken vitne til mer enn jakten etter føde og reproduksjon. Som en ubjuden gjest i mange hjem tar den del i etableringen av private hjem, familiære rutiner og byutviklingens stormende progresjon.
Kan vi få ny innsikt gjennom kakerlakkens briller? Hva registrerer den som vi ikke gjør, og har dens kortvarige livssyklus noe til felles med vår egen? Disse undringene kan være nyttig å ta med seg i Jacky Jaan-Yuan Kuos utstilling på Billedkunstnerne i Oslo.
Med beherskede installasjoner og overraskende vendinger innad i dem, synes vi Kuo fremstår som et merkverdig kunstnerskap i utvikling, med en voksen konseptuell pondus. Nå har nye installasjonene etablert seg i alle rommene BO har å by på, med imitasjoner av bebodde rom, alter-lignende skulpturer og obskur symbolikk.
Kle deg i kakerlakkens gudsjammerlige drakt og bli med på en utstilling som sannsynligvis åpner med et brak!

Stort kunstnerskap til Oslo
I fire tiår har hun samlet på historiske overflater fra Asia og Midtøsten, der enkelte flater er datert tilbake til det niende århundre. Som en italiener fra den vestlige verden kan det å samle på historisk materiale minne om en kolonistisk tilnærming, blind for det problematiske i å ta kulturarv fra andre land.
Isabella Ducrots praksis springer neppe ut fra en ondsinnet, metodisk innsamling, men heller en genuin omsorg for etterlatte tekstiler og papirer. Etter å lenge ha vært ekskludert fra den vestlige kunstforståelsen, er de nå bearbeidet med den italienske kunstnerens blyantstreker og penselstrøk.
Med tidligere utstillinger i New York, Cologne og London, inntar hun nå Oslo-galleriet Standard med knipper fra den østlige verden, bemalt med Ducrots strøk. Ekspressive stilleben av krukker og tekanner, intime figurative scener og ubestemmelige repetisjoner av mønstringer på krakelerte overflater, danderer veggene og kler seg med Standards karamellfargede gulv.
Utstillingen åpner på Standard 14. mars 19.00.