I talen under utdelingen av Nobels fredspris valgte lederen for Nobelkomiteen å mistenkeliggjøre kritikere av prisutdelingen.
Lederen for Den norske Nobel-komité, Jørgen Watne Frydnes, satte likhetstegn mellom kritikken mot utdelingen og «desinformasjon».
Han anklaget simpelthen kritikerne for å spre «propaganda». Men hva var det egentlig kritikken bestod i?
Som fryktet
Ikke bare politiske partier (som mitt eget), men også norske akademikere, pekte på den militære opptrappingen fra USAs side – og hvordan prisen spiller inn i den spente, geopolitiske situasjonen.
Prisvinner Machado har offentlig gitt sin støtte til Trumps Venezuela-politikk, og dedikerte til og med prisen til Trump. Dette er ikke i tråd med Nobels testamente, som sier at fredsprisen skal gå til forbrødring, avskaffelse av stående armeer og fredskonferanser.
I dag har vi sett at advarslene ikke var «desinformasjon» eller «propaganda», slik Frydnes påstod: USA har brutt folkeretten i et militært angrep på landet.
Et lavmål i fredsprisens historie
At Maduro advarte mot dette, gjør ikke ham mer demokratisk eller legitim. Men å slå alle som delte frykten for militære angrep i hartkorn med dikatatoren, slik lederen av den norske Nobelkomiteen i praksis gjorde, er et lavmål i fredsprisens historie.
Det viser også en manglende respekt for den frie meningsbrytningen i det offentlige ordskiftet, når betimelig kritikk mistenkeliggjøres på denne måten.
I dag er det foreløpig knyst fra Frydnes og resten av Nobelkomiteen. Dette til tross for at Trump har kidnappet et annet lands statsleder, i strid med folkeretten.
Hvorfor så stille?
Ikke minst har han vist Putin og Xi Jinping hvordan det kan gjøres når en stormakt setter seg over internasjonal rett og tar seg til rette i sin egen «interessesfære».
Det hadde vært spennende å høre hva Nobelkomiteens medlemmer tenker om dette, sett i lys av at de for mindre enn en måned siden tildelte Fredsprisen til en person som hyller Trumps Venezuela-politikk.
