Glup maktkritikk, naiv institusjons-estetikk

Bak et vindu i enveis speilfilm kan du kjenne på følelsen av å ha overtaket. Close Watch, 2022. 1:08:38 two-channel video installation. (Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)
Bak et vindu i enveis speilfilm kan du kjenne på følelsen av å ha overtaket. Close Watch, 2022. 1:08:38 two-channel video installation. (Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)
Pilvi Takalas intervensjoner utfordrer makt og institusjoner med presis og humoristisk brodd. Men det er lesingen som gjør mest inntrykk, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Fakta «Breaking Ranks» - Pilvi Takala, stilles ut på Kunsthall Trondheim fra 19. februar til 10. mai 2026
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Breaking Ranks - Pilvi Takala, stilles ut på Kunsthall Trondheim fra 19. februar til 10. mai 2026

I utstillingen «Breaking Ranks» med Pilvi Takala på Kunsthall Trondheim møter du antropologisk humor og ikke-materielle konsepter. Galleriopplevelsen er dessverre nølende, men er det tilfeldig?

I det første gallerirommet står en stor, rektangulær kube med videoprojeksjoner på motstående sider midt i rommet.

Her kan du sette deg ned i en av fire loungestoler som kunne stått i venterommet hos en privat tannlege. Eller kanskje hos Høyskolen Kristiania (uten at jeg vet hvordan de møblerer noen av stedene).

En malplassert plastikkplante finesser humoren.

Annonse

Videoene The Stroker», 2011) viser kunstneren selv gående rundt i et bygg med lignende estetikk.

Når noen passerer, tar hun dem på skulderen. Enkelte aksepterer det, andre trekker seg unna. Hun trer ofte inn i institusjoner og selskaper for å observere/forstyrre dem innenfra, og nå er altså gallerirommet en tilsynelatende parodi av dette.

Les også: «Et sjeldent rom til å tenke. Dette har jeg savnet»

I disse stolene kan man nesten få følelsen av å være en del av den antropologiske humoren selv. (Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Snøhvit og makta

Skråblikket til institusjonell makt er gjennomgående – ofte med kunstneren som hovedperson.

I «Real Snow White» (2009) filmes Takala imens hun forsøker å få komme inn i Disneyland, utkledd som snøhvit.

Vaktene stopper henne, fordi hun ligner for mye på, vel … snøhvit. Ifølge vaktene er den ekte snøhvit inne på området. Takala responderer: «I think the real snow white is a drawing?».

Oppi komedien poengteres noe tankevekkende: Hvordan formes det vi oppfater som virkelig, og hvor usynlige blir makstrukturer når vi venner oss til dem.

Les også: «Naken og manisk utenfor Nidarosdomen. Jeg får gåsehud»

Det merkes at videoen ble filmet før den tida alle ble skeptiske til fremmede kamera. (Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Opprør i heisen

Finske Pilvi Takala er kjent for sine sosiale intervensjoner.

Ja, altså, inngripen i etablerte normer og strukturer, gjort for å synliggjøre de. F.eks. i «The Trainee» (2008), hvor hun (ved å få tak i et nøkkelkort) skal ha tilbrakt én måned ved Helsinkikontoret til det multinasjonale konsulentselsksapet Deloitte og utgitt seg for å være «Johanna Takala», en ansatt i systemet. Her satt hun ved pulten med hendene i fanget og brukte en hel dag på å ta heisen opp og ned.

Jeg kan tenke meg at enkelte CEOs hadde latt seg friste til å ta henne med bak låven. Både fordi hun ikke gjør noe, men også fordi dette er stille opprør man ikke kan kjøpe og temme.

Les også: «Historisk: Hun blir den første til å lede Trondheims to største kunstmuseer»

I «The Commitee» (2015), representert gjennom en plakat, delegeres 7.000 britiske pund hun har fått til kunstproduksjon til en gruppe barn, som bestemmer seg for å bruke pengene på et hoppeslott. Tilnærmingen minner om Marianne Heiers arbeider. Hun bruker også inntekter fra diverse «pengejobber» i kunstfeltet på ukonvensjonelle måter. Object Archive. (Photo: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Utstillingas paradoks

Nede i kjelleren er en lang vegg dekket i en kaotisk og fargerik grafikk og hyller med små gjenstander på. Objektene referer til intervensjoner fra hennes karriere. En pin, en navnelapp fra en militæruniform, parykk, bok, plakat med et hoppeslott, plakat med en savnet due, metallkopp, iskremkjeks, adgangskort.

Hm.

Jeg blir dessverre stående med følelsen av å ikke catche en smart vits som er tilsynelatende morsom.

Altså, jeg ser paradokset. Hadde objektene vært mer bærende, kunne kunsten blitt kommers og slukt opp av systemer den forsøker å kritisere. På den andre siden blir det større avstand til hva som er greia.

Først etter å ha lest gjennom den åtte sider lange utstillingspamfletten avsløres greia.

Les også: «Mer enn nok abstrahert pupp til hele Trøndelag»

Pilvi Takala. «Ice Breaker» (Object Archive detail), 2007. (Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Utfordrende å formidle

Kjeksene over refererer til en intervensjon gjort i en iskrembar. Det er ikke de symbolske objektene som snakker høyest, men heller viten om at denne kvinnen går rundt og gjør ikke-voldelig opprør mot kapitalistisk drevne systemer.

Og virkelig, prosjektene er interessante å lese om (jeg har tatt vare på pamfletten).

Men jeg lurer faktisk på om jeg hadde fått like så mye ut av kun lesinga. Kunstopplevelsen i gallerirommet blir dessverre litt begrenset. Til tross for symboltyngden opplever jeg at lesingen gir meg mer kontakt med prosjektene enn objektene som representerer dem.

Kunsthall Trondheim skal likevel ha for at de gidder.

Vi trenger representasjon av intervensjonell og ikke-materiell kunst, til tross for utfordringer. Det gir en mer allsidig kunsthistorie å se tilbake på – ikke bare kunstsjangere som lettere stimulerer noens økonomiske kapital.

Les også: «Vevkunst er pønk. Hannah Ryggen er beviset»

Kontrakter kan naturligvis også være kunst. «Admirer» (2018) snakker for seg selv. Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Du blir ikke rik av å kjøre heis

Det ligger respekt i Pilvi Takalas standhaftighet.

Du blir ikke akkurat rik av å kjøre heis, eller disponere penger til barn som investerer i hoppeslott. Hun skjønner hvor kunstens verdi ligger – og det er langt unna insentivene til Mark, Elon, Jeff og alle vennene i hundremilliardær-skogen.

Les også: «Trondheims nye kunstdestinasjon innfrir på skyhøye forventninger»

Hvordan preserverer og formidler man performance og ikke-materiell kunst uten at essensen falmer? Her er en variant, i alle fall.(Foto: Evelina Elere/Kunsthall Trondheim/Pilvi Takala.)

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker