I mars fremmet syv stortingsrepresentanter fra Høyre et forslag til Stortinget om bekjempelse av falske nyheter og desinformasjon. Forslaget går både ut på å kontre falske nyheter og desinformasjon fra «fremmede trusselaktører», og å iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon mer generelt. Dette skal blant annet skje med nye teknologiske løsninger.
For mange høres dette flott ut. Alle kan være enige om at falske nyheter og desinformasjon er et onde. Men da er det lett å glemme at vår informasjonsstrøm er nødt til å bestå av en viss desinformasjon. For å bekrefte fakta, må den utfordres av nødvendigvis gale teorier.
Desinformasjon er et onde, men likevel en pris vi betaler for å leve i et fritt samfunn. Kampen mot falsk informasjon, kan bli autoritær. I Norge tror for eksempel mange på Gud og gamle bibelske fortellinger, til tross for at vitenskapsfolk har bekreftet flere av dem som usanne.
Falske nyheter kan forekomme av både misforståelser, sterke følelser, politiske interesser og motiver om økonomisk vinning. Det finnes til og med falske nyheter som senere viser seg å ikke være falske allikevel. Derfor er det ingen lett oppgave å bare «fjerne» falske nyheter. Det kan tvert imot bidra til det verre.
Det er heller ikke sunt å forvente så lite refleksjon av samfunnet, at myndighetene skal sensurere informasjonen på vegne av dem. Derfor er det bra at Norge ikke fulgte EU med forbud mot russiske propagandakanaler. Noen ganger er det fint å se hvordan russisk propaganda ser ut, fordi at vi kun da kan gjøre våre egne kildekritiske vurderinger av den.
Bør være klar over egen makt
Vi har ikke en brannmur som blokkerer all informasjon på internett som myndighetene ikke liker, slik Kina har implementert på «mesterlig» vis. Så effektiv er denne, at kommunistpartiet er i ferd med å indoktrinere en hel generasjon til lydige nasjonalister.
Resultatet av den type ny teknologi er selvsagt ikke mindre desinformasjon og falske nyheter. I Kina er brorparten av all informasjon som er tilgjengelig, nøye kuratert propaganda.
Er det sannsynlig at Høyre vil benytte sine «nye teknologiske løsninger» til å etterligne Kinas kommunistparti med det første? Neppe. Men man skal likevel vokte seg for hva slags makt man gir seg selv, og hvilke prinsipper man vil videreføre til neste generasjon politikere og velgere.
Les også: Vi må leve med en viss feilinformasjon i samfunnet
Hva historien bør ha lært oss
Åpningen i Høyres eget forslag egner seg godt til å illustrere hvorfor dette er en dårlig idé. Teksten begynner slik: «Falske nyheter og desinformasjon er ikke et nytt fenomen. Helt tilbake til antikkens dager har aktører som har sett seg tjent med det, fordreid og forfalsket informasjon til sin fordel. Dette har gjentatte ganger påvirket og avgjort historiske hendelser.»
Dette er selvsagt helt sant, men Høyre hadde hatt godt av å reflektere over hvordan dette har vært mulig. Det er nettopp når en gruppe får makten til å hindre motstridende synspunkter å komme frem, at befolkningen lettest lar seg lure.
Nazistene gjorde dette først ved å bruke vold mot sine meningsmotstandere. Etter dette kom de faktisk til makten på lovlig vis, og tok etter hvert full kontroll over alle medier. Dermed ble deres spredning av feilinformasjon så effektiv at det ikke var noen vei tilbake.
Det er en svært dårlig idé å gi makten til å bestemme hva som er sannheten, hvilke perspektiver befolkningen får lov til å høre, til staten. Nettopp på grunn av statens enorme makt og monopol på bruk av vold er innbyggerne nødt til å kunne se makthaverne etter i kortene.
Høyres forslag gir inntrykk av det motsatte: at det er makthavernes ansvar å se befolkningen etter i kortene. Dette åpner for en farlig innskrenkning av ytringsfriheten. Det burde historien ha lært oss.
Les også: Subjekt mener: Skremmende blindsone i Rødt-politikerens ytringsfrihetsforståelse
Ingenting konservativt ved et sannhetsministerium
Videre kan vi lese i Høyres forslag at: «Mange mener det er utfordrende å skille sannhet fra løgn i møte med ny teknologi. En undersøkelse offentliggjort av Medietilsynet på oppdrag fra regjeringen Solberg i 2017, viste at over halvparten av befolkningen ukentlig eller oftere så nyheter de ikke var sikre på om var helt sanne.»
Om så dette tallet hadde vært 100 prosent, ville det fortsatt ikke vært stor grunn til uro. Det er sunt å ikke blindt akseptere alt av nyheter som sannheten. Og hvis man ikke gjør dette, er det uunngåelig at man av og til kommer over saker som gjør en usikker.
Hvem kan være sikker på hvorvidt koronaviruset kommer fra et laboratorium, første gang de hører påstanden? Eller om Trump fikk hjelp av russerne til å vinne valget i 2016?
Usikkerhet om hva som er fakta, er naturlig. Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon.
Høyre skal være et konservativt parti. Det er ingenting konservativt ved å opprette et teknologisk sannhetsministerium.
Les også: Høyres absurde mangel på selvinnsikt
