Attentatet på Charlie Kirk må fordømmes.
«Men», fortsetter Magnus Marsdal i sin nye video publisert på sosiale medier.
Og så tar det helt av.
I videoen sammenligner han for eksempel den nylig drepte 31-åringen med Anders Behring Breivik – en norsk favoritt å trekke frem blant assosiasjonsanklagerne.
Dette gjør Marsdal altså få dager etter at Charlie Kirk blir drept av en ekstremist som selvfølgelig minner mye mer om Breivik i sin stil.
Det tar seg bare ikke ut. Fordi man lurer på om sympatiene ligger nærmere drapsmannen enn drapsofferet.
«Hvorfor er Danby Choi så opptatt av å retusjere Charlie Kirk som en anstendig eller vanlig konservativ», spør Magnus Marsdal videre.
At han engang våger å snakke om retusjering.
Men selvfølgelig var Charlie Kirk både anstendig og vanlig konservativ, sett opp mot ekstremisten som drepte ham.
At Magnus Marsdal er så opptatt av graden av Charlie Kirks konservatisme, i dagene etter at han blir skutt og drept, sier jo noe om perspektivet.
Les også: Han kunne blitt president. I går ble han en martyr
Null stil
Som eksempel på sammenligningen, bruker Magnus Marsdal et sitat fra Charlie Kirk, der den kristenkonservative aktivisten påstår at wokisme, marxisme og islamisme truer den amerikanske måten å leve på.
Kirk mente nemlig noe nokså vanlig, som at islamisme var en trussel mot vestlige verdier. Og at marxisme var det, da – det som kanskje trigget den tidligere Rød ungdom-lederen Magnus Marsdal i denne omgang.
Begge deler er dog fullstendig legitimt å mene.
Statistikken er krystallklar. I Norge øker homohatet – og et konservativt syn på kvinner, for eksempel – helt i takt med innvandringen fra Midtøsten.
Og vet du hva? Det er helt greit. Det er trosfrihet i Norge. De skal få lov til å ha et konservativt homo- og kvinnesyn, spør du meg.
Men at de som ønsker seg en liberal innvandringspolitikk, bidrar til å spre muslimsk tankegods, det må det faktisk gå an å mene, uten å etterpå skulle bli beskyldt for å være Anders Behring Breivik lik.
I hvert fall i dagene etter å selv ha blitt drept av ekstremistene.
Hvor blir det av omtanken?
Marsdals urettferdige gjengivelser kan kun bidra til å gjøre venstrefløyen stadig mindre attraktiv.
For jeg kan ikke forstå hvordan fordømmelse av de nylig drepte, er noe særlig respektabelt, eller resonnerende blant nordmenn og amerikanere.
Og så er det jo det med at man fremstår ganske banal når man trekker linjene mellom Breivik og Kirk. At det er utøveren av politisk vold, og ikke offeret for den, som slipper unna Breivik-sammenligningen. Dummere blir det jo nesten ikke.
Les også: Hør Magnus Marsdal i Subjekt-podkasten Etikk og estetikk
Null redelighet
Islamkritikk er ikke en uungåelig ferd mot massedrap, like lite som at koranen uungåelig fører til massedrap. Så la oss løfte oss ut av denne grøften, vær så snill.
For å umiddelbart koble islamkritikk til Anders Behring Breivik, et par dager etter at nettopp Charlie Kirk blir drept for sine politiske meninger, det er ikke bare å forstå situasjonen helt på hodet, det krever aktiv manipulasjon, noe Manifest media gjør i sin nye video.
Åpningssekvensen er for eksempel et klipp av Charlie Kirk som sier «transgender garbage!», etterfulgt av et klipp av undertegnede som sier Kirk var «forbilledlig». Begge deler med absurde lydeffekter, og som Magnus Marsdal lander med spørsmålet: «Hva er det du holder på med, Danby Choi?».
Vel, jeg var på Debatten og forsvarte folks rett til å ytre sine politiske meninger uten å skulle bøte med livet for det.
Mer relevant er det nok å spørre hva Magnus Marsdal holder på med.
Jeg kunne gjort det samme selv. Men jeg ville vært flau over å legge skylden for millioner av liv på Magnus Marsdal, helt enkelt fordi han har sitater som overlapper med Lenin sine.
Likevel er det slik Marsdal argumenterer, når han velger seg en enkel setning som finnes både i Breiviks ordrrike manifest og i Kirks ordrike debattvirksomhet.
Denne metoden, kjent som «guilt-by-association», har beklageligvis utbredt seg massivt de siste årene. Dessverre er det profesjonelle kanaler, som Manifest media, som nå står for det.
Jeg er sikker på at alle mennesker i hele verden har sagt noe, som en eller annen diktator har sagt ordrett, en gang før dem. I hvert fall Magnus Marsdal. Men å koble løsrevne sitater opp mot massemord og drap, er mer selvrettferdig og uredelig enn det bidrar til opplyste samtaler.
Alternativet er å møte argumenter med motargumenter. Men er det for mye å forvente av en stiftelse som sprer politisk aktivisme under dekke av å være en slags mediekanal?
Det er i utgangspunktet helt OK, og det kan produseres godt innhold utenfor de redaktørstyrte mediene også. Men Manifest media er en politisk stiftelse som minner mer om manifester enn om medier. Og den manglende etterretteligheten, som man tillater seg i større grad blant aktivistene enn blant journalistene, er påfallende i hans nyeste video.
Det er mildt sagt sjokkerende.
Les også: Skadefryden over Charlie Kirks død er et dystert tegn på amerikansk forfall
Rent søppel
Både Kirk og undertegnede blir tatt noe voldsomt ut av våre kontekster for å passe inn i Manifest medias drømmescenario.
Charlie Kirk snakker i sitt opprinnelige klipp langt og lenge om hvordan amerikanske og kristne verdier er under angrep. Ytringsfrihet, familie og en romantisk fremstilling av å gifte seg, kjøpe hus, ha barn. Han tegner et bilde av et enkelt, men fredfullt liv med lave krimstatistikker, høy tillit og skoler der de læres opp i kristne verdier, og ikke «gay, lesbian, transgender garbage», som helt åpenbart er en kritikk av nymotens LHBT-ideologi, og ikke en påstand om at transpersoner og homofile i seg selv var «søppel», slik Marsdals video gir inntrykk av.
«Transgender garbage» viser til Kirks forståelse av transideologi, som han kaller for søppel. Dette er mer moderat ordbruk om ideologi han ikke liker, enn hvordan Magnus Marsdal omtaler kapitalismen.
Spissformulert? Ja. Men det er likefullt en helt legitim overbevisning å ha.
Alle som har fulgt transdebatten, har også fått med seg at det ikke er helt enkelt å holde seg saklig i den debatten, der man omtales som ondsindige over en lav sko.
Kirks poeng var uansett at han ikke ønsket seg barneskolelærere som oppdrar barn til å tro at de kan velge sitt eget kjønn, og attpåtil holde det hemmelig for foreldrene. Slemt? Ja vel. Men hvor mye veier dette liksom «ekstreme» livssynet egentlig opp for at fyren ble skutt og drept? Det er faktisk dette som et bakteppet, når Magnus Marsdals nye video starter.
Charlie Kirk og hans meningsfeller var opprørt over en ideologi som åpnet for at biologiske gutter får dominere i ungdoms- og skoleidretten. En ideologi som åpnet for at et utall tenåringsjenter fikk utført livsforandrende kjønnsoperasjoner og -behandling, som testosteronbehandling og fjerning av puppene, som mange senere angret dypt på. Dette er svært utbredt å mene, og hverken ekstremt eller nevneverdig elegant å trekke frem i dagene etter Kirk blir skutt og drept for sine meninger. Etter flere år med debatt om dette temaet, med steile fronter og anklager om å ønske transpersoner drept, så har han i ett intervju omtalt ideologien som «lesbian, gay and transgender garbage». Nå florerer dette liksom som bevis på hvor fæl Kirk var. I dagene etter han blir skutt.
Dette tosekundersklippet brukes riktignok i denne videoen for å bevise hvor fæl jeg er. Det går nemlig over til et klipp fra Debatten, hvor jeg sier om Charlie Kirk at han ikke bare var en politiker, men en forbilledlig politiker. Jeg gikk raskt over til begrunnelsen: «Hvis man ser forbi uenighetene», altså tok jeg forbeholdet, «så er han ikke bare en politiker, men en forbilledlig politiker, fordi han reiste rundt og møtte folk han var uenig med – i øyehøyde».
Charlie Kirk var forbilledlig gjennom å møte opp på campuser, til tross for både risiko og at han stilte på bortebane. Han møtte uenige folk for meningsutveksling, og slik ble de begge rikere på hverandres perspektiver. Flere ganger repeterte jeg at det var forbilledlig å gjøre, på tross av både min og andres politiske uenighet med ham. Fordi politikere gjerne må møte sine meningsmotstandere oftere, og fordi det er det motsatte av å forme politikk vanlige folk ikke skjønner eller bryr seg om.
Mitt poeng, som jeg fortsatt står for, og som ikke har noen plass i en politisk venstre-høyre-akse, men som er et universelt forsvar av samtaler, menneskemøter og fysisk politikervirksomhet, har både Magnus Marsdal og Gaute Skjervø gjengitt svært feilaktig, til tross for at jeg repeterer forbeholdet de kritiserer meg for – gjentatte ganger, vel vitende om at dette var noe folk kunne ta ut av sin kontekst.
Men uredeligheten har visst ingen grenser.
Les også: En ukrainsk flyktning blir brutalt drept på trikken. TV 2s vinkling er knapt til å tro
En synder
Noe av det mest appellerende med Kristendommen, og som jeg tror er grunnen til at mange finner ly hos Jesus, om dagen, er religionens overbevisning om at vi alle er feilbarlige syndere.
Det er her Kristendommen har minst til felles med nymotens woke-ideologi, har jeg tidligere uttalt, fordi wokismen krever av mennesker å være helt perfekte.
Også Magnus Marsdal forventer av Charlie Kirk å være perfekt. Det gjør seg spesielt tydelig når Marsdal i dagene etter drapet på Kirk trekker frem noen bagatellmessige podkastuttalelser som åpenbart var sagt i affekt, eller under uformelle stemninger, som Magnus Marsdal når har lagt alvorlig nyhetsmusikk oppå.
Charlie Kirk møtte hundretusener, ansikt til ansikt, gjennom sitt virke, og de aller fleste av gangene var det radikale studenter han hadde foran seg. De ropte etter ham, de kastet ting på ham, og til slutt ble han skutt av en av dem.
Og da går det faktisk an, som menneske, å ta noen av de mest opphetede uttalelsene til Charlie Kirk i kvota for «ting man sier i opphetede situasjoner», eller i kvota for «husk å se denne uttalelsen i sin opprinnelige kontekst og stemning, for hvis ikke høres det litt rart ut».
En perfekt retoriker og politisk leder havner selvfølgelig ikke i slike feller. Derfor finnes det heller ingen retoriker og politiker som med slik CV. For det forekommer faktisk absolutt alle, og særlig 31 år gamle, campusturnerende aktivister som hver gang blir filmet fra minst 100 ulike vinkler av gangen. Poenget mitt er at det er lavthengende frukt å da ta disse klippene ut av sin kontekst for liksom å skulle representere fyrens verdenssyn.
Husk, igjen, at fyren ennå ikke engang er blitt begravet.
Til tross for rikelig med dokumentasjon, må man altså aktivt manipulere (gjennom å legge på musikk, ta ut av kontekst, og så videre) for å gjøre Charlie Kirk virkelig ond. Hans hovedbudskap er nok disse narrativmakernes verste fiende.
Charlie Kirk var ikke perfekt. Han trodde på Jesus. Altså repeterte Charlie Kirk – mange ganger – at han var en synder.
Men han oppfordret folk til å prøve å leve som om de hele tiden ble overvåket av Gud.
Andre tror rett og slett at de er Gud.
For eksempel når de vil straffe andre etter eget forgodtbefinnende.
Les også: Tidenes dårligste valgkamp?
Not a fan of democracy
Det kanskje mest uredelige i Marsdals video, er når han trekker frem enda et kort, kontekstløst klipp hvor Kirk sier «I’m not a fan of democracy». Det etterlater helt åpenbart et inntrykk av Kirk som en anti-demokratisk fascist eller lignende.
Ingen som faktisk går inn og hører på fullengdere av Kirk, det være seg monologer eller dialoger, vil komme ut med et inntrykk av en ravende ekstremist, slik klippene kan gi inntrykk av.
For eksempel er samtalen der Marsdal selektivt velger ut «I’m not a fan of democracy», en lang, rolig og reflektert samtale om amerikansk historie og politikk, hvor overordnet tema er hvordan nasjonen kan leges («heal»), og legge bak seg de sterke motsetningene.
Et av Kirks svar er i tråd med et tradisjonelt konservativ synspunkt, nemlig at den føderale staten skal ha minimal innflytelse, og at hver enkelt stat skal ha mye større råderett over eget område. Det er en konstruktiv løsning, iallfall er det helt legitimt å mene.
En annen av Kirks offentlige debatter kan utdype forståelse for hva han egentlig mener med demokratikritikken, for dem som faktisk er interessert i å forstå ham, mer enn å slå politisk mynt på hans død.
Han henviser nemlig til forskjellen på et rent demokratisk system og en konstitusjonell republikk. Kirk viser til demokrati som et rent majoritetsstyre («majoritarianism»), og som han mener kan føre til et mobbstyre.
Dette er et syn på demokrati som har fotfeste også i Norge, og som vi har et vakkert, norsk ord for, nemlig «flertallstyranni». Dette synet på demokrati er også utbredt i Norge, for eksempel i Venstre, og blant de største demokratiteoretikerne, der man hegner om demokratiet som en institusjon der også minoritetene skal ha rettigheter, og ikke bli utsatt for såkalt flertallstyranni.
Faktisk så vil mange, meg inkludert, si at gode vestlige samfunn ikke først og fremst kjennetegnes av at flertallet bestemmer (demokrati), men av liberalismen – altså ens rett til å ikke bli fullstendig overkjørt av mobben.
Marsdal er igjen eksepsjonelt uredelig når han fremstiller Charlie Kirk som en slags fascist gjennom å trekke frem dette sitatet ensomt. Kirks første eksempel i det videre resonnementet er nemlig hvordan en slik styreform ville kunne innføre slaveri for svarte, kun ved en flertallsavgjørelse.
Kirk fremmer derfor den konstitusjonelle republikken eksplisitt ved at den kan imøtegå en slik forkastelig avgjørelse fra majoriteten, gjennom en konstitusjonell prosess, hvor eksempelvis grunnlovsfestede rettigheter måtte hensyntas.
Er dette rasisten Charlie Kirk i spill?
Ifølge Manifest media kan det virke sånn.
Men det blir helt latterlig og absurd å se på blant oss som har fulgt Charlie Kirk, som har fått eksplisitte støtteerklæringer fra både afroamerikanere og homofile, i mange år.
Les også: Erna gikk i Bidens fotspor og felte høyresiden
Drømmen om et rasistisk samfunn
Få ønsker seg et rasistisk samfunn like mye som antirasistene.
Det kan i hvert fall virke sånn når de leter med lupe etter eksempler på rasisme, som ikke engang er rasisme.
Noe rasisme må man jo finne for å kunne livnære seg som antirasist.
I norske medier har både NRK, VG og en rekke andre tegnet bilder av Charlie Kirk som en rasist.
Som eksempel på rasisme, har de alle gått i Magnus Marsdal-fella, og løsrevet et sitat fra sin kontekst:
«If I see a Black pilot, I’m going to be like, ‘Boy, I hope he’s qualified’», sier Kirk i et podkastintervju.
Ikke en spesielt elegant uttalelse for seg selv, men en mye større «forbrytelse» er det selvfølgelig å bevisføre dette mot Charlie Kirk som en angivelig rasist.
Charlie Kirk snakket her om kvotering. Om såkalte DEI-tiltak (diversity, equity and inclusion), altså mangfoldstiltak, hos United Airlines.
Når man vet at et selskap driver med kvotering, ja, da er det faktisk helt legitimt å spørre seg: Er de som jobber der, faktisk kompetente i jobbene sine?
Det er faktisk ikke rasisme.
Det er heller ikke rasisme når Charlie Kirk viser sympati for lab leak-teorien, forkortet til «China virus» i enkelte kretser.
VG skrev, dagen etter Charlie Kirks død, at han spredte «en rasistisk konspirasjonsteori», noe som er egnet til å skyve sannheten fra seg, mer enn både rasismen og konspirasjonsteoriene.
I Kina finnes det et laboratorium hvor de seriøst lager koronavirus. Ytringer om at koronaviruset kan ha stammet derfra, har likevel blitt sensurert for å være både rasistiske og konspiratoriske. Siden har WHO anerkjent teorien som en av de mest plausible.
Hvis Charlie Kirk var en rasist for å tro at viruset kunne ha stammet fra et laboratorium i Wuhan: Count me in.
Les også: Charlie Kirk 1993–2025: Han kunne blitt president. I går ble han en martyr
Busslaster til kuppforsøk
Deretter har vi Marsdals påstand om at «Kirk sendte faktisk 80 busslaster med sine folk til kuppforsøket 6. januar». Dette er tendensiøst på det aller, aller beste, og ren desinformasjon på det verste.
Kirks politiske organisasjon, Turning Point USA, organiserte bussturer til den såkalte «Stop the steal»-samlingen i Washington, der hvor titusenvis av vanlige amerikanere deltok.
Etter hva Subjekt kan se av bevis, finnes det kobling til tre personer som benyttet seg av Turning Point sin buss, og samtidig deltok i opptøyene.
Charlie Kirk kan dog ikke ta skylden for dette.
Kirk postet på Twitter, kort tid etter at opptøyene startet, at han og organisasjonen «fordømte all vold», og de har flere ganger klargjort at transporten var for å bringe folk til en fredelig og offisielt tillatt demonstrasjon.
Hvorfor tar ikke Magnus Marsdal dette med i sin gjengivelse av situasjonen?
Det er så uredelig som du får det.
Det mest påfallende med Marsdals siste og svært så villedende innlegg i debatten, er likevel at han bruker samme retorikk som den personen han anklager, om ikke verre.
For eksempel så forholder Marsdal seg utelukkende til Kirks spissformuleringer, og som attpåtil enten er tatt ut av kontekst, eller som han selv tar ut av kontekst, og som han videre fyrer seg opp over, mens han selv leverer en serie med egne spissformuleringer, med mildt sagt svakt faktagrunnlag, om både meg og Kirk.
Dessverre har denne uredeligheten blitt karakteristisk for hvordan aktivister forholder seg til både politikk og politiske meningsmotstandere, eller bare samfunnsdebattanter de er uenige med, og det er dessverre de proffe som leder an i å dra debattene ut i den retoriske sølepytten.
Charlie Kirk ble drept i kaldt blod av det alle bevis indikerer var en radikalisert aktivist fra ytre venstre. Jeg mener Manifest media kunne gjort større nytte for seg gjennom å diskutere vodlspotensialet på venstresiden, slik også høyresiden i flere omganger har satt i gang debatter om ytre høyre, og voldspotensialet der.
Les også: Den virkelige skandalen om russisk påvirkning får ingen oppmerksomhet
Alt Charlie Kirk ikke sa
Magnus Marsdal og Manifest media er dessverre ikke de eneste med svært så feilaktige forståelser, eller manipulative gjengivelser, av Charlie Kirk.
Mange mener for eksempel av Kirk, som har et konservativt syn på homofile, også hatet homofile. Dette er en utbredt feil som fikk selv Stephen King offentlig måtte be om unnskyldning for å ha misforstått.
Tobias Skogen har skrevet en kort og god faktasjekk i Aftenposten, der han gjennomgår en tirade av mildt sagt uredelige anklager fra den aktivistiske journalisten Andreas Bjørnbekk.
For eksempel at Kirks poeng om at vold aldri kan fjernes helt i et samfunn med våpen, egentlig betydde at skoleskytinger er «akseptable». Selvfølgelig mente ikke Charlie Kirk dét.
Kirk mente heller ikke at det var en spesielt ønsket situasjon at hans ti år gamle datter måtte føde et barn, om hun skulle bli gravid, bare fordi han i en opphetet abortdebatt ble konfrontert med om hans abortmotstand også gjaldt hans egen datter.
Det er dessverre et sykdomstegn hvordan mange nå har valgt å gå så vanvittig langt for å delegitimere en politisk motstander, dagen etter han blir skutt og drept for sine politiske meninger.
Jeg tenker vi i stedet bør hegne om hans rett til å ytre seg.
I et samfunn der ytringsfriheten er helt selvfølgelig, spør man ikke om meningene hans var legitimei dagene etter han blir skutt. Ytringsfriheten driter i hvilke meninger du har. Det handler om friheten til å både mene dem og ytre dem.
Rettelse, 22. sep. kl. 11.50: Det sto tidligere i denne artikkelen at jeg hadde barn (og mer som ikke hørte hjemme i denne artikkelen) Huff! Jeg skulle kopiere noen «Les også»-lenker fra en kollegas artikkel, men tok med meg litt for mye, ved en feiltagelse.
