Elevene er for mye på skjerm i skolen. La dem heller strikke

La oss gjeninnføre aktiviteter som kunststrikk i undervisningen. Det kan fremme en mer håndgripelig forståelse av fag som matematikk, skriver Elle Nora Løken (Foto: Kyrre Lien/NTB.)
La oss gjeninnføre aktiviteter som kunststrikk i undervisningen. Det kan fremme en mer håndgripelig forståelse av fag som matematikk, skriver Elle Nora Løken (Foto: Kyrre Lien/NTB.)
Vi trenger en mer praktisk skole. Hvorfor ikke starte med strikking, spør Elle Nora Løken.
Om skribenten
Elle Nora Løken er lærerstudent.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Forslag om en mer praktisk og strikkeglad skole.

I en tid der digitalisering preger hverdagen vår, har norske myndigheter begynt å stille spørsmål ved den omfattende skjermbruken i skolen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) har uttrykt bekymring over elevenes skjermtid og understreket behovet for å redusere forstyrrende elementer i klasserommet.

Samtidig har regjeringen lansert initiativer for å gjøre skolen mer praktisk og variert, med mål om å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte.

Denne utviklingen åpner for en viktig debatt: Hvordan kan vi balansere bruken av teknologi med behovet for praktiske læringsmetoder? Er det på tide å gjeninnføre aktiviteter som kunststrikk i undervisningen for å fremme en mer håndgripelig forståelse av fag som matematikk?

Annonse

Les også: Skolen har mye av skylden for at unge leser mindre enn før. På tide å gjeninnføre romaner på pensum

Fra skjerm til strikk

Ved å integrere kunstneriske aktiviteter som strikking i matematikkundervisningen kan elever oppleve matematiske konsepter som mønstre, symmetri og geometri på en konkret måte.

Dette kan ikke bare øke forståelsen, men også gjøre læringen mer engasjerende. Som Rudolf Steiner uttrykte det: «I dag er det bare noen få som forstår hvor mye det å kunne strikke kan bidra til sunn tenkning og sunn logikk».

Videre fremhever forskning at tverrfaglige tilnærminger, der praktiske og estetiske fag kombineres med teoretiske, kan fremme kreativitet og kritisk tenkning. Dette støttes av regjeringens stortingsmelding om en mer praktisk skole, som understreker viktigheten av å integrere praktiske undervisningsmetoder for å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte.

Det er derfor essensielt at vi revurderer den nåværende vektleggingen av digital teknologi i skolen og utforsker hvordan praktiske aktiviteter kan integreres i undervisningen. Dette vil ikke bare gi en mer variert læringsopplevelse, men også forberede elevene på en verden der kreativitet og praktiske ferdigheter verdsettes høyt.

La oss derfor ta skrittet fra skjerm til strikk og skape en skolehverdag der praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap går hånd i hånd.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar