Dagen etter kuppet ved Louvre var ansvarlige ved kjente museer i Washington i USA i full gang med å snakke sammen, vurdere og planlegge hvordan de kunne styrke sin egen sikkerhet.
– Vi tok en gjennomgang av hendelsen, forteller Doug Beaver, sikkerhetsspesialist ved National Museum of Women in the Arts i Washington i USA.
La nye planer
Han forteller at han deltok i digitale møter med nærliggende institusjoner, blant dem Smithsonian og National Gallery of Art.
– Deretter utviklet vi en plan på dag 2 og begynte å sette ting ut i livet på dag 3, 4 og 5, sier han videre.
Kunstansvarlige ved museer over hele verden spør seg helt sikkert: Kan det skje her?
Mange kunstinstitusjoner vil likevel ikke offentlig kommentere verken tyveriet i Louvre eller egne sikkerhetstiltak, konkluderer nyhetsbyrået AP etter å ha tatt kontakt med en rekke museer.
Et pågående arbeid
I Norge svarer kunstinstitusjoner NTB har tatt kontakt med, at sikkerhet er et «pågående arbeid».
– Astrup Fearnley Museet tar sikkerhet på høyeste alvor. Sikkerheten ved museet blir kontinuerlig vurdert ut fra det enkelte verks behov for sikring og med utgangspunkt i hendelser og trender ellers i samfunnet, men vi kommenterer ikke konkrete og enkelte sikringstiltak ved museet, svarer kommunikasjonsansvarlig Stein-Inge Aarhus på spørsmål fra NTB.
Alv Hågård Gustavsen, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalmuseet , svarer i samme bane.
– Vi tar alltid en evaluering i lys av hva som skjer rundt oss, og oppdaterer trusselbildet deretter. Men dette er en kontinuerlig prosess, sier Gustavsen og legger til at Nasjonalmuseet er et nytt museum og ikke kan sammenlignes med en gammel institusjon som Louvre.
Frankrikes sjefarkitekt for historiske monumenter, François Chatillon, påpeker også at Louvre var et middelaldersk, kongelig palass.
– Mange museer, særlig i Europa, holder til i historiske bygninger som ikke ble oppført med sikte på å sikre kunst, sier han.
«Skrik»-tyveriet
I Norge hadde vi for over 30 år siden et oppsiktsvekkende tyveri av Edvard Munch-maleriet «Skrik». To tyver satte opp en stige, knuste et vindu og fikk med seg det verdenskjente maleriet fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
«Takk for dårlig sikring» sto det skrevet på postkortet som lå igjen på gulvet i museet etter tyveriet som skjedde 12. februar 1994.
I dag svarer det langt nyere og mer moderne Munch-museet at sikkerheten ligger på et høyt nivå.
– Vi kan ikke si noe spesifikt om det, men sikkerheten er allerede på et svært høyt nivå. Vi vurderer risikobildet fortløpende og gjør tiltak dersom vi finner det nødvendig, sier presseansvarlig Maren Lindeberg.
Henger godt med
Det noe eldre Henie Onstad-senteret , som ble åpnet i 1968, mener at de henger godt med i tiden når det gjelder sikkerhet.
– Vi oppdaterer vår praksis hele tiden når det gjelder sikkerhet. Dette gjør vi i tråd med kravene til utlånerne, sier Therese Manus, markeds- og kommunikasjonsdirektør ved kunstsenteret.
– Vi låner verk fra andre institusjoner rundt om i verden og går alltid gjennom rutiner og krav fra utlånere. Vi har sikkerhetstiltak som er i tråd med internasjonale krav, sier hun.
Da tyveriet ved Louvre ble kjent, overrasket det selvsagt også staben ved Henie Onstad.
– Som de fleste ble vi jo sjokkerte og overrasket. Det er jo ikke noe sånt man går og venter på, sier Manus.
Også ved Kulturhistorisk museum gjorde tyveriet inntrykk. Assisterende museumsdirektør Karl Kallhovd sier at et slikt tyveri selvsagt blir gjenstand for diskusjon og en viktig påminnelse om sikkerhet.
– Men vi har løpende vurderinger, gjennomganger og analyse av sikkerhetstiltakene våre. Dette gjør vi hele tiden, sier han og legger til at de ikke setter i gang noe spesielt etter Louvre-hendelsen.
Museumsbygningen ble reist i 1898–1902. Men Kallhovd er ikke bekymret for at byggets alder gjør det mer sårbart for tyveri.
– Bygget er nyrenovert, sier han og legger til at han var mer engstelig for klimapåvirkning enn tyveri før det ble renovert.
Ikke festninger
En felles utfordring for alle kunstinstitusjoner og museer er at de skal ivareta sikkerheten og samtidig være et sted publikum føler seg velkommen.
– Det viktigste på museer er besøksopplevelsen, understreker Beaver fra Washington.
– Vi vil at besøkende skal komme tilbake. Vi vil ikke at de skal føle at de er i en festning sier han til nyhetsbyrået AP.
Smertefullt for Louvre
Dette er en smertefull problemstilling for Louvre i dag. Direktør Laurence des Cars har erkjent en forferdelig svikt i sikkerhetstiltakene, og Paris’ politisjef Patrice Faure har pekt på at museet hadde gamle sikkerhetssystemer.
Men selv om kritikken har haglet, har det verdenskjente museet også fått mange støtteerklæringer.
– Museer er steder for formidling og forundring, het det i solidaritetsbrevet fra flere internasjonale institusjoner, et brev som nylig sto på trykk i den franske avisa Le Monde.
– Selve essensen i museer ligger i deres åpenhet og tilgjengelighet. De er ikke festninger eller hemmelige hvelv, het det videre i brevet.
Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner
