Regjeringen foreslår 93,6 millioner kroner til Datatilsynet i 2027. Det er 2,2 prosent mer enn i år. Regjeringen regner selv med at prisene stiger 2,7 prosent neste år. Datatilsynet får altså mindre å rutte med enn i år, relativt sett. Samtidig har klagene doblet seg. I 2024 sendte privatpersoner inn 902. I 2025 var tallet […]
Regjeringen foreslår 93,6 millioner kroner til Datatilsynet i 2027. Det er 2,2 prosent mer enn i år.
Regjeringen regner selv med at prisene stiger 2,7 prosent neste år. Datatilsynet får altså mindre å rutte med enn i år, relativt sett.
Samtidig har klagene doblet seg. I 2024 sendte privatpersoner inn 902. I 2025 var tallet 1.848.
– Alle andre piler enn bevilgningene peker oppover for oss, sier direktør Line Coll til Subjekt.
Hun viser til en kraftig økning i klagesaker, stort veiledningsbehov og nye oppgaver som følge av nytt regelverk fra EU. Regelverket tilsynet forvalter, betyr stadig mer, både nå og i fremtiden, ikke minst for kunstig intelligens og trygg bruk av teknologi, mener hun.
Les også: Datatilsynet advarte Norge mot «chat control». Ble overkjørt
Dette rekker de ikke
Datatilsynet har hatt et ganske stabilt budsjett lenge, mens oppgavene har økt.
Tilsynet jobber hele tiden med å effektivisere og prioriterer hardt innenfor rammene. Det er ikke nok.
– Ressurssituasjonen betyr at vi har lengre saksbehandlingstid enn vi ønsker, og at vi ikke får gjennomført både tilsyn og veiledning i det omfanget vi ønsker, sier hun.
Coll mener at flere klager i seg selv er positivt, fordi flere bruker rettighetene sine. Men økningen gir «store utfordringer i kapasiteten».
Tilsynet har tatt konkrete grep, men effektivisering alene er ikke tilstrekkelig, sier hun. Flere klager gir lengre saksbehandlingstid og går på bekostning av andre oppgaver, som veiledning til virksomheter.
Les også: Debatten raser i Sverige og Danmark. Men i norske medier er EUs chatkontroll knapt nevnt
Og så kommer KI
I høringen om KI-loven skrev Datatilsynet at de ikke kan gjennomføre nye oppgaver innenfor rammen av eksisterende bevilgninger.
– Hvilke nye oppgaver får dere, og hvordan skal dere løse dem med dette budsjettet?
– KI-loven er ennå ikke trådt i kraft, men slik det ser ut, får Datatilsynet en tilsynsrolle med deler av KI-regelverket, sier Coll.
Det vil spise ressurser: Flere regler krever mer av tilsynet, både når det gjelder tilsyn og klagebehandling.
Hun nevner nye regler om Schengen-området og europeiske helsedata. Skal reglene få ønsket effekt og ikke bare bli «en regel på papiret», må det settes av ressurser til tilsyn, håndheving og saksbehandling.
Les også: Vil hasteinnføre KI-brilleforbud. Regjeringen fant det ikke «naturlig» å høre med de blinde
Har kritikken noe å si?
Datatilsynet har kritisert regjeringen flere ganger, blant annet om aldersgrenser i sosiale medier og smartbriller.
– Hva tenker dere om at det samme departementet øker budsjettet deres med mindre enn prisveksten?
– Datatilsynet har alltid hatt en særlig uavhengig rolle som tilsynsmyndighet, og våre faglige vurderinger ligger fast uavhengig av hvem som sitter i regjering, sier Coll, og fortsetter:
– Vår oppgave er å ivareta personvernet, og det innebærer også å være tydelige når vi mener politiske forslag kan utfordre personvernrettighetene. Vi har ingen grunn til å tro at budsjettet som er lagt frem, er farget av vår faglige rolle og deltakelse i samfunnsdebatten.
Les også: Pinlig KI-glipp i norsk dom full av helseopplysninger
