Jeg er en liberal fyr. Jeg mener at folk skal få elske hvem de vil og hvordan de vil, uten å risikere press, tvang eller overgrep fra religiøse maktpersoner eller -grupper. Alt annet skulle tatt seg ut.
Men regjeringens lovforslag om å forby såkalt «konverteringsterapi» er noe av det sprøeste politiske tiltaket jeg har sett i moderne tid. Og forteller mye om Anette Trettebergstuens sterke behov for til å stille seg på «riktig side av historien», selv om det skulle innebære å tre en «skeiv norm» ned over hodet på hele befolkningen. Inkludert foreldre som forsøker å snakke med deres barn om kjønnsskifte og irreversible kirurgiske inngrep.
Ingen skal forsøke å påvirke deg. Bortsett fra…
Forslaget ble, for symboleffektens skyld, lagt frem i beste Pride Time i juni, som «et nytt og stort viktig (sic) skritt på veien mot et friere og mer inkluderende Norge».
Hva er det vi snakker om? Jo, et forbud mot et fenomen som forslagsstiller – Kultur- og likestillingsdepartmentet – selv innrømmer at det ikke kjenner utbredelsen av. Langt mindre hvordan praksisen foregår.
Men det skal visstnok være like fælt som djevelutdrivelse. Og har ført til minst 56 selvmord, ifølge en angrende svensk homoterapeut (som Morten Hegseth i VGTV har møtt, uten å kunne etterprøve tallene).
Med forslaget vil Arbeiderpartiet og regjeringen styrke den såkalte LHBTI-politikken og bruke straffeloven for å skape en «normgivende effekt». Her er budskapet som gikk ut til hele folket, fra minister Anette Trettebergstuen:
«Ingen skal forsøke å påvirke deg til å endre din identitet, enten det gjelder legning eller hvorvidt du føler deg som en mann eller kvinne.»
Men her er et viktig unntak: Foreningen Fri og andre aktører må gjerne få lov til å påvirke deg i positiv retning – til å bli skeivere. Eller skifte kjønn.
Loven vil i praksis forby visse typer samtaler. Nemlig de som innebærer bruk av det departementet kaller «metoder». Dette hører skummelt ut. Og det er det:
«Med «metode» menes en systematisk fremgangsmåte for å oppnå et forhåndsbestemt resultat. Det avgjørende er at handlingen eller handlingene bærer preg av planmessighet.»
Dette høres ut som slik man jobber i et departement. Men slike «metoder» skal ikke brukes til å forandre din seksuelle minoritetsorientering. Dét er det nye tabu. Altså:
Er du homo, skal du forbli den du er, og nåde den som forsøker å hjelpe deg inn i heterofolden. Er du derimot hetero, får du hjelp av gode krefter til å komme ut av skapet.
Trettebergstuen har til og med skrevet boken «Homo», «for deg som er, lurer på om du er, eller har lyst til å bli homo» (min uth.)
Hard straff, selv om mottakeren samtykker
«Heteroterapi» er altså frigjørende og gøy. «Homoterapi» er fordomsfult og skadelig. Den nye loven skal brukes om metodene er «klart egnet til å påføre psykisk skade». Og terskelen for skadepotensiale «fort vil være overskredet», kan departementet fortelle.
Så blir det opp til politiet og domstolene å konkretisere dette, trekke de rette grensene, og avgjøre de mulige og reelle skadevirkninger av … ord. De trenger alle lykkeønskninger de kan få.
Og apropos grenser: Det er altså høyst uklart hva som skal til for å bli straffet. Men regjeringen har bestemt at straffen skal være nådeløs: Tre eller seks års fengsel. Det siste er samme strafferamme som vold med grov kroppsskade eller seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.
Og apropos alder: Det ville være lett å støtte en lov mot konverteringsterapi anvendt på barn. Det var dette Solberg-regjeringen foreslo i fjor. Men dagens regjering tråkker på gassen også i dette henseende, og vil forby konverteringsterapi også for voksne.
Selv de som ønsker å reorientere seg seksuelt, skal beskyttes av staten, mot sin vilje. Noe Trettebergstuen presiserte da hun presenterte lovforslaget på Dagsnytt 18: Heller ikke de som ønsker det frivillig, skal få lov.
Det får’n si. Hva med noe så grunnleggende som selvråderett – eller samtykke? I lovforslaget står det at det ikke spiller noen rolle om mottakeren av terapien har samtykket eller ikke. Fordi man ikke kan vite om samtykket er reelt.
Nei, da så. I praksis: Om du bistår en person som oppsøker deg for å få hjelp for å få endret sin legning eller kjønnsidentitet, fordi vedkommende opplever at den bryter med sin konservative tro, kan du risikere straff.
Dobbel umyndiggjøring
Lovforslaget er et alvorlig angrep på tros- og ytringsfriheten, ifølge Vebjørn Selbekk i Dagen:
«For vi snakker om en myndighetsinnblanding på det religiøse området som vi ikke har sett maken til her i landet på mange tiår. Det Trettebergstuen i praksis gjør er nemlig å insistere på å skaffe seg adgang til sjelesorgrommet. Det er hun som skal bestemme hva som kan sies og ikke sies i en samtale om kristen tro og livsførsel. Og det er hun som skal avgjøre hvilke bønner som kan bes. I hvert fall hvis den som folder hendene ikke skal risikere å havne i fengsel.
Regjeringens nye lovforslag representerer også en umyndiggjøring av de homofile og transpersonene selv, som vi ikke skjønner at Trettebergstuen ikke ser. Resultatet vil bli at en person med homofil orientering, som mener homoseksuell praksis er i strid med kristen tro, ikke lenger kan søke sjelesorg og åndelig veiledning i tråd med sitt syn uten at sjelesørgeren risikerer straffansvar.»
Denne doble umyndiggjøringen burde kanskje bekymre flere enn kristenfolket. På Facebook ble Selbekks artikkel delt av Svein Tuastad, tidligere SV-profil, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger:
«Ikkje så ofte eg er enig med kristenkonservative i spørsmål om seksualitet, homofili o.l. Men utkastet til konverteringslova ofrer ytrings- og religionsfridom heilt unødvendig i den gode saks teneste. Og er det politikkens oppgave å bestemme kva vaksne menneske f r i v i l l i g vil motta av informasjon? Viss lovgjevarane meiner dei veit betre enn folk sjølv kva folk skal kunne høyre på eller kva som er innhaldet i bøner innafor samanslutningar med vaksne i det sivile samfunnet: What is next?»
Les også: Denne svindleren representerer ikke først og fremst krypto-miljøet, men USAs politiske elite
Forbud mot samtaler rundt kjøkkenbordet?
Det kan man sannelig spørre om. Statsadvokatene peker i sitt høringssvar på at «det foreliggende straffeforslaget går svært langt og har et vidt anvendelsesområdet». Det angår ikke bare hva som skjer i sjelesorgrommet til visse kristne menigheter, men hva man snakke om rundt kjøkkenbordet i vanlige norske hjem:
«NAST (Det nasjonale statsadvokatembedet) er særlig kritisk til straffebudet og dets anvendelsesområde innad i den enkelte familie. Spesielt kjernefamiliens adgang til å diskutere fundamentale familieforhold. (…) Å straffesanksjonere samtaler/diskusjoner mellom foreldre og barn om for eksempel kjønnsskifte, forskjellige behandlinger i den forbindelse med bivirkninger eller kanskje irreversible medisinske operative inngrep, er å gå meget langt.»
Lovforslaget mot konverteringsterapi viser i alle fall at det vi en gang kalte seksuell frigjøring, nå har nådd sitt autoritære nivå. Et inntrykk som forsterkes av en statsråd som avfeier alle innvendinger kjapt og selvsikkert.
Men vi tar tegninga: Konservativ seksualmoral skal bekjempes med lov, når den kan defineres som skadelig for homofile (på uklare kritierier). Nå er det en ny norm som gjelder. Og den heter «skeiv norm». Vi sakser fra VGs intervju med Trettebergstuen da hun fremmet lovforslag i sommer:
«Den nye straffeparagrafen vil også ha en såkalt skeiv norm. Trettebergstuen sier det vil bety at utgangspunktet for hele lovteksten og forståelsen av den, er hva en skeiv person i et miljø omringet av press vil ta psykisk skade av.»
Sannelig godt å vite at det ikke finnes noen form for press innad i skeive miljøer. At ingen der blander seg inn i legning og identitet på en måte som unge, sårbare personer kan ta skade av. Og at alle motstemmer utenfra blir møtt med ytringer som fremmer frihet, inkludering og psykisk helse.
Les også: Subjekt mener: Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det
