– Ikke en dag for tidlig, sier scenekunstner Morten Traavik til Subjekt.
Bufdir har nå skrudd av statsstøttekranen til Salam. Organisasjonen er tvunget over på frivillig drift.
Salam er en omstridt organisasjon for skeive muslimer.
Etter en rettssak i februar har organisasjonen operert i to konkurrerende deler.
Hver Salam-fløy sendte inn hver sin søknad om driftsstøtte til Bufdir. Begge forsøkte å opptre som organisasjonens rettmessige representant.
Fløyene fortsetter arbeidet hver for seg, og avholder sine egne styremøter uavhengig av hverandre.
I avslagsbrevene fra Bufdir står det at «den uavklarte situasjonen i Salam utgjør en for høy risiko for at tilskuddsmidlene ikke vil bli benyttet til formålet med tilskuddsordningen».
Dette skriver den skeive avisen Blikk, som først var ute med nyheten.
Les også: Varsler om løgn, ukultur og økonomisk rot i Salam

To styrer i tottene på hverandre
Bakgrunnen for den uavklarte situasjonen i Salam er en splittelse i organisasjonens ledelse.
Konflikten kulminerte i en rettssak i Oslo tingrett i februar, etter at en fløy i organisasjonen – med et nyoppnevnt styre i spissen – saksøkte den tidligere økonomiansvarlige for underslag av midler.
Avslaget bunner i uenigheten om legitimiteten til en ekstraordinær generalforsamling som ble avholdt i forkant av rettssaken.
Mens den ene fraksjonen mener det nye styret er lovlig valgt, anser deler av det gamle styret møtet som ugyldig og tviholder på sitt mandat fra 2025.
Da dommen falt i begynnelsen av februar, ble den tidligere økonomiansvarlige frifunnet for alle anklager.
Likevel har ikke rettsavgjørelsen ført til forsoning. Tvert imot har de to fløyene fortsatt å operere som to parallelle organisasjoner med hver sine styremøter og ledelsesstrukturer.
Les også: Subjekt avslører: Millionprosjekt skal påvirke statsansattes syn på kjønn

Bufdir ser ingen løsning
I Bufdir-brevene Blikk har fått tilgang til at står det at «de siste måneders hendelser viser at det er liten vilje til å finne rimelige løsninger på konflikten som har oppstått i organisasjonen, og Bufdir kan ikke se at det er sannsynliggjort at denne konflikten vil bli løst innen rimelig tid».
I avslagene kommer det frem at ingen av partene har «sannsynliggjort at søker representerer organisasjonen».
Ifølge brevene har partene vært i kontakt med Bufdir og enten hevdet at overnevnte årsmøte enten var gyldig eller ugyldig.
Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner

Vil fortsette på dugnad
Begge fraksjonene i Salam uttrykker forståelse for at Bufdir nå trekker i nødbremsen.
Styreleder i det nye styret, Benyamin Farnam, forteller Blikk at det nye styret nå jobber systematisk for å «rydde opp» og gjenopprette ro i organisasjonen.
Magne Richardsen, som representerer den rivaliserende fløyen, varsler på sin side at de har ambisjoner om å drive videre på frivillig basis.
Han beskriver avslaget fra Bufdir som en nødvendig «realitetsorientering».
Les også: Dette skal ha blitt sagt mellom VG og Salam før saken om Oslo-skytingen ble fjernet

Har mottatt millioner
Scenekunstner Morten Traavik vært en uttalt kritiker av organisasjonen, og lister opp skandalene:
– Tja, hvor skal man begynne, spør bergenseren retorisk, og fortsetter:
– Vi kan jo for eksempel ta sommeren 2021 og daværende Salam-leder Begard Rezas bisarre svertekampanje mot Ytringsfrihetskommisjonen generelt og dens medlem Kjetil Rolness spesielt.
«Finnes det ingen grenser for hva politiske aktivister kan si for å skade en offentlig kommisjon og fremme sin egen sak? Er løgner om navngitte medlemmer akseptable midler i kampen?» spurte Rolness den gang i Subjekt.
Traavik refererer også til da davære assisterende generalsekretær Thee-Yezen al-Obaide trakk seg fra Cultivastiftelsen i «solidarisk» protest mot styreleder Kjersti Løken Stavrum, som også var leder av Ytringsfrihetskommisjonen.
Traavik kaller Salams reaksjoner mot Ytringsfrihetskommisjonen en «svertekampanje».
Al-Obaide hadde et «mønster med harde personlige angrep som det er umulig å forsvare seg mot», svarte Stavrum dengang.
Traavik har mer på lager:
– Og ikke minst, daværende nestleder Nikita Amber Abbas som lurte hele medie-Norge med en historie om å ha blitt skutt under terrorangrepet 25.juni 2022, og deretter kjørt både seg selv og en skutt venn til legevakta i sin elektriske permobil.
Han kaller organisasjonen «woke grifters», som «skor seg på andres gode, om enn naive, hensikter»:
– For hvem kan vel motstå en organisasjon for «skeive muslimer»? Det er jo 2-for-1 sett med Imdi- og Bufdir-blikk.
Han fortsetter:
– Nå som organisasjonen endelig har implodert i interne stridigheter, er det verdt å minne om at allerede i 2022 trakk daværende styreleder i Salam seg, og varslet sammen med en annen tidligere ansatt om fryktkultur, manglende økonomisk transparens og en udemokratisk kultur i organisasjonen.
Det ble blant annet varslet om at «dersom man er uenig med ledelsen, og har gitt uttrykk for det i sosiale medier, er ikke terskelen særlig høy for at du blir kalt rasist, islamofob, transfob eller homofob».
Les også: SVs «skammens vegg» gikk verden rundt. Da ble det full fyr på X mellom Høyre og SV

Mener frykt for rasismeanklager har skjermet Salam i årevis
Ifølge Traavik har Salam «nytt svært godt av positiv diskriminering»:
– Vi er mange i både kultur, forvaltning og media som i årevis har klødd oss i hodet og lurt på hvordan i alle dager Salam bare har kunnet fortsette gjennom den ene skandalen etter den andre uten at det har fått noen konsekvenser.
Han tror oppskriften har vært for god til å si nei til:
– En nærliggende forklaring er at trylleformelen «skeive muslimer» i det rådende samfunnsklimaet skaper en slags «moralsk immunitet», der de fleste politikere, forvaltningsorganer og tilskuddsgivere kvier seg for å stenge ned noe så «fint» og «inkluderende».
– Ingen har jo heller lyst til å bli hengt ut i media som islamo-, homo-, transfober, og det som verre er.
– Tror du det er slutt for Salam? Hva bør de gjøre nå?
– Legge ned, sier Traavik, før han legger til:
– Det finnes helt sikkert en plass for dem i SV!
Salam statsstøtte
| År | Tildelt støtte |
| 2021 | 1,00 millioner kroner |
| 2022 | 2,86 millioner kroner |
| 2023 | 2,50 millioner kroner |
| 2024 | 1,84 millioner kroner |
| 2025 | 2,43 millioner kroner |
| Totalt | 10,63 millioner kroner |
Ifølge den statlige nettsiden Tilskudd mottok Salam over 10 millioner over en periode på fem år.
Av disse kommer 90 prosent fra Bufdir.
Les også: Vil at rørleggere og kranglefanter skal være med og bestemme i Kulturrådet
