Denne uken skrev Subjekt om hvordan EU-parlamentet 9. juli gjenopplivet den omstridte overvåkingsloven «chatkontroll 1.0», til tross for at et flertall av parlamentets medlemmer stemte mot å forlenge den.
Nå ber Nei til EU at Norge stanse videre gjennomføring av regelverket.
– Gjennomføringen må stanse, av hensyn til personvern og demokrati, sier Morten Harper, utredningsleder og jurist i Nei til EU, til Subjekt.
Han mener selve fremgangsmåten i Brussel var udemokratisk.
– Ledelsen i EU-parlamentet har utnyttet en hasteprosedyre for å få til et vedtak uten å ha flertallet i parlamentet med seg. Dette er politisk spill i Brussel på sitt verste, og det stikk motsatte av folkestyre, sier han.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (AP) vil derimot ikke vurdere selve fremgangsmåten.
– Jeg har ikke noen kommentar til Europaparlamentets saksbehandling og forventer at de følger sin forretningsorden, skriver Tung til Subjekt.
Les også: Flertallet stemte mot. Likevel vedtok EU loven som lar staten lese meldingene dine
Den første er midlertidig, den andre er for alltid
«Chatkontroll 1.0» er et midlertidig unntak som lar selskaper frivillig skanne meldingene, bildene og videoene dine – automatisk – på jakt etter overgrepsmateriale av barn.
Når skanneteknologien slår ut, fordi en KI-modell vurderer en samtale som mistenkelig, blir innholdet sendt til manuell gjennomgang hos selskapet selv. Vurderes treffet som reelt, rapporteres det videre til et meldesenter, som igjen kan sende saken til politiet.
Meta, Google og Microsoft er allerede med.
«Chatkontroll 2.0» er den permanente forordningen EU har forhandlet siden 2022, og som etter planen skal erstatte den. Mens 1.0 er frivillig, vil 2.0 pålegge selskapene å skanne.
Les også: Faktisk.no blir med i nytt europeisk prosjekt. Skal «vaksinere» deg mot desinformasjon
– Ikke noe egnet redskap
Harper retter blikket mot høsten, når forhandlingene om den permanente forordningen, «chatkontroll 2.0», etter planen tas opp igjen. Den blir etter planen vedtatt i høst:
– Norge må avvise at dette regelverket tas inn i EØS-avtalen, sier han.
En flagget samtale kan havne på et politikontor uten at noen domstol noensinne har bedt om innsyn, og uten at du har gjort noe kriminelt.
– Blant andre Datatilsynet har advart mot at denne forordningen undergraver retten til privat kommunikasjon, sier Harper.
– I motsetning til EUs medlemsland, har Norge i EØS en vetorett og kan si nei til å innføre nye EU-regler.
Men denne vetoretten har Norge aldri brukt. Dette er en gyllen anledning, mener EU-motstanderen, som mener hensynet til personvern og trygg kommunikasjon må veie tungt.
– Det er derfor gode grunner til å bruke vetoretten, sier Harper.
Harper mener formålet med chatkontroll, å avdekke overgrepsmateriale mot barn, er godt, men at systemet ikke er et egnet redskap:
– Mye tyder på at forordningen hjelper lite med å finne overgripere. I stedet gjør den politiarbeidet vanskeligere fordi den innsamlede datamengden blir for stor og vilkårlig, sier han, og fortsetter:
– Generell overvåking er høyst betenkelig for oss alle, og ikke minst en trussel for varslere, journalister og andre som skal avdekke maktmisbruk.
Les også: EU sier ja til «chatkontroll». Aktivister for personvern hevder «frivillighet» er en bløff
