Dette er de beste utstillingene i Trondheim akkurat nå

Pust

Utstillingen med Gunn Harbitz og Mariia Drachuk viser to generasjoner kunstnere.

De jobber også med vidt forskjellige materialer. Mellom Harbitz’ steinskulpturer og Drachuks malerier går det likevel noen klare forbindelseslinjer. Begge viser eksempelvis en tydelig og konsentrert bevissthet omkring overflater.

Behandlingen av overflatene – uansett om det er snakk om sliping og polering av steinhard materie eller malerutstyr på myk maling – resulterer i begge tilfeller i et svært taktilt tiltrekkende uttrykk.

Fugler, fabeldyr og falne engler

Utstillingen «Gjøkeredet» viser en unik sammenstilling av Gudrun Skeie Stokstads (1940-2016) fugler, fabeldyr og falne engler.

Tekstilskulpturene bærer preg av fortellerglede, humor og toleranse, og fargesprakende fugler er ofte hovedmotiv. Stokstads svevende skapninger er en humoristiske fremstillinger av menneskelige egenskaper.

Mange Trondhjemmere har nok et forhold til Gudrun sine tekstilskulpturer, enten gjennom offentlig utsmykning eller fordi de har vokst opp med en av hennes verk i hjemmet. I denne utstillingen har museet vært heldige å få låne mange verk av Stokstad som befinner seg i privat eie, slik at vi for første gang kan se alt samlet. Over hundre av Stokstads fugler, fabeldyr og falne engler har transformert Storsalen i museets hovedbygning til et fantastisk altomsluttende gjøkerede.

Trønderlags samtid

Det ulmer under overflaten i mange av Trøndelagsutstillingens kunstverk. Flere av
kunstnerne uttrykker en søken mot sine omgivelser og mot naturen, som for mange oppleves fremmed og kjent på en og samme tid.

I en tid preget av politisk ustabilitet, klimakrise og et skiftende verdensbilde søker vi alle etter en tilknytning. Hvordan kan vi sortere og finne mening i det som skjer rundt oss?

For mange er Trøndelagsutstillingen årets høydepunkt. Utstillingen presenterer en innsikt
i samtidens strømninger på kunstfeltet, hvor kunstnere arbeider innenfor et bredt spekter av
uttrykksmåter og problemstillinger.

Den har en lang tradisjon med første gjennomføring i 1977, og i år arrangeres den i sin 46. versjon.

Usynelig kraft

I Susanne M. Winterlings soloutstilling er det en usynlig kraft som trer frem i rollen som protagonisten. I de senere årene har Winterling undersøkt de kulturelle, biologiske og medisinske aspektene ved temperatur.

I hens nyeste arbeid fremstilles varme som en kraft som er usynlig for det menneskelige øye, men som likevel får kropper til å dirre – like så mye fra frykt som av begjær – og landskap til å overgi seg til tørke eller forvandles til aske.

Utstillingen «A threshold-game of proximity, cluster and heat» bygger videre på kunstnerens undersøkelser av rollen varme kan ha i relasjonen mellom mennesker og mikroorganismer.

Utstillingen inviterer publikum til å reflektere over våre ulike gjensidighetsforhold som kanaliseres gjennom varme.