Forrige uke fant Rød Uugdom ut at det å kødde om å sprenge den amerikanske ambassaden i Oslo er content unge velgere vil ha. De kåret «tre brødre» til ukens helt, med henvisning til angrepet, og to sentralstyremedlemmer lagde en Tiktok-video der de vitser om eksplosjonen. Videoen er nå er slettet.
Mange har vært kjapt ute med å kritisere dem, men er det egentlig videoen vi må snakke om?
Prinsippløs ungdom
Da kritikken kom forklarte Rød ungdom at de ønsket å sette USAs stormaktspolitikk på dagsorden og løfte frem det de mener er grove menneskerettighetsbrudd begått av USA og Israel. Men hvis menneskerettighetsbrudd virkelig er kriteriet, hvorfor finner de ikke ett ord til overs om et regime som dreper sine egne borgere?
Det er ingen hemmelighet at Rød ungdom er propalestinske, noe som er selvfølgelig legitimt. Når sivile dør, skal man reagere.
Problemet i Rød ungdom sitt tilfelle er at prinsippet om å verne menneskerettighetene ikke er universell. Regimet som Rød Ungdom indirekte forsvarer når de harselerer med angrep mot USA, Irans prestestyre, har drept titusenvis av egne borgere bare i 2026.
Det samme regimet henrettet også tusenvis av kommunister etter revolusjonen i 1979.
Da er det bemerkelsesverdig at det har vært stille fra Rød ungdom. Hvor er Tiktok-videoene når ayatollaen blir drept? Hvor er «ukas helt» når folk gjør opprør mot prestestyret?
Les også: Vurderer å bryte med Rød ungdom. Fred og rettferdighet åpner armene
Når hatet er viktigere enn menneskene
Hvis begrunnelsen for å støtte Palestina er at mennesker dør og menneskerettigheter brytes, hvordan kan man se bort fra de 30.000 iranerne drept på to dager av det samme prestestyret?
Svaret er at dette ikke handler om menneskeliv. Det handler kun om hvem som dreper hvem.
Når engasjementet for menneskerettigheter ties i det øyeblikket det ville gå på bekostning av kampen mot USA og Israel, er det vanskelig å kalle det noe annet enn akkurat det det er – et hat mot USA og Israel som går foran alt annet, inkludert menneskene man hevder å kjempe for.
Videoen er kanskje borte, men mentaliteten lever videre hos Rød ungdom. Og den er ikke morsom.
Les også: Protestropene burde runge – men Norge er stille når jøder angripes
