Lukkk meny
Meny
Staten betaler 111 millioner for Gamle Munch.

Nationaltheatret flytter til Tøyen

Kulturminister Lubna Jaffery (AP) på Nationaltheatret i 2024, da utredningen om rehabiliteringen ble lagt frem. Tirsdag 10. november legger hun frem løsningen samme sted. (Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB.)
Kulturminister Lubna Jaffery (AP) på Nationaltheatret i 2024, da utredningen om rehabiliteringen ble lagt frem. Tirsdag 10. november legger hun frem løsningen samme sted. (Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB.)
Staten kjøper det gamle Munchmuseet på Tøyen for 111 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Der skal Nationaltheatret spille mens hovedhuset ved Studenterlunden rehabiliteres.

Saken oppdateres. Regjeringen har landet på hvor Nationaltheatret skal spille mens teaterbygningen ved Studenterlunden pusses opp: i det gamle Munchmuseet på Tøyen. Oslo kommune selger eiendommen til staten for 111 millioner kroner. Det erfarer Aftenposten, som har fått opplysningene før planen er lagt frem. Klokken 15 tirsdag 10. november legger kulturminister Lubna Jaffery (AP) frem […]

Saken oppdateres.

Regjeringen har landet på hvor Nationaltheatret skal spille mens teaterbygningen ved Studenterlunden pusses opp: i det gamle Munchmuseet på Tøyen. Oslo kommune selger eiendommen til staten for 111 millioner kroner.

Det erfarer Aftenposten, som har fått opplysningene før planen er lagt frem.

Klokken 15 tirsdag 10. november legger kulturminister Lubna Jaffery (AP) frem planen på en pressekonferanse i Nationaltheatret, sammen med teatersjef Kristian Seltun og styreleder Gisele Marchand.

Annonse

Ifølge Kulturdepartementet, som Aftenposten viser til, skal Gamle Munch være midlertidig hovedscene under rehabiliteringen. Når teatret flytter hjem igjen, skal bygget på Tøyen bli et teaterhus med faste biscener.

Grunnen er at to av dagens scener ikke overlever oppussingen. Blant annet på grunn av nye krav til universell utforming kan hverken Amfiscenen eller Malersalen brukes etter rehabiliteringen, skriver avisen. Den historiske teatersalen og hovedscenen blir værende ved Studenterlunden.

Statsbygg skal nå finne ut hvordan løsningen skal gjennomføres i praksis. Den innledende fasen av prosjektet starter i 2027.

Hva rehabiliteringen vil koste, og når teatret kan flytte inn på Tøyen, er foreløpig ikke kjent.

Les også: Venter på rehabilitering. Først skal Nationaltheatret bygge ny bar

Det gamle Munchmuseet på Tøyen i Oslo.
Det gamle Munchmuseet på Tøyen har siden 2025 vært til salgs. Nå blir kulturhuset på østkanten landets hovedscene. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)

Kulturhuset som skulle være Tøyens

Byrådet i Oslo (H/V) varslet i september 2025 at kommunen ville selge det gamle Munchmuseet. Siden museet flyttet til Bjørvika, har bygget vært drevet som kulturhuset Gamle Munch. I mars 2026 advarte Anita Leirvik North (H), som da var byråd for byutvikling, om at bygget kunne bli solgt til private dersom staten ikke snart bestemte seg.

Salget har møtt motstand lokalt. Siavash Mobasheri (R) kalte i mars 2026 planen «et politisk svik mot Gamle Oslo og Tøyen».

På teatret har tonen vært en annen. Høsten 2025 kalte Seltun beliggenheten «absolutt fin». I oktober i år omtalte han Gamle Munch-løsningen som «en veldig god idé» overfor Aftenposten, og advarte samtidig om at et annet alternativ ville gi «skikkelig krise».

Hva som skjer med dagens aktiviteter i Gamle Munch, er foreløpig ikke kjent.

Les også: Tidligere kulturminister refser regjeringen. Krever omkamp om Nationaltheatret

Nationaltheatret ved Studenterlunden i Oslo.
Nationaltheatret ved Studenterlunden er snart 130 år gammelt. Hvorfor det har tatt så lang tid å bestemme seg for hva som skal skje med bygget, er en historie i seg selv. (Foto: Orjanarvola/Wikipedia.)

Ti milliarder kroner, 18 år – og så en minimumsløsning

Striden om Nationaltheatret har pågått i flere tiår. Teaterbygningen ved Studenterlunden, tegnet av Henrik Bull og åpnet 1. september 1899, har store tekniske mangler og et betydelig vedlikeholdsetterslep.

Under tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (AP) lå det an til et svært ambisiøst prosjekt, med en underjordisk scene på Tullinløkka og delvis bruk av det gamle Nasjonalgalleriet. Det ville ha kostet 10 milliarder kroner og tatt 18 år å fullføre, og ble skrinlagt i 2022.

I juli 2025 gikk regjeringen i stedet inn for en minimumsløsning: å rehabilitere hovedbygningen på Johanne Dybwads plass og etablere biscener «innenfor eller ved et knutepunkt ved Ring 3». Biscenene skulle beholdes når teatret flytter hjem. Hvor de skulle ligge, ble utsatt til en egen avklaringsfase – som nå er over.

Forslaget om et klassisk tilbygg til teatret fra LPO arkitekter har fått stor oppmerksomhet. Ifølge Aftenposten er det nå lagt dødt.

Det blir dessuten en ny teatersjef som skal lede Nationaltheatret gjennom flyttingen. Marit Moum Aune overtar etter Seltun i januar 2027.

Les også: Riksantikvaren omfavner klassisk utvidelse av Nationaltheatret

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen