Generasjon Z lever ikke for å jobbe. Det er ikke så rart

Om verden som vi kjenner den, er i ferd med å kollapse, så har man ikke lyst til å jobbe overtid og dedikere 20-årene sine til å maksimere profitt for arbeidsgiveren sin, skriver Emil Belgau. (Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Om verden som vi kjenner den, er i ferd med å kollapse, så har man ikke lyst til å jobbe overtid og dedikere 20-årene sine til å maksimere profitt for arbeidsgiveren sin, skriver Emil Belgau. (Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Anklagene mot oss er ikke nye, men det er likevel noe annerledes med vår generasjon. Vi tror rett og slett ikke på fremtiden, skriver Emil Belgau.
Om skribenten
Emil Belgau er skribent og tilhører Generasjon Z.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Generasjon Z for passet sitt påskrevet i arbeidslivet.

To av tre bedriftsledere mener at Generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner, viser en undersøkelse gjort av NHO.

Et betydelig antall mener i tillegg at vi er mer opptatt av fleksibilitet og fritid, og har lavere arbeidsmoral. Hva skyldes egentlig det?

Dette er ikke nye anklager. Hver generasjon har blitt anklaget for ikke å være gode nok på å prestere innen for rammene foreldregenerasjonen har satt. Vi kan bare tenke oss hva som må ha blitt sagt om 68-erne som forlot familiebedriften og studiene for å gro ut håret og se Jimi Hendrix på Woodstock.

Men det er noe som er nytt med vår generasjon. Tiden vi vokser opp i, er annerledes.

Annonse

Les også: Norge skal ha ytringsfrihet, sier Grunnloven. Det driter regjeringen i

Generasjon Z går fra krise til krise

Nyhetsbildet de siste månedene bekrefter noe vi har blitt fortalt lenge: Verden er et farlig sted og det går mot mørkere tider.

Jeg begynte å bli bevisst på nyheter og verdenshendelser rundt 2016. Det første nyhetsåret jeg husker godt, var da Trump ble valgt som president i USA, og britene forlot EU. Tiden var inne for nasjonalisme og egenrådighet.

I årene som fulgte, ble klimakrisen satt høyere på dagsorden enn noensinne. FNs klimapanel sa tydelig ifra om at den totale katastrofen var nært forestående om ikke vi sluttet med fossil energi. Så kom pandemien, og vi ofret viktige formative år for å beskytte de syke og de gamle.

Under to uker etter at alle smitteverntiltakene ble fjernet, brøt det ut krig i Europa i en skala vi ikke hadde sett siden 40-tallet. MDG-politiker Eivind Trædal oppsummerte det godt da han sa at det var «kjipt å gå fra å hamstre munnbind til å hamstre jodtabletter».

Og samtidig som det siste tiåret ble fylt av det dystreste nyhetsbildet vi har sett siden den kalde krigen, har vi fått et mye nærere forhold til media. Nyheter om krig, klimakrise og autoritære krefter har blitt med oss inn på soverommet, og lyser opp ansiktet vårt fra bare noen centimeters avstand.

Les også: Høyre vil ha slutt på offentlig «sløsing». Får støtte fra Rødt

Verdsetter frihet, fritid og fleksibilitet

Vi har blitt fortalt siden tenårene at vi er den første generasjonen siden krigen som ikke kan regne med å få det bedre enn foreldrene våre.

Jeg vet ikke helt om jeg tror på at vi har så mye dårligere arbeidsmoral enn foreldrene våre. Men om det stemmer, tror jeg vi gjør lurt i å se det i lys av at vår generasjon rett og slett ikke tror på fremtiden i samme grad.

Den tendensen har blant annet blitt dokumentert i den årlige Ung-rapporten til Opinion. 52 prosent av de unge ser pessimistisk på fremtiden, mens kun 11 prosent er optimister.

Og dersom verden som vi kjenner den, virkelig er i ferd med å kollapse, så har man ikke lyst til å jobbe overtid og dedikere 20-årene sine til å maksimere profitt for arbeidsgiveren sin.

Da verdsetter man frihet, fritid og fleksibilitet enda mer. Man velger heller å jobbe for å leve enn å leve for å jobbe. Det er kanskje ikke så dumt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar