På kvinnedagen 8. mars tok Sofiya Stray (28) med seg kjæresten og besøkte Youngstorget. Plakatene hun så, forundret henne. En gruppe fremmet både solidaritet med kurdiske kvinner, og motstand mot «terfs». En annen gruppe frontet «Kill All Men» og «Jeg hater menn».
Bak plakatene sto relativt unge jenter, som Stray anslår var ned mot konfirmasjonsalder.
For Stray, som tar en master i kulturhistorie og kulturteori ved Universitetet i Oslo, reiser de to gruppene og utsagnene fra dem et par prinsipielle spørsmål:
– Skal ikke kvinner med mer tradisjonelle syn på kjønn ha en plass i 8. mars-toget? Og hvordan ville man reagert om det var unge gutter med plakater som sa «Kill All Women»?
Nå mener 28-åringen at det er på tide med en debatt også om radikalisering av unge kvinner.
Les også: Dette lærte jeg av å forsøke meg på UIOs kurs om desinformasjon

Frykter mer polarisering
8. mars-toget samler mange kvinnesaker og politiske perspektiver, og uenighet innen feminismen er naturlig, synes Stray.
Men det finnes også budskap som nærmest slår hverandre i hjel.
Representanter fra MDG fremmet budskap om solidaritet med kurdiske kvinner, som gjerne er muslimske, via slagordet «Jin, Jiyan, Azadi». Samtidig hadde MDG plakater som «forbød terfer».
«Terfs» er et nedsettende begrep på transekskluderende radikalfeminister. Stray mener det fremstår som en konfronterende markering i et kvinnetog.
Mange av kvinnene slagordet «Jin, Jiyan, Azadi» refererer til, kommer fra kulturelle eller religiøse sammenhenger hvor synet på kjønn og kjønnspolitikk kan være ganske annerledes enn i norsk progressiv politikk, påpeker Stray.
– Da kan man spørre seg hvordan man faktisk ønsker å håndtere den uenigheten. Det gjør det også litt uklart hva MDG egentlig står for i kvinnesaken, sier Stray, og fortsetter:
– I verste fall kan det gi inntrykk av at man forsøker å favne mange ulike budskap samtidig uten å ta stilling til spenningene mellom dem.
Stray henvendte seg til MDG-erne for å diskutere saken, men fikk ingen motdebattanter.
Hun har forståelse for at representantene ikke nødvendigvis kan svare på vegne av hele partiet, og at det er vanskelig å diskutere konstruktivt på stedet.
– Samtidig opplevde jeg at det var lite rom for samtale dersom man uttrykte skepsis eller stilte kritiske spørsmål.
Når noen oppsøker et politisk parti for å diskutere budskapet de selv har valgt å fremme offentlig, tenker Stray at det er en mulighet til dialog:
– Hvis man i stedet avviser slike spørsmål, kan det fort bidra til mer polarisering, fordi folk sitter igjen med følelsen av at uenighet ikke kan diskuteres.
Vi har vært i kontakt med MDG i Oslo i denne saken, men de har ikke besvart våre henvendelser.
Les også: – Lurte transfobi inn bakveien

(Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
«Kill All Women»
Stray besøkte 8. mars-arrangementet med kjæresten sin og henvendte seg også til Rød ungdom i håp om en konstruktiv diskusjon.
De unge jentene beskriver Stray som både smarte og rasjonelle:
– De sa selv at de forstår hvorfor det ville være upassende dersom en gutt stilte opp med «Kill All Women». Det viser at de forstår hvor radikalt budskapet er.
Stray mener det likevel virker som de igangsetter prosesser for å ikke trenge å reflektere når budskapet rettes mot menn:
– Enten gjennom bastante verdensbilder eller ved å møte kritiske spørsmål med aggresjon. Jeg tror heller ikke de nødvendigvis er klar over hvordan dette kan oppleves som en form for appropriering av kvinnedagen.
Stray mener slagord som «Kill All Men», «Aborter babyer daglig» eller «Jeg hater menn» fremstår mer som hevngjerrige provokasjoner enn som forsøk på å fremme konkrete kvinnesaker.
– Da risikerer man også å svekke alvoret i dagen og legitimiteten til sakene man egentlig ønsker å løfte.
Heller ikke Rød ungdom har besvart henvendelser fra redaksjonen i forbindelse med saken.
Les også: Jeg trodde feminisme handlet om likestilling

Peker på radikalisering av unge jenter
Stray sier hun ikke vil bli overrasket om slike budskap skaper sterke følelser hos mange menn, som tristhet, skuffelse, frustrasjon eller sinne.
– Når man møter slagord som oppleves som fiendtlige, kan det fort gi inntrykk av at man ikke er velkommen, sier hun.
For noen menn kan det føre til at de heller velger å holde seg unna kvinnedagen, fordi det føles som om det ikke finnes plass til dem med mindre de aksepterer å være mål for vitser eller aggressive slagord, mener Stray.
Vi har mye oppmerksomhet rundt radikalisering av unge gutter, særlig i høyreekstreme miljøer på nett, påpeker Stray.
– Men jeg tror vi også må tørre å snakke om radikalisering av unge jenter. Med pop-feminisme på sosiale medier har det nesten blitt et slags overgangsrituale at unge jenter forventes å uttrykke ganske fiendtlige holdninger til menn, sier Stray, og fortsetter:
– På samme måte som det ville vekke uro å se en fjorten år gammel gutt si «Kill all women», burde det også vekke uro når en fjorten år gammel jente står på kvinnedagen med et «Kill All Men»-skilt.
Jenta som Stray snakket med, fortalte at hun ikke selv hadde laget skiltet, bare fått det utdelt.
– Det sier noe om hvordan slike budskap kan sirkulere blant ungdom uten at man nødvendigvis reflekterer så mye over dem, sier Stray.
Les også: – Vi ønsker en kvinnedag for alle kjønn
