I Norge hersker det som et uomstridt ideal at alle er like for loven. Vi har et rettssystem som skal være nøytralt, rettferdig og blindt for andre faktorer enn de som loven har identifisert som relevante.
Særlig er vi i Norge opptatt av at loven ikke skal skille mellom fattig og rik, mellom den kjente og berømte og mannen i gaten.
Men én form for forskjellsbehandling tar vi det ikke så nøye med!
Kvinner får jevnt over mildere straffer enn menn for de samme lovbruddene. Det viser flere undersøkelser de siste årene.
Les også: Skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
Kvinner slipper unna med mildere reaksjoner
NRK gjennomgikk over 9.000 dommer i norske tingretter. Resultatet? Kvinner fikk i snitt 24 dager kortere fengselsstraff enn menn for tilsvarende lovbrudd.
Aftenposten publiserte i 2016 en omfattende undersøkelse av dommer der mor eller far var dømt for vold mot egne barn. Avisen fant systematiske forskjeller i hvordan de to kjønn ble bedømt av domstolene.
Språkbruken er langt mer forstående og unnskyldende når det skal tas stilling til straffen for mor enn for far, selv der mor ikke har omsorg for barna, skriver avisen. Det slår selvsagt ut i mildere straffereaksjoner.
En annen studie, også omtalt av Rett24 og Dagbladet, analyserte 1.118 promilledommer fra 2017, der 907 saker gjaldt menn og 211 gjaldt kvinner. Det kom frem at kvinner hadde 1,7 ganger større sjanse til å få betinget fengsel enn menn, selv når alvorlighetsgrad og tidligere lovbrudd ble tatt i betraktning.
Kvinner slipper oftere unna med mildere reaksjoner – ikke fordi det følger av lovens ordlyd, men fordi loven blir praktisert forskjellig for mann og kvinne. Riktignok skal straffeutmåling bygge på et skjønn. Men hvordan kan det ha seg at dette systematisk viser seg å henge sammen med lovbryterens kjønn?
Det må være utslag av noen normer som handler om at kvinner fortjener mer sympati. Det er lettere å finne unnskyldninger når kvinner gjør feil. Og vi lar oss lettere bevege av kvinners sorg og fortvilelse.
Les også: Mannsutvalget innser ikke at det er likestillingen som skaper tapere
Vi trenger en grundig gjennomgang
Når slike forskjeller er påvist i strafferetten, bør vi stille spørsmålet: Gjelder det samme også i familieretten?
Det er ingen medier som har forsøkt å gjøre tilsvarende undersøkelser på dette området. Det er nok vanskeligere å foreta direkte sammenligninger her, fordi det er så stor variasjon mellom sakene og det er så mange ulike momenter som kan ha betydning. Men det er i utgangspunktet sannsynlig at sympatifaktoren slår minst like sterkt ut til fordel for kvinner når det direkte er forholdet til barna det gjelder.
Det er også viktig å merke seg at i foreldretvister er det mange instanser og aktører som kommer inn i bildet før dommeren treffer sin avgjørelse, og som legger føringer for domsresultatet. Særlig kan nevnes krisesenter og barnevern. Disse instansene er helt dominert av kvinner. Jeg vil hevde at de tenderer til å ta kvinnens perspektiv.
Noen mønstre er ikke til å komme bort fra: Der hvor far og mor har gått fra hverandre, tar mor det for gitt at hun skal ha barnet minst 50 prosent mens far kjemper for å få opp til 50 prosent. Maksimum av hva far normalt kan håpe på, er minimum av hva mor forventer. Slike holdninger har støtte fra samfunnet, og de slår inn i rettsvesenet også.
Mor oppfattes i utgangspunktet som naturlig hovedomsorgsperson, mens far har en tung bevisbyrde for å få gjennomslag for at han er den beste egnede forelder. Slik bør det ikke være.
Og dette handler ikke om å være «for menn» eller «mot kvinner». Det handler om rettferdighet og rettssikkerhet. En rettsstat kan ikke bygge på følelser eller stereotypier, men må stå fast på prinsippet om likhet for loven, enten det gjelder straff eller foreldrerett.
Norge trenger en grundig gjennomgang av hvordan kjønn faktisk påvirker rettspraksis. Loven må praktiseres likt for alle.
Les også: I dag er mannsdagen. Her er ti bud for likestilling
