I Klassekampen 27. november fremstilles jeg som mye rart. Tilhenger av Stalin, en som ikke tror på demokrati, kuppmaker og slem mot Jens Stoltenberg.
Artikkelen består av de mest kjente kontroversielle uttalelsene jeg har kommet med. Den er også en feilrepresentasjon av hva slags politikk organisasjonen jeg nå er medlem av, Revolusjonært kommunistisk forbund, står for.
Det stemmer at jeg ikke lenger er medlem av Rød ungdom. Tilknytningen ungdomsorganisasjonen har til Rødt, gjør at aktiviteten knyttes opp mot parlamentariske valg. Det mener jeg er feil prioritering ettersom jeg ikke har tillit til dagens valgsystem.
Det betyr ikke at jeg ikke har tillit til demokrati eller folkestyre, slik det blir fremstilt i Klassekampen.
Les også: «Heksejakt» er ikke bare «brilliant and timeless». Tv-serien hjemsøker også Røkke
Slik kapitalismen fungerer
Det jeg mener, er at valgsystemet ikke egentlig er demokratisk. Man går til stemmeurnene hvert fjerde år og stemmer over en liten gruppe representanter som skal administrere staten. Mellom valgene drar politikerne på lobbyturer med forskjellige konserner og interessegrupper, som gjerne bidrar til å finansiere valgkampen til partiene som tjener deres interesser.
Vi ser også stadig vekk at politikerne bryter sine valgløfter, som når SV trakk sitt ultimatum om oljefondet ut av Israel, eller når FRP stemmer for strømavtalene med EU.
Dessuten er det vanskelig å engasjere seg i samfunnet dersom man går til sengs sulten, må jobbe lange timer for å få det til å gå rundt, eller hvis man er konstant truet av krig. For å ha et reelt demokrati må man ha sine grunnleggende behov dekket. Hva hjelper ytringsfriheten om man ikke har overskuddet til å bruke den?
Samfunnet er større enn staten, og vi har satt et kunstig skille mellom økonomi og politikk. I et samfunn der de åtte rikeste har større formue enn over halvparten av verden til sammen, og mennesker ikke får dekket sine grunnleggende behov, bør det ikke være så kontroversielt å mene at noe er galt.
Jeg mener ikke at alle skal ha det helt likt, men jeg mener at de som bidrar til samfunnet, skal få bestemme over det. Det samfunnet jeg ønsker meg, er et arbeidervelde der folket faktisk har makt over alle aspekter ved samfunnet.
Under det kapitalistiske systemet er man lurt til å tro at man lever i frihet. Så flott å kunne velge mellom et titalls forskjellige sjokoladeplater og rope ut hvilke som helst skjellsord man vil! Realiteten er at den store majoriteten kan «velge» mellom lønnsarbeid eller å sulte: Er det egentlig et fritt liv? Samtidig finnes det en liten elite som tjener seg rike på å utnytte dette arbeidet.
Jeg mener at dette er grunnleggende urettferdig, men det er sånn kapitalismen fungerer. Derfor er jeg revolusjonær, og ønsker en omveltning av det økonomiske systemet. Dette er hverken stalinistiske eller gonzaloistiske ideer, dette er ganske grunnleggende marxistisk tankegang.
Les også: Folkets stemme – for 299 kroner i måneden
Ingen idiot
Selv om RK har flere artikler om historiske hendelser på nettsiden, betyr ikke det at det er hendelser som hylles ukritisk.
I Klassekampen står det en rekke usannheter om hva RK mener og står for. Dette har RK selv oppklart i denne artikkelen på egne nettsider. Det er viktig for meg å påpeke at jeg ikke er en talsperson for RK, og det har jeg heller ikke lyst til å være.
Aktivisme har lite å si om man ikke er organisert. Da jeg fikk lese den nye plattformen til Revolusjonært Kommunistisk forbund, som ennå ikke er publisert, kunne jeg si meg så pass enig at jeg bestemte meg for å organisere meg der. Det at medlemmene i forbundet er anonyme har jeg full forståelse for. Jeg har selv erfart haugevis av dødstrusler fra høyreekstreme, i tillegg til at jeg har vært vitne til at politiet uprovosert utfører vold mot palestinaaktivister. Det kommer mange konsekvenser av å åpent mene noe annet enn det som er «status quo» i Norge.
Klassekampen er raske på ballen når det kommer til å skrive artikler som fremstiller meg som sekterisk. Jeg er venner med flere på høyresiden, jobber i Subjekt, og synes fri meningsutveksling er helt nødvendig. Uenighet takler jeg fint, men jeg ønsker å være organisert et sted der jeg faktisk er enig med grunnverdiene.
Jeg har postet noen uheldige tiktokere her og der, men i min tid i Rød Ungdom brukte jeg hundrevis av timer på stand, aksjoner, lesing og organisasjonsarbeid. Jeg har erfaring og kompetanse som ligger bak det jeg mener og gjør. Kanskje jeg er en radikal bråkmaker, og kanskje jeg er litt rask på avtrekkeren, men jeg er ikke noen idiot.
Les også: Tek-kapitalistene driver frem en «ensomhetsøkonomi». Det kan koste millioner av mennesker livet
