Riksadvokaten innfører «en vesentlig omlegging i bruken av strafferettslige reaksjoner» overfor rusavhengige som blir tatt med narkotika til eget bruk. Bakgrunnen er nye politiske signaler og tre dommer i Høyesterett, der det blant annet vises til at det er tverrpolitisk enighet om ikke å straffe rusavhengige for å besitte narkotika i så små mengder at det mest sannsynlig ikke er til videresalg.
Saker som vil ende med straffutmålingsfrafall, bør ikke bringes inn for domstolene, heter det i de nye retningslinjene.
– Det er et fornuftig signal at riksadvokaten vil stanse slike saker allerede på etterforskningsstadiet, slik at de ikke trenger å sendes til påtaleunnlatelse etter avsluttet etterforskning, sier John Christian Elden, som var forsvarer i to av de tre sakene som ble behandlet i Høyesterett, til Rett24.
Riktignok må politiet vurdere om personen som blir tatt med narkotika, er rusavhengig, men Riksadvokaten poengterer at hvis det skulle være tvil om rusavhengighet, så skal den tvilen komme vedkommende til gode. Hvilke ressurser som skal benyttes for å avklare om mistenkte er rusavhengig, må vurderes nøye, understreker Riksadvokaten.
– Jeg noterer at Riksadvokaten peker særlig på bestemmelsen i straffeprosessloven § 62a og 224 om at allmenne hensyn ikke krever påtale eller etterforskning. Da blir hovedregelen at slike saker aldri kommer til et stadium der det skal utdeles straff. Det er klokt. Videre er det viktig at Riksadvokaten peker på at de såkalte terskelverdier også gjelder for andre stoffer enn de som Høyesterett behandlet, slik at det ikke er forskjell på hasj og heroin når det gjelder straffrihet for rusbrukere, sier Elden.