Kulturdirektoratet forvalter milliarder kroner årlig.
I 2025 budsjetterte Støre-regjeringen med 2,5 milliarder kroner til direktoratet. Gode 215 millioner kroner til drift av kulturbyråkratene, men mesteparten går til landets kulturarbeidere og andre støttemottagere.
En av de viktigste pengesekkene for selvstendige kunstnere er Norsk kulturfond, som forfaltes av Kulturrådet. Fondet var på ca. 1 millliard kroner i 2025. I tillegg delte Fond for lyd og bilde ut 54 millioner, Statens kunstnerstipend 490 millioner, mens Kulturdirektoratets egne ordninger utgjorde 43 millioner.
Kanskje ikke overraskende er det Oslo-kunstnere som får tildelt mest penger, viser tildelingene fra 2025.
Bydelene Grünerløkka, Sankthanshaugen og Gamle Oslo får mer penger enn fylker som Innlandet. Ikke til sammen, men hver enkelt av bydelene får mer penger enn hjemfylket til leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.
– Dette bør Kulturrådet virkelig se på, sier han til Subjekt.
Han forstår at det kan stemme med kriteriene som er satt, men etterlyser en gjennomgang:
– Det kan være at de som er nærmest honningkrukken får mest.
Les også: Dette er utstillingene du må få med deg i Oslo
Vedum åpner for endring
I 2025 ble 4.000 av knappe 13.000 søknader innvilget under ordningene til Kulturrådet, Kulturdirektoratet, Fond for lyd og bilde, samt for spillemidler, ifølge tallene på Kulturdirektoratets egne hjemmesider. Dette gjelder vedtak i 2025, men flere av tildelingene gjelder utbetalinger som skal fordeles over flere år.
Kulturdirektoratet opererer selv med statistikk over tildelinger på fylkesnivå, og Subjekt har brutt tallene ned på bydelsnivå i Oslo, etter mottagernes registrerte adresse.
Summen av bydelsbeløpene kan også være lavere enn det totale Oslo-beløpet, siden denne kartleggingen ikke har fanget opp organisasjoner der Brreg-adressen i Brønnøysund er en postboks eller mangler i opplysningene fra Kulturdirektoratet.
Tallene tegner uansett et tydelig bilde, mener Vedum.
Det ble vedtatt å dele ut knappe 93 millioner kroner til aktører i Oslo sentrum, 70,4 millioner kroner ble bestemt å gå til Grünerløkka, knappe 64 millioner kroner gikk til Gamle Oslo og gode 52 millioner kroner til St. Hanshaugen.
Til sammenligning ble det bestemt at Innlandet blir tildelt 46 millioner kroner, ifølge Subjekts oversikt. Fylket kommer på fjerdeplass i fylkesoversikten.
SP-politikeren mener ordningen må ses på.
– Her bør både Kulturrådet og kulturministeren gå inn og vurdere politikken, når forskjellene blir så store. Det er kanskje enda viktigere å bruke offentlige midler til å stimulere unike kulturelle uttrykk i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres, der markedet er svakere enn i Oslo, sier Vedum, og fortsetter:
– Senterpartiet er opptatt av en aktiv kulturpolitikk, der ressursene bidrar til utvikling og mangfold i hele landet.
Også innad i Oslo er det påfallende forskjeller.
Les også: Overtar restauranten til Harry Hole. Benekter å kjenne Jo Nesbø
Minst til Oslo øst
Det er postnumrene i sentrum av hovedstaden som mottar mest tilskudd. Det er ikke så rart, siden flere av de store forlagene holder til der. Det er forlagene som mottar støttemidlene til de litterære innkjøpsordningene, og viderefordeler dem til forfattere i hele landet.
En god del av Grünerløkkas 70,4 millioner kroner er allerede vedtatt tilbakegrukket: Impure Company, som har adresse i bydelen, ble først tildelt 16,5 millioner over fem år. På bakgrunn av feilaktig og mangelfull informasjon i søknaden, valgte Kulturrådet å trekke støtten. Sharifis klage er foreløpig ikke ferdigbehandlet i Kulturdepartementet, og står fortsatt oppført i Kulturrådets databaser.
Det er langt mellom de fire bydelene som får mest tilskudd, og ned til bunnen. De 9 nederste bydelene i oversikten får alt fra 120.000 kroner til 7 millioner. Det er særlig bydelene på østkanten som får minst
– Det forsterker eksisterende forskjeller. Det viser også hvordan kriteriene slår ut. Det kan handle om krav til det unike eller smale uttrykk, men det er et aktivt kulturliv på både Grorud og Alna også, sier Vedum, og fortsetter:
– Men blir det ikke en politisk føring å si at pengene må spres?
– Jo, men dette er politiske penger. Det er ingen menneskerettighet å bevilge midler til kultur, det er en prioritering. Man kunne også valgt å fordele midlene etter en brøk til hvert fylke, og så vurdere det kunstneriske innenfor hvert område, sier Vedum, og fortsetter:
– Når det blir så skjevt som her, virker det sentraliserende. Det er like viktig med gode kulturopplevelser i Finnmark, med sin unike historie, som på Grünerløkka.
Men lederne som sitter med ansvaret for utdelingene mener vi må «se helheten».
Les også: Svingdør mellom Amedia og Arbeiderpartiet. KRF spør om pressestøtten bør endres
Dekker mer enn Oslo
At Oslo-bydeler får mer støtte enn enkelte fylker reflekterer ikke nødvendigvis hvor aktivitetene skjer, forteller Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Fond for lyd og bilde, i e-post til Subjekt.
Kulturrådet skal bidra til at innbyggere over hele landet har tilgang til et bredt kunst- og kulturtilbud på lokale møteplasser, forestillinger, konserter og utstillinger som turneer rundt i landet, forklarer leder av Kulturrådet, Kristian Seltun:
– Tallene må derfor leses med større nyanse og forstås i en mer kompleks sammenheng, der det tas hensyn til både produksjonssted, distribusjon og faktisk publikumstilfang, sier Seltun.
Seltun forklarer at Kulturrådet jobber for å få inn søknader fra områder med lav søknadsaktivitet, blant annet gjennom å teste ut en modell der utvalgsmedlemmer representerer og informerer om tilskuddsordningene på relevante arenaer i egen landsdel.
– Dette har bidratt til bredere geografisk tilstedeværelse og har blant annet resultert i en positiv økning i antall søknader fra Innlandet og Buskerud, sier Seltun.
I 2025 støttet Fond for lyd og bilde et bredt spekter av prosjekter med stor tematisk og kunstnerisk variasjon, god geografisk spredning og en balansert representasjon av både etablerte aktører og nye stemmer, forteller leder av fondet.
– Vi legger vekt på geografisk representasjon, samtidig som vi erkjenner at søkernes registrerte adresse ikke alltid gir et presist bilde av prosjektenes faktiske nedslagsfelt.
For å nå ut bredere jobber de med tilgjengelighet, veiledning og utforming av ordningene, forteller hun.
Avdelingsdirektør for kunstnerisk produksjon og formidling ved Kulturdirektoratet, Torbjørn Urfjell, viser til at tildelingsprosenten er nokså lik ved fylkene. Det vil si at selv om Oslo får desidert mest i tilskudd, er det også langt flere søkere i hovedstaden.
Kulturminister Lubna Jaffery har ikke rukket å svare på spørsmålene.
Les også: Når NRK gjør Norge dummere
