Teater i Mariupol i ruiner

Russiske medier sprer tvilsomme påstander om teater­bombing

Ifølge ukrainske myndigheter ble minst 300 sivile som hadde søkt tilflukt i teateret i Mariupol, drept i et russisk luftangrep 16. mars. Dette bildet er tatt med drone 10. april. (Foto: Pavel Klimov/Reuters/NTB.)
Ifølge ukrainske myndigheter ble minst 300 sivile som hadde søkt tilflukt i teateret i Mariupol, drept i et russisk luftangrep 16. mars. Dette bildet er tatt med drone 10. april. (Foto: Pavel Klimov/Reuters/NTB.)
Nyhetsbyråer i Russland påstår at eksplosjonen i teateret i Mariupol i mars, var utløst av eksplosiver på innsiden av teateret. Samtidig sår russiske medier tvil om omfanget av døde sivile.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Et teateret i Mariupol ble bombet i mars. Hva var årsaken? Faktisk.no har undersøkt. Artikkelen er gjengitt med tillatelse.

Det russiske statlige nyhetsbyrået Tass og nyhetsbyrået RIA Novosti publiserte den 19. juli meldinger der det hevdes at 14 mennesker ble drept i teateret i den russiskkontrollerte ukrainske havnebyen Mariupol den 16. mars.

RIA Novosti har i sin melding et videointervju med sjefetterforsker Aleksej Kutsurubenko ved påtalemyndigheten i den russiskstøttede utbryterrepublikken Donetsk. Han omtaler påstandene om 300 døde som løgner og falske påstander.

Kutsurubenko antyder at ukrainske soldater hadde vært inne i bygget forut for eksplosjonen, og hevder at eksplosjonen oppsto inne i teateret.

Påsto at fisk utløste sterk lukt

RIA Novosti hevdet i en tidligere utgave av nyhetsmeldingen, at påtalemyndigheten sa at den sterke lukten fra bygget skyldtes fisk som var lagret i kjelleren. Dette ble så fjernet fra teksten, men er ikke klippet ut fra videoen:

Annonse

– Vi undersøkte lokalene og fant levninger av 14 lik. Ingen andre levninger ble funnet. Å si i den forbindelse at 300 mennesker døde der, er en nyhet som virker vanskelig å tro på, sier påtalemyndighetens sjefetterforsker i videoen.

– Etter tragedien spredte det seg faktisk en sterk lukt av råttent kjøtt rundt teaterbygningen, og derfor konkluderte mange med at det var et stort antall lik. Vi fant en stor mengde fisk der, til bruk på denne matstasjonen, og det var faktisk denne fisken som luktet.

Dette sitatet, markert i gult, ble etter noen timer fjernet fra nettsaken. (Foto: Skjermdump.)

Påstandene er gjengitt i en rekke russiske medier, som RT, RBK, news.ru, Rossijskaja Gazeta, Life.ru, TVC, Lenta, Ren TV, Argumenty i Fakty, Regnum, Eurasia Daily og TV Zvezda.

Undersøkelser fra  Associated Press News (AP) og Amnesty International motbeviser påstandene fra påtalemyndigheten i utbryterrepublikken.

– Man forvirrer publikum

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen er hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole. Han har ikke vurdert de ulike rapportene om teateret i Mariupol, men uttaler seg om hvordan de russiske påstandene inngår i propagandakrigen som føres gjennom spredning av desinformasjon.

Påstandene er ikke bare spredt på russisk, men også andre språk. Statseide russiske Sputnik News har gjengitt påstandene på engelsk, spansk, tyrkisk og arabisk.

– Vi har erfaring med at russerne i ulike saker har kommet med alternative versjoner, som nedskytingen av Malaysia Airlines-flyet MH17 i Ukraina og drapet på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov i Moskva, sier Karlsen til Faktisk Verifiserbar.

– Det å komme med alternative teorier og versjoner, har flere hensikter: Man forvirrer publikum, og mange vil finne det vanskelig å vite hva man skal tro på.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole. (Foto: Christian Bugge Hjort/Forsvaret/NTB.)

Karlsen, som jobber med påvirkningsoperasjoner, har i en forskningsartikkel i Nature påvist hvordan Russland driver omfattende påvirkning av vestlig politikk. Spredningen av desinformasjon rettes imidlertid også mot egen befolkning, forklarer han.

– Når det gjelder den russiske befolkningen, vil spredningen av slike påstander ha andre formål. De største russiske mediene sprer slikt etter Kremls instrukser, sier Karlsen.

– Det viktigste for russiske myndigheter er å ha støtte hos egen befolkning, for å unngå protester mot krigen. De gir sin versjon, og gir samtidig uttrykk for at ukrainerne er kriminelle som sprenger teateret over egen befolkning.

Usikkert om antallet døde

Påstanden fra påtalemyndigheten om antallet døde, står i sterk kontrast til påstander fra ukrainske myndigheter og vestlige kilder. De har hevdet at minst 300 sivile døde etter et russisk bombeangrep mot teaterbygningen.

Også Associated Press News (AP) har et mye høyere tall. Det amerikanske nyhetsbyrået har hevdet at opp mot 600 mennesker ble drept i og utenfor teateret. Samtlige øyenvitner AP har intervjuet sa at i alle fall 100 personer befant seg ved et feltkjøkken utenfor teateret, og at ingen av disse overlevde.

Overlevende har anslått at rundt 1000 personer befant seg inne i bygget da angrepet skjedde, og at maksimalt 200 personer klarte å komme seg ut.

Teateret lå ifølge AP i ruiner etter angrepet. Ettersom russiske styrker hadde kontroll over området, var det ikke mulig å komme til for å bekrefte antallet døde. En politibetjent og en person fra Mariupol Røde Kors antok at kanskje færre enn 500 personer døde i angrepet.

Russiske arbeidere rydder i ruinene 10. mai. (Foto: AFP/NTB.)

Amnesty International publiserte den 30. juni en rapport som hevder at angrepet er en klar krigsforbrytelse begått av russiske styrker.

Det russiske militæret må ha visst at hundrevis av sivile hadde søkt tilflukt i bygningen, ifølge Amnesty. Rapporten har identifisert et dusin av de døde og hevder at trolig mange flere døde i angrepet på teateret.

Ifølge AP, som fulgte opp Amnesty-rapporten, har en Telegram-chat for folk som søker etter savnede en liste på tusen navn fra Mariupol. AP skriver at russiske styrker tok kontroll over byen etter angrepet, at de ryddet opp i ruinene med bulldosere, og at levninger etter angrepet ble fraktet til de voksende massegravene i og rundt Mariupol.

Påstår eksplosjonen skjedde på innsiden

Russland har også tidligere avvist å ha angrepet teateret, og hevdet at det var Azov-regimentet, som er en del av den ukrainske hæren i Mariupol, som ødela teateret. Denne påstanden har imidlertid ikke Russland lagt frem bevis for. Det russiske forsvarsdepartementet har også hevdet at teateret har vært minelagt.

Påtalemyndigheten i den separatistkontrollerte republikken Donetsk, som ikke er internasjonalt anerkjent, sier at Zelenskyjs uttalelse om at russiske fly bombet teateret, er løgn og falske påstander.

Aleksej Kutsurubenko, sjefetterforsker i påtalemyndigheten i utbryterrepublikken Donetsk. (Foto: RIA Novosti.)

Sjefetterforsker Kutsurubenko sier at det ikke er funnet bevis på at angrepet skal ha skjedd fra luften. Han hevder at øyenvitner skal ha sett personer i militæruniformer frakte inn kasser forut for eksplosjonen.

– Kriminaletterforskningen og samtaler med øyenvitner viser at eksplosjonen skjedde på innsiden, sier Kutsurubenko og legger til at det ikke er funnet fragmenter av en flybombe eller annen ammunisjon.

– Vi har øyenvitner som sier at kort tid før eksplosjonen, noen dager før, ble noen kasser fraktet inn i teaterbygningen av personer i militæruniformer. Vi antar at disse kassene kan ha detonert og sprengt teaterbygningen.

Amnesty: Luftangrep

Amnesty International har undersøkt flere alternative teorier om hvem som stod bak, og hvilke våpen som kan ha blitt brukt.

Amnestys rapport avviser at eksplosjonen kan ha blitt utført av Azov-regimentet.

For at dette skulle kunne skjedd, måtte Azov ha plassert og detonert minst 400 til 800 kilo eksplosiver i teateret.

Det ville utgjort én kubikkmeter TNT som måtte ha blitt plassert på eller over scenen, uten at noen av de som befant seg i teateret oppdaget det. Ingen av vitnene Amnesty refererer til, så noen som helst militær aktivitet ved scenen eller i andre områder i teateret forut for hendelsen.

Skjermdump fra en video som ble postet på Telegram 25. mars, skal vise sivile i teaterbygningen etter eksplosjonen. (Foto: Telegram/Truxa News.)

Organisasjonen fikk blant annet en fysiker til å regne ut netto eksplosivinnhold (NEI) som kunne gitt samme skadeomfang som eksplosjonen i teateret. Konklusjonen var at NEI ville vært mellom 400 og 800 kilo.

Ifølge Amnesty International ble eksplosjonen mest sannsynlig utløst av luftangrep med sivile som mål. Basert på tilgjengelig informasjon om flybomber brukt av russiske styrker, tror Amnesty at det ble brukt to bomber på 500 kilo.

Organisasjonen refererer til tre forskjellige øyenvitner som skal ha hørt fly forut for hendelsen. Øyenvitner som AP har snakket med, bekrefter også dette.

Amnesty antar at angrepet mest sannsynlig ble utført av jagerfly av typen Su-25, Su-30 eller Su-34, som var stasjonert på nærliggende russiske flyplasser, og som ofte ble sett over det sørlige Ukraina.

Mener det var krigsforbrytelse

I Amnestys rapport blir det hevdet at det ikke var noen betydelig militær tilstedeværelse ved teateret i dagene før og under angrepet. Ingenting hva gjelder natur, lokasjon, formål, eller bruk av bygget, skal ha fått noen av av sidene i konflikten til å tro at teateret var et militært mål.

Et satellittbilde som Maxar Technologies offentliggjorde 29. mars, viser at ordet «BARN» var skrevet på russisk i store, hvite bokstaver på bakken utenfor teateret. (Foto: AFP/NTB.)

Ingen av de 28 overlevende som Amnesty International intervjuet, ga informasjon som kunne tyde på at det ukrainske militæret brukte teateret som hovedkvarter, base for operasjoner eller våpenlager.

Rapporten konkluderer med at den tydelige sivile aktiviteten i og ved teateret, kombinert med det ikke var militær tilstedeværelse der, tilsier at russiske styrker mest sannsynlig angrep teateret med viten om at det var et sivilt objekt, noe som er en krigsforbrytelse.

Amnesty fastholder konklusjonene sine

Amnesty International er gjort kjent med påstandene fra sjefetterforsker Kutsuburenko som er spredt via russiske medier, og opplyser til Faktisk Verifiserbar at de fastholder konklusjonene i rapporten.

Conor Fortune er nestsjef i kommunikasjonsavdelingen til Amnesty Internationals kriseresponsteam. Han skriver i en e-post at teamet brukte flere måneder på å etterforske hendelsen:

– Basert på tilgjengelige troverdige bevis, konkluderte etterforskningen med at et bevisst luftangrep rettet mot sivile mål var den mest plausible forklaringen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog