Jan Bøhler og Einar Andreas Lund advarer mot forskjellige sider av den samme utviklingen. Bøhler frykter at en mulig atomkrig møtes med forbausende lite motstand. Lund mener frykten for å bli stemplet gjør unge mennesker mer tilbakeholdne med å si hva de mener. Begge finner igjen problemene i Jens Bjørneboes forsvar for enkeltmennesket mot systemet. […]
Jan Bøhler og Einar Andreas Lund advarer mot forskjellige sider av den samme utviklingen. Bøhler frykter at en mulig atomkrig møtes med forbausende lite motstand. Lund mener frykten for å bli stemplet gjør unge mennesker mer tilbakeholdne med å si hva de mener.
Begge finner igjen problemene i Jens Bjørneboes forsvar for enkeltmennesket mot systemet.
– Det Bjørneboe skrev på 1950-, 60- og 70-tallet, gjør ham til en varsler for vår tid, sier idéhistoriker Erik Holien til Subjekt.
Sammen med Tomas Drefvelin har Holien skapt «Du og jeg og Bjørneboe», der musikk og egne tekster flettes sammen med høytlesning fra forfatterskapet.
I år er det 50 år siden Bjørneboe (1920–1976) tok sitt eget liv, 56 år gammel. Livet hans var i perioder preget av alkoholproblemer og psykiske plager.
I sin samtid var forfatteren og samfunnsdebattanten dypt kontroversiell. Kritikken han rettet mot skolen, rettsvesenet og fengselsvesenet, gjorde ham utskjelt og elsket på samme tid.
Materialet til «Du og jeg og Bjørneboe» ble skrevet høsten 2025. Da gikk det opp for Holien og Drefvelin at det året etter ville være 50 år siden Bjørneboe døde.
Vanligvis markeres forfattere med høytidelige jubileer. Holien og Drefvelin ønsket seg heller et slags «anti-jubileum», som de mente ville være mer i Bjørneboes ånd.
Målet er blant annet å få forfatterskapet ut til dagens unge.
– Bjørneboes tidløse og konfronterende samfunnsengasjement, frihetstrangen og kritikken av autoriteter og formyndere, tror jeg er svært viktig å løfte fram igjen, sier Holien.
Einar Andreas Lund står for høytlesningen av Bjørneboes tekster i forestillingen.
– Bjørneboes samfunnskritikk knyttes til sensur, konspirasjonsteorier, berøringsangst og offentlig formynderi. Han var, slik jeg ser det, på tvers av konsensus, sier Lund.
For Lund er parallellene til vår egen tid tydelige.
Les også: Sosialistene tror de har forstått Bjørneboe. Det har de ikke
– Ikke kvittet oss med konformiteten
Lund trekker fram unge mennesker som er redde for å si hva de mener fordi de frykter å bli stemplet og kansellert.
– Vi har ikke kvittet oss med konformiteten Bjørneboe beskrev. Vi har bare andre ord for det, sier han.
Lund mener vi i dag har mer sofistikerte kontrollverktøy, og at formynderiet ofte kommer via HR-avdelinger, kommunikasjonsrådgivere og det han kaller «voktere av den gode tonen». Under et dekke av trygghet, mangfold og inkludering finnes det, ifølge Lund, et godhetsbyråkrati som kveler virkeligheten.
– Og når idealene kræsjer med virkeligheten, må virkeligheten sette seg i skammekroken for at idealene skal få plass.
Lund mener det må være lov å beskrive egne erfaringer eller objektive fakta i dagens samfunnsdebatt om kjønn, integrering, religion og masseinnvandring uten at meningsmotstandere stempler det som «ytre høyre». Det synes han skjer for ofte, og han mener at det bare fører til mer av den reelle og farlige høyreekstremismen.
– Når man peker på vanlige meninger, en objektiv virkelighet eller fakta og stempler det som ekstremisme, kan det få ting til å gå galt av sted, sier Lund.
– Men Bjørneboe selv var god på dette – han undersøkte virkeligheten og kjempet mot det samme autoritære vesenet vi håper folk i dag skal få mot til å stå opp mot.
Fritenkere kan ikke plasseres verken til høyre eller venstre. De må følge sitt eget indre kompass og være oppriktige, mener Lund.
– Det er ikke det samme som å ha funnet sannheten. Men å være ærlig om det man til enhver tid opplever og erfarer.
Les også: Facebook-innlegget fra den norske forfatteren utløste advarsler
Mennesket mot systemet
Blant dem som skal løfte frem Bjørneboes arv, er også en politiker som ikke nødvendigvis forbindes med forfatterens syn på straff og rettsvesen: Jan Bøhler.
Lørdag 22. august holder Bøhler en innledning om Bjørneboe og hvilke deler av hans budskap som påvirket ham mest som ung på 1960- og -70-tallet. I denne perioden fungerte Bjørneboe som inspirator for en storstilt bevegelse mot militarisme og atomvåpen, forteller Bøhler.
– Et gjennomgående tema hos ham er å forsvare mennesket mot systemet. Han skriver om hvordan de som styrer til alle tider har skaffet seg makt og redskaper til å ramme menneskene.
– Det ultimate uttrykket for dette er atomvåpen, som kan utrydde hele menneskeheten.
Bøhler trekker frem «Vise om byen Hiroshima» fra 1966 og Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie» som spesielt viktige for ham selv.
– Bjørneboe trenger dypere inn i hvorfor mennesket fortsetter å starte krig etter krig, med stadig mer ondskap og ødeleggelse.
Bøhler viser til at flere avtaler om atomvåpen inngått før årtusenskiftet er blitt opphevet. Han mener også at regjeringer, selv i Norden, nå snakker åpent om muligheten for krig mellom Nato og Russland i nær fremtid.
– En slik krig vil med høy sannsynlighet føre til bruk av atomvåpen. Det vil si masseutryddelse av befolkningen på begge sider. Det er et stort paradoks at reaksjonen på dette ikke er som på Bjørneboes tid.
Svaret, selv fra partiene på venstresida, er at vi ikke må la oss skremme, mener Bøhler.
– Det skjer ingen diskusjon og mobilisering som setter mennesket og dets overlevelse foran systemet og makten, i tråd med Bjørneboes verdier. Det Bjørneboe tidligere har beskrevet, gjentar seg i verste og høyeste potens.
Men med en forskjell:
– Denne gangen er det nærmest forræderi å snakke for fred og advare mot atomvåpen. På dette punktet er ytringsklimaet nesten verre enn da Bjørneboe satte dagsorden. Desto mer er det grunn til å lære av hans store mot og innsikt i volden og ondskapens historie.
Les også: Vi er enige om at vi ikke vil ha svenske tilstander. Da må Norge følge med i timen
En kontroversiell, men samlende figur
At Bjørneboe fortsatt leses fra ulike politiske ståsteder, overrasker ikke Holien.
Bjørneboe var gjennom livet i stadig bevegelse, både fysisk, politisk og mentalt. Holien mener han ikke lar seg plassere på høyre- eller venstresiden.
– Han gikk aldri i den politiske fellen og er fortsatt kontroversiell, sier Holien.
Holien er utdannet idéhistoriker og er aktiv som både musiker og forfatter. Han trekker linjer fra filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) og hans berømte formulering om at «Gud er død» til Bjørneboes verker fra 1950-, 60- og 70-tallet.
Holien plasserer dem begge innenfor den eksistensfilosofiske tradisjonen. Denne tradisjonen insisterer på at enkeltmennesket ikke er determinert, men kan og må ta selvstendige valg.
Dette ansvaret ble desto viktigere etter det Holien beskriver som tapet av et tidligere forankringspunkt for etikk og moral: Gud. Nietzsche forutså at dette ville bli katastrofalt for Vesten, mener Holien.
– Og kort etter oppsto de store totalitære bevegelsene i det 20. århundre: kommunismen, fascismen og nazismen. Bestialiteten og ondskapens problem ble også et tema for Bjørneboe, og jeg vil si han er blitt en slags profet for vår egen tid. En tid som er i ferd med å bringe alle disse destruktive kreftene tilbake i verden, sier Holien.
Selv om Bjørneboes verker ikke gir svar, mener Holien at de gir håp.
Les også: Slutt å gå til politiet hver gang noen sier noe stygt
Vil samle venstre og høyre
Bjørneboe anså seg selv som en del av problemet med hvordan mennesker tar seg til rette i verden, forklarer Holien. Han mener dette gir forfatterskapet en tidløs dimensjon.
Han ble aldri en del av samtidens ideologiske salonger og overlever derfor dem alle. I sitt hjerte forble han antroposof til sin dødsdag, mener idéhistorikeren.
– Om vi kan formidle metaperspektivet hans – hvordan han ser både seg selv og hele menneskeheten som en del av de store universelle problemene – kan vi samles fra venstre til høyre om Bjørneboe. Og slutte med denne smålige, politiske, endeløse øvelsen i å kun anklage «den andre siden», sier Holien.
– Kanskje kan Bjørneboe bli en katalysator for at ytre venstre og ytre høyre kan begynne å snakke sammen igjen. Det er både håpefullt og poetisk – og et mål for forestillingen.
Eksistensialisme, menneskers valg og det de velger bort står sentralt i forestillingen. Valgene er vanskelige, påpeker Holien.
– Konsertforestillingen byr på en brutal berg-og-dal-bane i bestialitet, undertrykkelse, depresjon og alkoholisme. En rå og prosaisk versjon av Bjørneboe. Men det ender håpefullt og sanselig med den frihetsorienterte filosofien.
«Du og jeg og Bjørneboe» er allerede spilt flere steder i landet. Lørdag settes forestillingen opp på Roseslottet i Oslo.
