Søndagsvisitt
Foran Aschehougs kontorbygg står en praktfull, men behersket fonteneskulptur. Den har du trolig sett, enten på vei til en forestilling på Det norske teatret eller til Makulator for kveldens siste stopp.
Skulpturen forestiller en kvinne som holder barnet sitt, og heter «Evig liv». Den er hugget i sten av Ørnulf Bast. Grafikk Oslo beskriver et silketrykk av den samme kunstnerens høyre hånd som hans eneste selvportrett. Dette kan du se i deres kommende utstilling.
Bast fortjener en plass i den norske kunstkanonen. Han etterlot seg et mangfoldig kunstnerskap preget av en ustoppelig utforskning av ulike medier, og er gjennom verkene sine fortsatt til stede rundt om i Norge, lenge etter sitt siste åndedrag.
Dette er en gyllen mulighet til å bli kjent med hans grafiske arbeider.
Troll i eske med patafysikk
Centralbanken er knapp med opplysningene, men vi biter på likevel.
Anna Clawsson står for tur hos dem. Tidligere arbeider viser en møysommelig komponering av ulike gjenstander, enten i form av skulpturer eller installasjoner. Enkelte objekter går igjen på ulikt vis og skaper dermed et slags vokabular, slik vi tolker det. Vi opplever at verkene, til tross for sin mystikk, makter å kommunisere med oss. Nøyaktig hva de formidler, vet vi ikke.
Ei vet vi hva du kan forvente å se i den kommende utstillingen. Vi har derimot en god magefølelse.
Byråkratisk smeltedigel
Emil Kjernli tropper inn hos Sandakers trialektek.
«Anketvisutvalgets bekjennelser» er blant utstillingstittelens ordsmidning.
Basert på tittelen aner vi en interesse for byråkratiet, dets innviklede systemer og vokabular. Sett i sammenheng med Emil Kjernlis nyere arbeider gir tittelen et mer fullkomment inntrykk av hva som befinner seg i hans monitor.
Han tukler med formater som statlige papirer og skrapelodd. Med sin humoristiske og tidvis absurde strek formidler han sin reaksjon i møte med det han tegner over.
Slik leser vi hans arbeider. Kjernli vekker interesse hos oss.
