Subjekt mener:

Lite gjennomtenkt fra Høyre

Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon. Høyre vil motvirke dette, skriver Subjekt i dagens leder.
Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon. Høyre vil motvirke dette, skriver Subjekt i dagens leder.
Det er en svært dårlig idé å la makten bestemme hva som er sannheten. Høyre bør kjenne sine begrensninger i kampen mot falske nyheter, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Høyre har fremmet et forslag i Stortinget «om å bekjempe falske nyheter og desinformasjon»

I mars fremmet syv stortingsrepresentanter fra Høyre et forslag til Stortinget om bekjempelse av falske nyheter og desinformasjon. Forslaget går både ut på å kontre falske nyheter og desinformasjon fra «fremmede trusselaktører», og å iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon mer generelt. Dette skal blant annet skje med nye teknologiske løsninger.

For mange høres dette flott ut. Alle kan være enige om at falske nyheter og desinformasjon er et onde. Men da er det lett å glemme at vår informasjonsstrøm er nødt til å bestå av en viss desinformasjon. For å bekrefte fakta, må den utfordres av nødvendigvis gale teorier.

Desinformasjon er et onde, men likevel en pris vi betaler for å leve i et fritt samfunn. Kampen mot falsk informasjon, kan bli autoritær. I Norge tror for eksempel mange på Gud og gamle bibelske fortellinger, til tross for at vitenskapsfolk har bekreftet flere av dem som usanne.

Falske nyheter kan forekomme av både misforståelsersterke følelserpolitiske interesser og motiver om økonomisk vinning. Det finnes til og med falske nyheter som senere viser seg å ikke være falske allikevel. Derfor er det ingen lett oppgave å bare «fjerne» falske nyheter. Det kan tvert imot bidra til det verre.

Annonse

Det er heller ikke sunt å forvente så lite refleksjon av samfunnet, at myndighetene skal sensurere informasjonen på vegne av dem. Derfor er det bra at Norge ikke fulgte EU med forbud mot russiske propagandakanaler. Noen ganger er det fint å se hvordan russisk propaganda ser ut, fordi at vi kun da kan gjøre våre egne kildekritiske vurderinger av den.

Bør være klar over egen makt

Vi har ikke en brannmur som blokkerer all informasjon på internett som myndighetene ikke liker, slik Kina har implementert på «mesterlig» vis. Så effektiv er denne, at kommunistpartiet er i ferd med å indoktrinere en hel generasjon til lydige nasjonalister.

Resultatet av den type ny teknologi er selvsagt ikke mindre desinformasjon og falske nyheter. I Kina er brorparten av all informasjon som er tilgjengelig, nøye kuratert propaganda.

Er det sannsynlig at Høyre vil benytte sine «nye teknologiske løsninger» til å etterligne Kinas kommunistparti med det første? Neppe. Men man skal likevel vokte seg for hva slags makt man gir seg selv, og hvilke prinsipper man vil videreføre til neste generasjon politikere og velgere.

Les også: Vi må leve med en viss feilinformasjon i samfunnet

Hva historien bør ha lært oss

Åpningen i Høyres eget forslag egner seg godt til å illustrere hvorfor dette er en dårlig idé. Teksten begynner slik: «Falske nyheter og desinformasjon er ikke et nytt fenomen. Helt tilbake til antikkens dager har aktører som har sett seg tjent med det, fordreid og forfalsket informasjon til sin fordel. Dette har gjentatte ganger påvirket og avgjort historiske hendelser.»

Dette er selvsagt helt sant, men Høyre hadde hatt godt av å reflektere over hvordan dette har vært mulig. Det er nettopp når en gruppe får makten til å hindre motstridende synspunkter å komme frem, at befolkningen lettest lar seg lure.

Nazistene gjorde dette først ved å bruke vold mot sine meningsmotstandere. Etter dette kom de faktisk til makten på lovlig vis, og tok etter hvert full kontroll over alle medier. Dermed ble deres spredning av feilinformasjon så effektiv at det ikke var noen vei tilbake.

Det er en svært dårlig idé å gi makten til å bestemme hva som er sannheten, hvilke perspektiver befolkningen får lov til å høre, til staten. Nettopp på grunn av statens enorme makt og monopol på bruk av vold er innbyggerne nødt til å kunne se makthaverne etter i kortene.

Høyres forslag gir inntrykk av det motsatte: at det er makthavernes ansvar å se befolkningen etter i kortene. Dette åpner for en farlig innskrenkning av ytringsfriheten. Det burde historien ha lært oss.

Les også: Subjekt mener: Skremmende blindsone i Rødt-politikerens ytringsfrihetsforståelse

Ingenting konservativt ved et sannhetsministerium

Videre kan vi lese i Høyres forslag at: «Mange mener det er utfordrende å skille sannhet fra løgn i møte med ny teknologi. En undersøkelse offentliggjort av Medietilsynet på oppdrag fra regjeringen Solberg i 2017, viste at over halvparten av befolkningen ukentlig eller oftere så nyheter de ikke var sikre på om var helt sanne.»

Om så dette tallet hadde vært 100 prosent, ville det fortsatt ikke vært stor grunn til uro. Det er sunt å ikke blindt akseptere alt av nyheter som sannheten. Og hvis man ikke gjør dette, er det uunngåelig at man av og til kommer over saker som gjør en usikker.

Hvem kan være sikker på hvorvidt koronaviruset kommer fra et laboratorium, første gang de hører påstanden? Eller om Trump fikk hjelp av russerne til å vinne valget i 2016?

Usikkerhet om hva som er fakta, er naturlig. Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon.

Høyre skal være et konservativt parti. Det er ingenting konservativt ved å opprette et teknologisk sannhetsministerium.

Les også: Høyres absurde mangel på selvinnsikt

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner