Norge bruker mye penger på kultur, spør samfunnsøkonom og forfatter Martin Bech Holte.
Nå spør han seg om vi gjør det på riktig måte. Holte mener den offentlig finansierte kultursektoren er for dårlig til å rettferdiggjøre seg selv.
Han mener det handler det om å rettferdiggjøre at folk har er villige til å betale for det, forteller han i podkasten «Danby Choi + 1».
– Hvis du er villig til å betale 300 kroner for en teaterbillett, da beviser det at kunsten er verdt minst 300 kroner for folk, sier han, og fortsetter:
– Hvis 1.000 mennesker ikke var villige til å betale 300 kroner, hvordan skal du da bevise at det er verdt mer enn kostnaden?
Ikke alle er enige i at verden er så enkel.
Les også: Så mye tjener toppene i musikkbransjen
Vil desimere offentlig sektor
Holte er aktuell med boken «Alternativ statsbudsjett». Til E24 sier forfatteren at han ønsker å kutte 225 milliarder kroner i norske offentlige utgifter over fire år, omtrent en tidel av et årlig statsbudsjett.
Han tror skattelettelser kan stimulere arbeid og økonomisk vekst. Han mener staten kan ha en rolle å spille i å spille i sektorer der markedet ikke fungerer godt:
– Én utfordring for Norge er at vi er et veldig lite marked. Det gjør at det naturlige markedet for én kunstner er lite, sier han, og fortsetter:
– I hvert fall hvis du lager noe som er norsk.
Samtidig er det noe «ekte» og «ærlig» når kulturarbeidere klarer å leve av kunsten for egen maskin, mener han:
– Det er egentlig beviset på at du har skapt nok verdi til at det rettferdiggjør innsatsen din.
Det er disiplinerende, mener han.
Offentlig finansiert kultur tjener også egne penger – og er dessuten populært, mener bransjenestor.
Les også: Amrit Kaur: – Nei, Klassekampen. Jeg er ikke motstander av demokrati
Fri og finansiert
Direktør i Office for Contemporary Art Norway (Oca), Ruben Steinum, synes ikke at kunst og kultur primært er et nyttespørsmål.
– Kunsten skal ta stor plass i samfunnet og kunsten skal være fri. Det er det viktigste. For å få til dette er jeg overbevist om at offentlig finansiering er formålstjenlig, sier Steinum.
Det er også et marked, forteller han:
– Vi må heller ikke glemme at kunstnere som tar oppdrag fra det offentlige også tjener sine egne penger.
Men måten man måler kultur i et samfunnsøkonomisk perspektiv er gjerne et uttrykk for den verdien man måler etter.
– Jeg er generelt positiv til ulike måter å forsøke å måle kunstens verdi på, slik som for eksempel deltagelsesmåling.
Samtidig mener han det er viktig å måle kvalitet over tid:
– Vi bør ikke bare se hvor mange plasser vi får per krone, men også gjøre forskning over tid på hvilken betydning kunst har for publikum og deltagere.
Steinum viser til at så mange som 57 prosent av befolkningen mener det er viktig at staten finansierer kunst og kultur økonomisk. Undersøkelsen ble gjort av Ipsos på vegne av Kulturdirektoratet på starten av 2025.
– Det vil jeg si er en god indikasjon på at kunsten er ønsket og har en viktig rolle, sier Steinum.
