Er det noen som husker Attac? Organisasjonen som i mai 2001 proklamerte at en «annen verden er mulig». En verden med mindre globalisering, mindre marked og mindre handel.
Heldigvis fikk Attac liten innflytelse. I stedet ble verden dominert av en markedsvennlig politikk som bidro til en sterk reduksjon i global fattigdom.
24 år senere er Donald Trump i ferd med å bevise at en annen verden i aller høyeste grad er mulig. En verden med mindre markedsliberalisme, høyere toller og mer proteksjonisme. Og resten av verden er i ferd med å oppdage hvilket mareritt denne «andre verden» er.
Les også: Trumps kritikere har rett. Dette er ikke normal politikk
Markedet er bedre enn alternativene
En utfordring for de av oss som tilhører den liberale idétradisjonen, og som har argumentert for en globaliseringsvennlig politikk, er at man da også får ansvaret for problemene.
Å henvise til Margaret Thatchers «there is no alternative» har begrenset effekt, selv om alternativene til markedsøkonomi sjelden har vist seg å fungere bedre.
Få vil argumentere for at markedsøkonomien fungerer perfekt. Poenget er at markedsløsninger er bedre enn alternativene – i de fleste tilfeller. Men å forsvare status quo gjør at man ofte kommer på defensiven, og de siste årene har vært utfordrende for globaliseringsoptimistene. Mange av oss har heller ikke gjort en god nok jobb med å skape oppslutning om de verdiene som har bidratt til økt velstand og sosial fremgang.
Om ikke annet bidrar Trump til å vise nettopp hvorfor det bestående er å foretrekke. Det er dypt menneskelig å ta ting for gitt: vi skjønner ikke hva vi har, før vi mister det. Nordahl Griegs dikt 17. mai 1940 beskrev fenomenet på poetisk vis: «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er». Uten sammenligning for øvrig: I disse dager er verden i ferd med å oppdage betydningen av globalisering og økonomisk samarbeid.
Bare se på kaoset på børsene.
Trump forsøker å reversere globaliseringens velsignelser gjennom økte toller og sterkere proteksjonisme. Han har skapt stor usikkerhet i Nato om hvorvidt allierte kan stole på USA.
I en handelskrig taper alle. Nå er det i skrivende øyeblikk uklart hvilken handelspolitikk Trump til slutt forfølger. Onsdag kveld annonserte han en 90 dagers utsettelse av «gjengjeldelsestollen». Ikke fordi Trump har sluttet å tro på proteksjonisme, men fordi reaksjonene i markedet trolig har skremt Trump til en foreløpig retrett.
En grunn til at Trump er tilhenger av toll, kan være at det er en katalysator for korrupsjon. Med omfattende proteksjonisme kan Trump være med på å avgjøre hvilke selskaper som skal få unntak, og hvilke som ikke skal få det.
Jo flere lover, reguleringer, subsidier og statlige tiltak, jo større muligheter for korrupsjon og maktmisbruk. Nettopp derfor er begrensede statlig inngripen i seg selv et bolverk mot korrupsjon.
Les også: Norge skal ha ytringsfrihet, sier Grunnloven. Det driter regjeringen i
Absurd begrunnelse
Markedsøkonomien bygger hovedsakelig på to prinsipper 1) Frivillige økonomiske transaksjoner 2) Avtaler er til for å holdes (Pacta sunt servanda).
Det revolusjonerende ved en slik tilnærming er at alle transaksjoner i utgangspunktet er frivillige. Begge parter vil se seg mer tjent med å inngå en avtale enn ikke å gjøre det. Det gjelder også i de tilfeller hvor en av partene tjener mer enn den andre. I en større historisk kontekst tilhører dette unntakene; regelen har snarere vært at mennesker har vært underlagt tvang, trusler og tyranni.
Det er ikke overraskende at frihandel har bidratt til enorm velstandsvekst. Handel bidrar til å frigjøre mennesker fra sine geografiske begrensninger. Handel er årsaken til at nasjoner som Hongkong og Singapore – som ikke har naturressurser – har blitt rike.
Markedsøkonomi fordrer konkurranse. Velfungerende konkurranse har, i tråd med Adam Smiths innsikter, en positiv sosial effekt, ettersom produsenter må tilstrebe lavest mulig pris og god nok kvalitet for at konsumentene skal velge deres produkt. Det er derfor økonomer, fra Adam Smith via David Ricardo til dagens fagfolk, i så stor grad argumenterer for frihandel heller enn proteksjonisme.
Ikke fordi handel alltid er positivt for alle grupper i alle tilfeller. Det finnes større områder både i USA og Europa med forlatt industri og arbeidsledighet som et testament på det motsatte.
Men som nevnt: Argumentet er ikke at markedsøkonomien og frihandelen er perfekt. Poenget er at det er bedre enn alternativene, og dermed et overlegent system med tanke på å skape økonomisk velstand. Og selv om det finnes områder og grupper i USA som utvilsomt har tapt på handel og automatisering, så har det store flertallet av amerikanerne fått det betydelig bedre som følge av markedsvennlig politikk. Dette er en politikk som USA selv har vært drivkraft for de siste 80 årene.
Men nå er det slutt.
Trump står i fare for å ødelegge de store sosiale fremskrittene globaliseringen har medført. Og det er simpelthen absurd å høre begrunnelsen. På den såkalte frigjøringsdagen hevdet Trump blant annet at Kambodsja (!) har utnyttet USA. Det viser hvor lite dette handler om økonomisk fornuft.
Vi vet ikke hvor Trumps handelspolitikk ender. Men det vi vet er at Trumps oppskrift for «en annen verden» er oppskriften på økonomisk vanvidd. Politikken var en dårlig idé for 24 år siden. Og det er en dårlig idé i dag.
