En gang i tiden var Hamtramck i Michigan så full av polske katolikker at de hadde tilnavnet «Lille Warszawa». Byen, som er mer eller mindre omringet av storbyen Detroit, var også full av liberale som ønsket både LHBT-miljøet og innvandrere velkommen med åpne armer. Men etter hvert skulle noen av dem begynne å angre. Rundt […]
En gang i tiden var Hamtramck i Michigan så full av polske katolikker at de hadde tilnavnet «Lille Warszawa».
Byen, som er mer eller mindre omringet av storbyen Detroit, var også full av liberale som ønsket både LHBT-miljøet og innvandrere velkommen med åpne armer.
Men etter hvert skulle noen av dem begynne å angre.
Rundt 2013 hadde Hamtramck fått et muslimsk flertall, ifølge avisen Washington Post (WP).
Det skjedde etter et tiår med innvandring fra land som Jemen, Bangladesh og Bosnia.
Ved valget i 2015 ble Hamtramck den første byen i USA med et bystyre bestående av flest muslimer. Byens liberale feiret og så på skiftet som et effektivt tilbakeslag mot islamofobi.
Etter valget i 2021 inntok Amer Ghalib med røtter fra Jemen ordførerkontoret, og med det sparket han ut Karen Majewski. Hun hadde vært byens ordfører i 16 år.
Les også: Foreldre ville stoppe pride i skolen. Lokale aktivister svarte med hundrevis av flagg
Fjernet LHBT-bok – åpnet for dyreofring
Som ordfører ledet Majewski et bystyre i 2005, som i hovedsak besto av hvite katolikker. Da støttet hun muslimske krefter som ønsket bønnerop fem ganger om dagen fra moskeene i den lille byen.
I 2015 uttalte hun til WP at hun til dels kunne forstå de innbyggerne som var bekymret for muslimene som «de andre»:
– Det handler om kultur, om hva slags sted Hamtramck kommer til å bli. Det finnes definitivt en frykt, og til en viss grad deler jeg den.
Hun fikk kontant svar fra Saad Almasmari, det fjerde innvalgte muslimske bystyresmedlemmet som sikret muslimsk flertall ved 2015-valget. Han stusset over hvorfor folk stadig blandet religion inn i politikken, sa han til WP.
– Da vi samlet stemmer, spurte vi ikke hva slags religion folk hadde.
I november 2022 skapte bøker med LHBT-tematikk bråk i Hamtramcks skoler, etter protester fra muslimske foreldre. Blant annet ble boken «All Boys Aren’t Blue», om en svart homofil manns oppvekst, fjernet fra skolebiblioteket.
I januar 2023 ble det tillatt i byen å ofre dyr i private hjem, på religiøst grunnlag, melder nyhetsformidleren Associated Press (AP).
Og flere endringer sto for døren.
Les også: Lar seg ikke stoppe av splittelse. Prideflagget vil vaie over skolene i Drammen
Viola Klocko/Detroit Metro Times.)
Pride-flagging ble forbudt
I juni 2023 ble pride-flagget forbudt på byens flaggstenger, etter et enstemmig vedtak i bystyret.
– Vi har bestemt oss for å være nøytrale. Flagg som knytter seg til religiøse, rasemessige, etniske eller seksuelt orienterte grupper, er ikke tillatt, sa Ghalib til nyhetsformidleren Fox 2 om saken.
Det skjedde ikke uten protester fra LHBT-miljøet og liberale.
De kjøpte ikke at flaggforbudet handlet om nøytralitet og det å ikke forskjellsbehandle forskjellige grupper.
– Det er en følelse av svik her. Vi støttet dere da dere ble truet, og nå er rettighetene våre truet – og det er dere som står for truslene, sa den tidligere ordføreren, Majewski, på møtet da flaggforbudet ble vedtatt, ifølge The Guardian.
Majewski hevdet også at de som nå var blitt majoriteten i byen, tråkket på dem som var blitt minoriteten.
En muslimsk aktivist skal ha uttalt følgende på det samme møtet:
– Ikke sitt her og tving dette ned i halsen på barn, på meg eller på noen som helst andre.
Les også: Stortinget sier nei til å flagge for pride
Gikk rettens vei og tapte
Måneden etterpå gjennomførte to medlemmer av Hamtramcks råd for inkludering og mangfold, Russ Gordon og Cathy Stackpoole, et aldri så lite stunt.
De heiste pride-flagget på en av byens flaggstenger og lot det henge i flere timer.
Kort tid etterpå bestemte bystyret seg for å kvitte seg med Gordon og Stackpoole. De fikk ikke lenger være med i rådet for inkludering og mangfold.
I en podkast beskrev ordfører Ghalib de to tidligere rådsmedlemmene som «en milits» og hevdet at den gamle ordføreren, Karen Majewski, var med på det hele.
Rådet for inkludering og mangfold mistet også retten til å flagge i byen.
Gordon og Stackpoole gikk deretter til sak mot byen, bystyret og ordfører Ghalib, og viste til ytringsfrihet, forbud mot statlig etablering av religion og lik beskyttelse for loven.
Distriktsdomstolen avsa dom til fordel for de saksøkte uten full hovedforhandling (såkalt «summary judgment»).
Saken gikk videre og ble denne høsten behandlet av ankedomstolen U.S. Court of Appeals for the Sixth Circuit. Det kom de to ikke langt med.
Ankedomstolen stadfestet i stedet distriktsdomstolens tidligere avgjørelse i saken.
Retten slo fast at selv om flaggstengene tidligere hadde fungert som en arena for private ytringer, har byen rett til å endre formålet og begrense bruken av stengene til bestemte flagg.
Dermed ser det ikke ut til at det blir mer pride-flagging på offisielle stenger i Hamtramck med det første.
Man skal ikke se bort fra at det er en slags hestesko-effekt ute og går i Hamtramck.
I 2024 fant iallfall den muslimske ordføreren og Donald Trump hverandre. Da erklærte Ghalib sin støtte til republikaneren, blant annet i protest mot Demokratenes Gaza-politikk.
Les også: – Feil å flagge for bare én minoritet
