Det er den amerikanske kunstneren Kenneth Goldsmith som står bak utstillingen «Retyping a Library». Selv skriver kunstneren:
– I 2002 begynte jeg å gjenskrive biblioteket mitt på skrivemaskin. Dette var under storhetstiden for fildeling og når det å kopiere var alt. Det virket på meg som om ting kun hadde verdi om de eksisterte i flere kopier; politisk og sosialt følte jeg at om ikke alle kunne ha noe, ja da hadde det ingen verdi.
Gjenskriver sitt eget biblioteket
Utstillingen består av over 200 bokser med manuskript på løkskinnspapir. Kuratorene beskriver det som en stoisk øvelse i oppmerksomhet eller et godt uttenkt bedrageri.
– Spol frem til nedstengningen. Jeg satt ofte alene i atelieret. Og i disse stundene begynte tankene mine å gå tilbake til 2002 – hva om denne gjenskrivingen av biblioteket hadde gått i en annen retning? Hva om jeg starter den på nytt, lar det utvikle seg til et hybridprosjekt, der litteraturen smeltes sammen med visuell kunst, skriver Goldsmith.
I tillegg til manuskriptene har Goldsmith håndtegnet portretter av hver enkelt forfatter.
Prosjektet er en hyllest til litteraturen, og alt det arbeidet som går med i å skape den, mener kuratorene.
Les også: – Museet er samfunnets hukommelse og identitet
Kuratorisk samarbeid
Utstillingen er et kuratorisk samarbeid mellom den italienske duoen Francesco Urbano Ragazzi, og leder for Kunstnernes hus Anne Hilde Neset.
– Kenneths arbeid skjuler noen referanser som har inspirert vår utgave av Lofoten internasjonale kunstfestival (Liaf): fra Shelley til Nakamura. Prosjektet er laget av et forfatterskap som er både flerfoldig og singulært, det omhandler isolasjon og fellesskap, digital tilkortkommenhet og demokrati, det presser oss til å tenke mindre på mulighetene i kunstig intelligens og mer på automatiseringen som allerede finnes i menneskesinnet, forklarer de.
Åpningen på Kunstnernes hus den 9. juni vil avsløre tittelen og kunstnerlisten for årets festival.
Goldsmiths «Retyping a Library» er den andre og siste utstillingen før Liaf 2022 går av stabelen i Kabelvåg den 3. september.
Les også: – Tracey Emin er ikke redd
Setter spor
Et av de sentrale temaene for årets festival er isolasjon. Et naturlig tema post pandemi.
Det kom også til uttrykk i den første utstillingen, «Something Out of It», som åpnet i forbindelse med den 59. utgaven av Veneziabiennalen tidligere i år.
– Vi setter vårt spor på kunstverden. Vi har mange tilreisende, både fra Norge og internasjonalt, forteller informasjonsansvarlig Siren Løkaas til Subjekt.
Etter over 30 år har festivalen blitt en solid institusjon på den norske kunstscenen, og driftes nå av Nordnorsk Kunstsenter.
– Et mål vi har er å være tilgjengelig, også for folk som kanskje ikke vanligvis interesserer seg for kunst. Vi arbeider lokalt og globalt, og forsøker å inkludere flest mulig. Det er viktig, avslutter Løkaas.
