Lenge leve Andrew Tates rett til å ytre seg, og vår rett til å si imot

Andrew Tate har på kort tid blitt superkjent på sosiale medier. Korte og lange klipp av det han sier, både med og uten kontekst, er sett av milliarder av mennesker. Tates image fremstår så politisk ukorrekt som du kan få det, noe som får folk til å reagere sterkt. Resultatet er at han nå blir fjernet fra ulike medieplattformer. Det synes mange er topp. Men er det riktig at kun fordi noen sier noe du ikke liker, skal de fjernes? 

Jeg mener tvert imot at hvis vi driver med slik kanselleringskultur, kommer vi til å miste oversikt over meninger og holdninger som finnes i samfunnet. Det er mye farligere enn å la dem komme til. Vi må heller møte holdninger vi ikke liker, med motargumenter og forklare hvorfor vi er uenige.

Les også: Kamelen banker Karpe, A-ha og Drillo: – For kontroversiell for NRK

Det siste og mest kjente eksempelet

Nylig lanserte Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport. Den viser at I Norge er terskelen lav for å kunne uttrykke egne meninger. Du kan si nesten hva du vil, så lenge det er i tråd med loven. Men hvis man trekker paralleller til USA, ser man en annen praksis. For det Andrew Tate gjør, er å kun ytre sine meninger. Det har han all rett til, men fordi de skaper reaksjoner, skal noen få, mektige amerikanere bestemme om de får bli hørt eller ikke. 

Annonse

Andrew Tate er nå det siste og mest kjente eksempelet på at ytringsfriheten per i dag faktisk ikke eies av oss, folket, men av en håndfull amerikanske teknologiselskaper. Det burde faktisk skremme oss alle. For dem er den enkleste løsningen å frata folk de misliker, en stemme i samfunnet. I dette tilfellet er det Andrew Tate. 

Gir det oss et mer åpent samfunn med et større meningsmangfold? Jeg tror ikke det.

Les også: Den tredje bølgen av «alfa-influensere» er over oss. Andrew Tate og resten av gjengen bør ikke idoliseres

Mister en mulighet til å lære

Andrew Tate snakker mye om mannens rolle i samfunnet. Jeg tipper ganske mange gutter der ute har hørt noen utsagn fra han som de synes er bra. Hvis disse unge guttene hadde kunnet si dette høyt, kunne vi som fellesskap svart dem med hva vi mener er riktig og feil. Det hadde vært en sunn diskusjon, og slik kunne vi alle blitt litt klokere. 

Dessverre ser det ut til at den muligheten har falt fra oss. Fremfor å forklare unge hva som er rett og galt med Tates utsagn, har vi valgt å kansellere dem. I mitt drømmesamfunn klarer vi å skille mellom meninger og handlinger. Vi klarer å være åpne og respektere alle meninger, ideer og tanker. Vi sier ikke bare «det er feil», men forklarer også hvorfor.

Lenge leve Andrew Tates rett til å ytre seg, og din og min rett til å si ham imot!