Påsken 2025 vil ikke huskes for den gode påskekrimen vi leste, men for jusprofessor Benedikte Høgbergs Facebook-føljetong «Demokrati og rettsstat i Norge».
I syv lange og informative statuser delte Høgberg av sin kunnskap for å advare om svakheter i det norske systemet. Av disse syv tekstene er det særlig nummer to som sperret opp øynene til frihets- og demokratiglade nordmenn.
Høgberg advarte mot regjeringens forslag til ny lov om «arbeidskraftberedskap» allerede for et år siden, i Morgenbladet-kronikken «Å tvinge folk til arbeid kan koste mer enn det smaker». Men da var det få som lyttet.
Kanskje var ikke advarselen dramatisk nok. Men dette er i høyeste grad dramatisk. Høgberg mener loven bryter med Grunnlovens prinsipp om at Stortinget er lovgivende makt. Den gir nemlig regjeringen mulighet til å sette til side alt eksisterende lovverk i en krisesituasjon. Hvem bestemmer når det er krise? Regjeringen selv.
Det mangler altså kontrollmekanismer som kan stoppe en fremtidig despot fra å utnytte en reell eller fabrikkert krise til å avvikle demokratiet, slik Hitler gjorde i Tyskland i 1933.
I påsken fikk pipen en annen lyd. Faktisk hadde Høgbergs Facebook-advarsel om rettsstaten så stor suksess at den mangler sidestykke. Dette er historien om hvordan en engasjert dame kan ha reddet demokratiet i Norge.
Les også: Subjekt mener: Ungarn forbyr pride. Det bør fyre opp alle som elsker frihet
Hva driver de med på Stortinget egentlig?
Om du ikke har lest de syv statusene til Høgberg, oppfordres du til å gjøre det rett etter denne lederen er slutt. Vi har ikke plass til å nevne alt, men kort sagt advarer professor mot:
- En økende grad av innblanding fra politiske aktører (spesielt regjeringsadvokaten) i straffesaker.
- Regjerings nye forslag til kriselov, kalt sivilbeskyttelsesloven. (Det er denne hun nå har fått stukket kjepper i hjulene for. Vi kommer tilbake til det.)
- Manglende lærdom av feilene som ble gjort under forrige krise, nemlig koronapandemien.
- Nærmest fravær av muligheter for å stille politikere til ansvar for feil og lovbrudd, mens det overhodet ikke mangler på muligheter for å stille folket til ansvar for det samme.
- At dommere i Norge utnevnes av regjeringen, ikke et uavhengig organ – samt at det er for lett å avsette dommere gjennom drittpakker i mediene og press, slik hun mener skjedde med høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy.
- At det mangler reaksjonsmuligheter hvis regjeringen og staten velger å ignorere dommer fra rettsvesenet, slik Trump nå gjør i USA og som staten først gjorde i Fosen-saken.
Det er først og fremst status nummer to, om «Sivilbeskyttelsesloven», som har vakt oppsikt. Med hele 679 delinger på Facebook og en spin off–kronikk i Nettavisen har den virkelig fått hjulene til å rulle i pressen og kritiske røster på sosiale medier og i podkastlandskapet.
Plutselig var en rekke politiske kommentatorer, lederredaksjoner i store aviser, Kjetil Rolness og Wolfgang Wee på ballen. Da skjer det ting. Nå varsler plutselig Senterpartiet (SP), Kristelig folkeparti (KRF) og Fremskrittspartiet (FRP) at de snur.
Opprinnelig var det kun Venstre, Rødt, MDG og Pasientfokus som stemte imot. Ja, for denne loven hadde faktisk gått igjennom første voteringsrunde på Stortinget. Det er svært uvanlig at den da stoppes før runde nummer to.
Og hvorfor skjer det nå? SP hadde til og med vært med på å utforme loven mens de satt i regjering og hadde justisministeren, ved Emilie Enger Mehl. Enten har SP, FRP og KRF ikke skjønt hva de har stemt for, eller så snur de kun av frykt for å miste velgere med demokratisk sinnelag. Begge deler er ille.
Les også: Subjekt mener: Landets mektigste må tåle sinte folk som roper
En inspirerende innsats
Hva skjer nå? Stortinget utsetter behandling av omstridt kriselov. Den blir nok vedtatt til slutt, men med flere sikkerhetsventiler. Forhåpentlig endres den slik at det er Stortinget og ikke regjeringen selv som avgjør når vi er i en krise som utløser ekstraordinære fullmakter, og at definisjonen av krise endres fra dagens vage formuleringer til en krystallklar definisjon som ikke gir mulighet for misbruk.
For hvis regjeringen skal ha mulighet til å beordre alle voksne i riket til å jobbe for seg, så må begrunnelsen være god. Å sende en kritisk journalist til å så poteter eller en brysom dommer til å skrubbe dekket på krigsskip er slikt regjeringen med denne loven kunne gjort – uten å måtte begrunne det ytterligere enn ordet «krise». For å sette det på spissen.
Ironisk nok ble Ukraina-krigen brukt som begrunnelse for å få loven gjennom nå. Til tross for at Ukraina har hatt en fungerende nasjonalforsamling under hele krigen. Hvorfor skal da ikke Stortinget fortsette hvis de har mulighet i en krise? Som Høgberg skriver: «Dette er helt nytt i norsk lovgivning».
I denne saken er det mye å lære og la seg inspirere av. Media våknet sent. Avisene bør følge mer med på maktspillet på Stortinget enn på hva som ble sagt i siste episode av realityen «Spillet». Politikeren må begynne å sette seg inn i lovene de behandler. Og akademikere bør la seg inspirere av eksempelet Høgberg satt.
Jusprofessorens aktivisme bar frukter. Det viser makten én enkeltperson kan ha. Ukens sjampis går til Benedikte Høgberg.
