I et intervju med journalist Yama Wolasmal, programmet «Yama utfordrer», ble Ervin Kohn, tidligere leder for Det mosaiske trossamfunn, nærmest klynget fast i sine synspunkter om Israel, uten rom for nyanser eller refleksjon.
I jakten på et kontroversielt svar virker det som om NRK gikk fra å være en nøytral formidler til å bli en motstander i en intens medieduell – og spørsmålet er om det bidrar til en mer informert samtale, eller bare skaper støy.
Les også: Vant Oscar for beste dokumentar. Nå anklages Israel for å hevne seg med tortur
Komplekse og sensitive temaer
Å stille utfordrende spørsmål er essensielt i et samfunn preget av dype splittelser, men det er også nødvendig å kritisk vurdere hvordan disse spørsmålene stilles, og hvordan balansen mellom å opplyse og provosere håndteres.
I dette tilfellet fremstår Wolasmal mer som en antagonist fremfor en objektiv samtalepartner. Det ble tydelig gjennom det gjentatte presset på Kohn om hans syn på krigen mellom Israel og Hamas, der flere av hans svar ble møtt av spørsmål med argumentativ undertone som antydet at han alene skulle rettferdiggjøre handlingene til Israel i et moralsk vakuum.
I en diskusjon som omhandler så komplekse og sensitive temaer, er det viktig at journalister forstår at man ikke nødvendigvis får et klarere bilde av virkeligheten gjennom å tvinge en gjest til å forsvare sitt ståsted med stadig mer intensive spørsmål. Dette er en teknikk som minner mer om et avhør fremfor et intervju.
Til tross for at Kohn uttrykte bekymring for at mange israelere og jøder blir stilt til ansvar for Israels handlinger og at den tenkemåten bidrar til å bygge opp under jødehatet, var det likevel dette Kohn ble utsatt for i beste sendetid.
Les også: Ervin Kohn mener det er antisemittisk å kalle Israels krig for «folkemord»
Yama Wolasmal bidrar til polarisering
Kohn er en stemme fra et jødisk samfunn som har opplevd og fortsatt møter antisemittisme, noe som bør tas på alvor. Istedenfor å gi ham rom til å forklare hvordan han som individ og representant for sitt samfunn opplever de økende truslene i dagens Norge, ble han konstant utfordret til å svare på spørsmål som satt ham i en posisjon der han måtte legitimere eller fordømme handlinger på vegne av staten Israel.
Da Kohn forklarte at han måtte leve med politibeskyttelse, spurte ikke Wolasmal da «hvorfor trenger du det»? Selv om intervjuet har som overskrift at det skulle omhandle jødehat, ble samtalen styrt i en helt annen retning og de kritiske spørsmålene om antisemittisme ble konsekvent unngått.
Ikke bare ble Kohn møtt med et helt andre samtaleemner enn det han virket forberedt på, men han ble også møtt med påstander om hans egen karakter som han ikke hadde kjennskap til. Ingen politiker ville ha godtatt et slikt intervju. God presseskikk ville vært å gi innsyn i påstandene og spørsmålene i forkant slik at Kohn hadde de riktige forventningene og forutsetningene.
Journalistikk skal være et redskap for å få og gi dypere forståelse, snarere enn å bygge opp under en polariserende konflikt. NRK har en viktig rolle i å utfordre sine intervjuobjekter, men i dette tilfellet virker det som grensen for en respektfull og nyansert diskusjon ble overskredet. Det er kontraproduktivt og bidrar ikke til å opplyse debatten.
Avslutningsvis vil jeg minne om en av de mest markante setningene i «Vær varsom»-plakaten, som har stått uendret siden 1936, som lyder: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!».