Etter utallige skandaler mister Salam statsttøtte:

– Har overlevd på «moralsk immunitet»

Morten Traavik mener Salam har opptrådd som «woke grifters», som har skodd seg på andres naivitet i årevis. (Foto: Peter Hegg.)
Morten Traavik mener Salam har opptrådd som «woke grifters», som har skodd seg på andres naivitet i årevis. (Foto: Peter Hegg.)
«Bisarre svertekampanjer» og en oppdiktet skuddhistorie var ikke nok til at at Salam, organisjonen skeive muslimer, mistet millioner i statstøtte. Men etter denne rettssaken er det slutt.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Over 10 millioner statskroner er gitt. Nå skrur Bufdir av kranen for den omstridte skeive muslimske organisasjonen. Kunstner Morten Traavik mener Salam kun har overlevd en rekke alvorlige skandaler takket være «moralsk immunitet». Han forklarer hvordan han mener Salams «woke grifters» har lurt til seg millioner i årevis i Subjekt

– Ikke en dag for tidlig, sier scenekunstner Morten Traavik til Subjekt.

Bufdir har nå skrudd av statsstøttekranen til Salam. Organisasjonen er tvunget over på frivillig drift.

Salam er en omstridt organisasjon for skeive muslimer.

Etter en rettssak i februar har organisasjonen operert i to konkurrerende deler.

Annonse

Hver Salam-fløy sendte inn hver sin søknad om driftsstøtte til Bufdir. Begge forsøkte å opptre som organisasjonens rettmessige representant.

Fløyene fortsetter arbeidet hver for seg, og avholder sine egne styremøter uavhengig av hverandre.

I avslagsbrevene fra Bufdir står det at «den uavklarte situasjonen i Salam utgjør en for høy risiko for at tilskuddsmidlene ikke vil bli benyttet til formålet med tilskuddsordningen».

Dette skriver den skeive avisen Blikk, som først var ute med nyheten.

Les også: Varsler om løgn, ukultur og økonomisk rot i Salam

Oslo 20250626. Pride-flagg utenfor Operaen. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Salam ble opprettet som en organisasjon for skeive muslimer, men nå har interne konflikter ført til at de har mistet den statlige støtten. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)

To styrer i tottene på hverandre

Bakgrunnen for den uavklarte situasjonen i Salam er en splittelse i organisasjonens ledelse.

Konflikten kulminerte i en rettssak i Oslo tingrett i februar, etter at en fløy i organisasjonen – med et nyoppnevnt styre i spissen – saksøkte den tidligere økonomiansvarlige for underslag av midler.

Avslaget bunner i uenigheten om legitimiteten til en ekstraordinær generalforsamling som ble avholdt i forkant av rettssaken.

Mens den ene fraksjonen mener det nye styret er lovlig valgt, anser deler av det gamle styret møtet som ugyldig og tviholder på sitt mandat fra 2025.

Da dommen falt i begynnelsen av februar, ble den tidligere økonomiansvarlige frifunnet for alle anklager.

Likevel har ikke rettsavgjørelsen ført til forsoning. Tvert imot har de to fløyene fortsatt å operere som to parallelle organisasjoner med hver sine styremøter og ledelsesstrukturer.

Les også: Subjekt avslører: Millionprosjekt skal påvirke statsansattes syn på kjønn

Bufdirs kontorer. (Foto VG/Google maps.)
Det er her i Bufdir beslutningen om å stanse millionstøtten til Salam ble tatt. Direktoratet mener risikoen for at pengene ikke brukes til formålet er for høy. (Foto VG/Google maps.)

Bufdir ser ingen løsning

I Bufdir-brevene Blikk har fått tilgang til at står det at «de siste måneders hendelser viser at det er liten vilje til å finne rimelige løsninger på konflikten som har oppstått i organisasjonen, og Bufdir kan ikke se at det er sannsynliggjort at denne konflikten vil bli løst innen rimelig tid».

I avslagene kommer det frem at ingen av partene har «sannsynliggjort at søker representerer organisasjonen».

Ifølge brevene har partene vært i kontakt med Bufdir og enten hevdet at overnevnte årsmøte enten var gyldig eller ugyldig.

Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner

Styreleder i det nye styret, Benyamin Farnam, forteller Blikk at det nye styret nå jobber systematisk for å «rydde opp» og gjenopprette ro i organisasjonen.Magne Richardsen, som representerer den rivaliserende fløyen, varsler på sin side at de har ambisjoner om å drive videre på frivillig basis. (Foto: Privat/Deichman.)
Magne Richardsen (t.v), som representerer den rivaliserende fløyen, og styreleder i det nye styret, Benyamin Farnam. (Foto: Privat/Deichman.)

Vil fortsette på dugnad

Begge fraksjonene i Salam uttrykker forståelse for at Bufdir nå trekker i nødbremsen.

Styreleder i det nye styret, Benyamin Farnam, forteller Blikk at det nye styret nå jobber systematisk for å «rydde opp» og gjenopprette ro i organisasjonen.

Magne Richardsen, som representerer den rivaliserende fløyen, varsler på sin side at de har ambisjoner om å drive videre på frivillig basis.

Han beskriver avslaget fra Bufdir som en nødvendig «realitetsorientering».

Les også: Dette skal ha blitt sagt mellom VG og Salam før saken om Oslo-skytingen ble fjernet

Morten Traavik trekker frem tidligere nestleder Nikita Amber Abbas som ett av flere eksempler på det han kaller en kultur preget av «løgn og bedrageri» i organisasjonen. (Foto. Kollasj.)

Har mottatt millioner

Scenekunstner Morten Traavik vært en uttalt kritiker av organisasjonen, og lister opp skandalene:

– Tja, hvor skal man begynne, spør bergenseren retorisk, og fortsetter:

– Vi kan jo for eksempel ta sommeren 2021 og daværende Salam-leder Begard Rezas bisarre svertekampanje mot Ytringsfrihetskommisjonen generelt og dens medlem Kjetil Rolness spesielt.

«Finnes det ingen grenser for hva politiske aktivister kan si for å skade en offentlig kommisjon og fremme sin egen sak? Er løgner om navngitte medlemmer akseptable midler i kampen?» spurte Rolness den gang i Subjekt.

Traavik refererer også til da davære assisterende generalsekretær Thee-Yezen al-Obaide trakk seg fra Cultivastiftelsen i «solidarisk» protest mot styreleder Kjersti Løken Stavrum, som også var leder av Ytringsfrihetskommisjonen.

Traavik kaller Salams reaksjoner mot Ytringsfrihetskommisjonen en «svertekampanje».

Al-Obaide hadde et «mønster med harde personlige angrep som det er umulig å forsvare seg mot», svarte Stavrum dengang.

Traavik har mer på lager:

– Og ikke minst, daværende nestleder Nikita Amber Abbas som lurte hele medie-Norge med en historie om å ha blitt skutt under terrorangrepet 25.juni 2022, og deretter kjørt både seg selv og en skutt venn til legevakta i sin elektriske permobil.

Han kaller organisasjonen «woke grifters», som «skor seg på andres gode, om enn naive, hensikter»:

– For hvem kan vel motstå en organisasjon for «skeive muslimer»? Det er jo 2-for-1 sett med Imdi- og Bufdir-blikk.

Han fortsetter:

– Nå som organisasjonen endelig har implodert i interne stridigheter, er det verdt å minne om at allerede i 2022 trakk daværende styreleder i Salam seg, og varslet sammen med en annen tidligere ansatt om fryktkultur, manglende økonomisk transparens og en udemokratisk kultur i organisasjonen.

Det ble blant annet varslet om at «dersom man er uenig med ledelsen, og har gitt uttrykk for det i sosiale medier, er ikke terskelen særlig høy for at du blir kalt rasist, islamofob, transfob eller homofob».

Les også: SVs «skammens vegg» gikk verden rundt. Da ble det full fyr på X mellom Høyre og SV

Norske journalister stemmer på SVs leder, Kirsti Bergstø, i 2022. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Morten Traavik mener Salam bør legge ned, og foreslår at de heller kan finne seg en plass i SV under Kirsti Bergstøs ledelse. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)

Mener frykt for rasismeanklager har skjermet Salam i årevis

Ifølge Traavik har Salam «nytt svært godt av positiv diskriminering»:

– Vi er mange i både kultur, forvaltning og media som i årevis har klødd oss i hodet og lurt på hvordan i alle dager Salam bare har kunnet fortsette gjennom den ene skandalen etter den andre uten at det har fått noen konsekvenser.

Han tror oppskriften har vært for god til å si nei til:

– En nærliggende forklaring er at trylleformelen «skeive muslimer» i det rådende samfunnsklimaet skaper en slags «moralsk immunitet», der de fleste politikere, forvaltningsorganer og tilskuddsgivere kvier seg for å stenge ned noe så «fint» og «inkluderende».

– Ingen har jo heller lyst til å bli hengt ut i media som islamo-, homo-, transfober, og det som verre er.

– Tror du det er slutt for Salam? Hva bør de gjøre nå?

– Legge ned, sier Traavik, før han legger til:

– Det finnes helt sikkert en plass for dem i SV!

Salam statsstøtte

År Tildelt støtte
2021 1,00 millioner kroner
2022 2,86 millioner kroner
2023 2,50 millioner kroner
2024 1,84 millioner kroner
2025 2,43 millioner kroner
Totalt 10,63 millioner kroner

Ifølge den statlige nettsiden Tilskudd mottok Salam over 10 millioner over en periode på fem år.

Av disse kommer 90 prosent fra Bufdir.

Les også: Vil at rørleggere og kranglefanter skal være med og bestemme i Kulturrådet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist