Vi har råd. Vi har tilgang på klær. Vi har internett, inspirasjon og alle muligheter til å uttrykke oss – likevel kler Norge seg som om stil er valgfag og komfort er hovedfag. Det er trygt, nøytralt og forsiktig.
Jakker som «passer greit». Bukser som nesten sitter. Sko som fungerer, men ikke sier noe.
Alle har en garderobe, men nesten ingen har stil. Og dette handler ikke om penger. Stil er ikke lommebok. Stil er bevissthet.
Det er evnen til å velge passform, forstå farger, lese anledninger – og tørre å mene noe med klær.
Les også: Motehøsten har vært fantastisk. Estetikken er tilbake hos folket!
Politikerne viser vei: i feil retning
I Italia ser du mannen før du ser merket. I Japan er dresskultur et språk. I Norge er idealet å ikke skille seg ut.
Vi later som det ikke betyr noe. Men det gjør det.
Klær er ikke bare estetikk. Klær er kommunikasjon. Før du hilser, før du snakker, før du får vist hvem du er – har antrekket allerede rukket å si det for deg.
Det signaliserer om du er til stede eller fraværende. Ambisiøs eller bekvem. Presis eller nøytral.
Norge mangler stilkultur fordi janteloven slår identitet. Trygghet slår uttrykk. Vi vil helst være akkurat passe velkledd uten at det merkes av noen, og det skumleste i hele verden blir å skille seg ut.
«Ikke for mye». «Ikke gjør et nummer ut av deg selv». Og dette kommer særlig godt til syne hos dem som representerer oss: politikerne.
I mange land er antrekket en del av autoriteten. I Norge tones alt ned. Silhuetten er ufarlig. Fargene er trygge. Slipset forsvinner – ikke som en stilvurdering, men som overforsiktighet. «Folkelig» sier noen. Mangel på respekt for embetet, sier jeg.
At vi ikke stiller spørsmål ved det, sier mye om hvor lave forventninger vi har til visuelle uttrykk.
Resultatet er at i et av verdens mest ressurssterke land går vi kledd som om vi ber om unnskyldning for å være her.
Men samtidig skjer det noe i Norge nå.
Les også: Nei, Marstein. Kleskode dreper ikke stil – det skjerper den
Når klær tas på alvor
Den yngre generasjonen begynner å kle seg med mer vilje, mer nysgjerrighet og mer identitet. Ikke nødvendigvis for å skille seg ut, men for å uttrykke hvem de er.
De tester farger, teksturer, proporsjoner – de representerer seg selv. Det er ikke stilkultur ennå, men det er spiren til en. Så hvordan bygger vi den?
Det handler ikke om å eie mer, men å velge med vilje. Stil begynner med å forstå passform, bruke farger med hensikt og kle seg etter anledningen i stedet for etter frykten for å skille seg ut. Og vi må slutte å se rart på folk som faktisk gjør en innsats med stilen sin.
Stilkultur oppstår når klær tas på alvor som en del av identiteten vår – ikke som noe vi bare tar på oss for å komme oss gjennom dagen. Dette handler ikke om pynt. Det handler om uttrykk, tilstedeværelse og hvem vi ønsker å være.
Når Norge forstår det, får vi en stilkultur.
Les også: Avviser at venstresiden ikke kan kle seg. Nå avslører de Stortingets verst kledde
