Vi lever i et av verdens rikeste og mest stabile land. Likevel opplever mange at avstanden mellom folket og makten aldri har vært større.
Korrupsjonssaker, habilitetsbrudd og misbruk av ordninger har rullet over nyhetsbildet de siste årene, fra pendlerboliger til kompisansettelser. Politikere trekker seg, beklager – og vender tilbake. Andre forsvinner sømløst over i millionlønnede stillinger i privat sektor eller internasjonale verv.
Samtidig vokser den offentlige sektoren, og tallet på ansatte nærmer seg en million.
Likevel opplever mange at kjerneoppgavene svikter: økende kriminalitet, et presset helsevesen, neglisjerte pensjonister, en økning i psykiske lidelser blant unge og voksne, sykefravær som skyter i været – og en økonomi som knaker i sammenføyningene.
Les også: Anniken Huitfeldt nekter å ta ansvar for egen uttalelse
Ingen konsekvenser
Vi står overfor reelle, strukturelle utfordringer.
Likevel reduseres valgkampene ofte til symbolpolitikk og identitetsdebatter. De store spørsmålene om prioritering, effektivitet og ansvar drukner i retorikk.
Det mest alvorlige er ikke enkeltsakene. Det er det nærmest totale fraværet av tydelige konsekvenser.
Når maktpersoner slipper unna handlinger vanlige borgere ville blitt straffet for, oppstår en farlig dobbeltstandard.
Uten reelle sanksjoner og straffeforfølgelse svekkes respekten for både loven og demokratiet.
Når økonomisk gevinst fra korrupsjon kan veies mot frihet fra straffeforfølgelse og en millionlønnet plan B, da har vi et fundamentalt problem.
Det skal koste å bryte tillit
Demokrati handler ikke bare om retten til å stemme. Det handler om ansvarlighet. Om integritet. Om at tillit forvaltes – ikke forbrukes.
Politikere skal være politikere for et ønske om å lede og lytte. I dag virker det som mange vil ha makt, ikke nødvendigvis styre.
Spørsmålet er derfor ikke om vi har blitt mer kritiske. Spørsmålet er om vi har vært for passive. Oss, og ikke minst den fjerde statsmakten.
Vi unge skal faktisk arve dette systemet. Vi skal viderefortalte en felleskasse som har bygget dette landet – og sikre at den også bygger fremtiden. Da holder det ikke lenger med beklagelser, sykemeldinger og midlertidige tilbaketrekninger.
Det holder ikke å si unnskyld. Straffbare handlinger skal dømmes likt for alle, og i tillegg bør slike tillitsbrudd eller direkte, offentlige løgner resultere i permanent utestengelse fra «tillitsvalgte stillinger».
Det må koste å misbruke tillit. Det er på tide å våkne. Det er på tide å kreve mer.
Les også: Pål-Henrik Hagen: «Mediestormen om Sindre og Erna er en illusjon av maktkritikk»
