Få ting har et så dårlig rykte som moderne dating. Uttrykk som heterofatalisme, 4B-bevegelsen, icks og dealbreakers innen dating vies mye spalteplass og Tiktok-diskurs, og flere kvinner mener det er flaut å ha kjæreste.
Men der mange ser kynisk på det moderne datingmarkedet og sukker oppgitt over appvirksomhet, manglende intimitet og sosiale medier, så er det også de som prøver en mer løsningsorientert strategi.
I helgens D2 kunne man finne en inngående guide til hvordan man kan sikre seg kjæreste. Her uttaler blant annet venstresidens gutta-alibi, Snorre Rein, seg om hva gutter kan gjøre for å få seg dame:
– Hvis du som heterofil mann skaffer deg litt venstresideverdier, får du et fortrinn. Mange kvinner, særlig unge kvinner, sympatiserer med venstresiden.
Les også: For kvinner er det ikke lenger kult å ha kjæreste. Har politikk skylden?

Performativ politikk
Denne uttalelsen er nok i og for seg sann. Den er også et smart trekk for fagforeningsinfluenseren Rein.
Men Rein sier at unge menn må endre meningene dine, eller i det minste late som, for å i det hele tatt ha sjanse på datingmarkedet.
Det var en hel trend, den performative mannen, basert på at unge menn latet som de hadde verdier og interesser. Jeg har tidligere tatt den performative mannen i forsvar. Det er ikke sikkert Rein egentlig vil ha er flere av dem, men der den performative mannen bruker eksterne uttrykk for å flagge en identitet, så er det å fremføre holdninger hakket skumlere.
Og det er et elendig grunnlag å bygge et forhold på.
Les også: Det er ikke den «performative» mannen som er problemet. Det er kritikerne
Et usunt forskjellsfokus
Selv om det er sant at unge kvinner sympatiserer med venstresiden, så betyr ikke dette at unge menn også må være på venstresiden for å få seg dame. Visst er det en fordel å ha et visst verdigrunnlag, men det er ikke dermed bestemt at dette verdigrunnlaget er politisk.
Kvinner og menn sklir fra hverandre politisk. Vi ser også økende fokus på disse forskjellene mellom unge menn og unge kvinner.
Dette er heller ikke de eneste forskjellene som dras frem i lyset. Vi snakker om «intelligence-gaps», «swag gaps», ja til og med «party gap». Men fokuset på alle disse forskjellene drar oss bare lengre og lenger unna hverandre. Det er som om vi har glemt at man ikke trenger å være like for å ha kjemi eller kjærlighet.
Vi lever i både en intimitetskrise og en ensomhetsepidemi. Forskning tyder på at ensomhet kan være like skadelig som røyking. Alt tatt i betraktning burde vi da jobbe for å tolerere hverandre mer, heller enn å skape mer splittelse ved å problematisere alle potensielle forskjeller.
Les også: Hvor er unge menns forbilder på venstresiden?

Å fostre utenforskap
Selvsagt vil Rein få unge menn til venstresiden. Det vil vel egentlig jeg også.
Samtidig er jeg bekymret for signaleffektene, at denne lettbeinte retorikken kan være fremmedgjørende, og at mange unge menn i dag faktisk sliter, Dette er lett å spøke med, men må tas på alvor.
Det endeløse fokuset på hva unge menn gjør feil, om det er en «swag gap» eller en «uakseptable» meninger, gjør det til vanskelig å i det hele tatt prøve. Dette danner grunnlaget for incel-kultur og det som verre er.
Å fostre mer ensomhet og utenforskap gavner ingen. Derfor må vi lære å tåle at vi er forskjellige.
Meningsmangfold er så enormt viktig, ikke bare når det kommer til dating, men i samfunnet generelt. Vi lærer tross alt veldig lite av de vi er helt enige med. Vi er nødt til å snakke mer sammen, diskutere, utfordre, kanskje kan en ung kvinne lære noe av å date en gutt som stemmer høyre?
Les også: Når ni av ti menn ikke er bra nok
Et spill for galleriet
I samme artikkel peker Rein på at det har vokst frem en forestilling om at man, spesielt hvis man er mann, kan spille seg til kvinner.
Men er ikke det å tilegne seg holdninger for å potensielt sjekke damer også et spill? Og hvem er det egentlig som går vinnende ut av dette spillet? Trolig ingen.
Det er heller ikke rart at vi har blitt sånn. På datingapper som Hinge kan man velge preferanser og dealbreakers etter alder, etnisitet, religion og forholdstype. Betaler du mer kan du velge av hele listen, inkludert høyde, barn, familieplaner, datingambisjoner, narkotika, røyking, drikking, politikk og utdanningsnivå.
Dette kvantifiserer alt som er galt med moderne datingkultur: Gamifisering og kapitalisering.
Det er klart at stadig flere synes det er vanskelig å få kontakt, eller i det hele tatt å navigere dating-landskapet, når man kan velges bort, eller ikke får en sjanse basert på høyde, yrke, en dårlig vinklet selfie eller meninger.
En date i 2026 føles bemerkelsesverdig lik et jobbintervju eller et møte med banken. Fyller du kriteriene for å starte denne lille bedriften – også kjent som et forhold? Det er bare det at kjemi, romantikk og følelser ikke kan kvantifiseres. Livet har sjelden en standardløsning, og når hjertet er involvert, kan man ikke bare krysse av bokser. Derfor må vi også være åpne for det som er annerledes enn det vi ser for oss, om det er en mening eller en dårlig sveis.
