Benammar jobber konseptuelt og prosjektbasert, ofte med politiske temaer. Når kunsten hennes til slutt materialiseres som workshop, lydinstallasjon, performance eller utstilling er det et resultat av langvarige undersøkelser.
– Jeg har arbeidet med de samme temaene i nesten ti år, i ulike materialer avhengig av kontekst, forteller hun.
Gir fra seg eierskapet
Det er heller ikke en selvfølge at utstillingene hennes har en konvensjonell form.
I et nylig prosjekt, ble Benammar invitert av initiativet Radikal Unsichtbar (Senter for kollektiv læring og radikal lytting) til å lede en workshop om tysk koloniseringshistorie i Namibia. Til slutt fikk prosjektet sin endelige form i en to timer langt radioperformance:
– I dette tilfellet var det viktig for meg å gi makten til deltagerne. Når det ikke legges vekt på eierskap, kan vi kollektivt lære og utvide kunnskapen vår og iakttakelsesevnene våre.
Mellommenneskelige møter er en sentral del av Benammars kunstnergjerning:
– Jeg ser på meg selv som en tilrettelegger eller en dirigent. Målet er å skape situasjoner.
Initierer
Benammar er født i Paris, men har både fransk og algerisk statsborgerskap. Hun har to mastergrader i kunst, en fra Kunstakademiet i Oslo og en fra Dutch Art Institute i Nederland.
For tiden bor og jobber hun i Oslo, hvor hun er del av kunstkollektivet Vandaler forening på Lille Tøyen.
Kunstneren er også blant initiativtagerne bak «Winter Solstice», en gjentakende gruppeutstilling som de siste seks årene har funnet sted gjennom årets lengste natt – ved vintersolverv. Utstillingen har nærmest blitt for en minifestival å regne, med alt fra gratis mat, performancer, maleri og skulptur til konserter med eksperimentell støymusikk og diktopplesninger. I fjor deltok over seksti norske og internasjonale kunstnere.
På feltarbeid i ørkenen
Selv om Benammar har base i Oslo, er mesteparten av arbeidet hennes et resultat av ensomme undersøkelser og feltarbeid utenfor allfarvei. Hun er stadig ute på reiser, og ofte har reisene gått til ørkenlandskap. De har blitt et gjennomgående tema i kunstnerskapet.
Under utstillingen «Desert Garden» på Galleri BOA i 2015, ble tørkede ørkenplanter stilt ut i vitrineskap, mens et lydspor med opptak fra de samme områdene fylte rommet.
— «Desert Garden» har fokus på botanikken i ulike ørkener. Helt konkret samlet jeg inn botaniske rester og frø, og forsøkte å undersøke bruksområdene deres, forteller hun.
Utstillingen er også typisk for hvordan Benammar jobber med prosjektene sine.
— Bortsett fra å reise, møte folk, samle frø, historier og gjøre lydopptak i felten når jeg kan, er jeg inspirert av forskjellige vitenskapelige metoder, som statsvitenskap, antropologi, sosiologi, botanikk, ornitologi, geologi og enda mer. Jeg er også inspirert av ting som religion og sjamanisme.
Ved å benytte seg av disse metodene avdekker hun underliggende politiske problemer:
— På et nivå handler «Desert Garden» om planter og frø, men samtidig handler det om geopolitiske og postkoloniale problemer.
Rapport fra Sahara
I andre prosjekter har Benammar nærmet seg de politiske konfliktene rundt ørkenlandskapene mer direkte. I prosjektet «One Way to Desert», som ble stilt ut på House of Foundation i Moss i 2015, undersøkte Benammar situasjonen i okkuperte områder i Vest-Sahara og i en flyktningeleir for det saharwiske folket i Algerie.
— Jeg tror at selv om mange av temaene jeg tar opp har en politisk ramme, handler mange av arbeidene mine om medmenneskelighet, empati og et følsomt jeg, sier hun.
Under arbeidet med prosjektet ble to anonyme reisende sendt til to ulike steder med samme navn: Boujdour City i Vest-Sahara og Boujdour-flyktningeleir i Algerie. Derfra måtte de avgi tilstandsrapport per telefon annenhver dag. I utstillingen ble prosjektet presentert som en åttekanals lydinstallasjon, med opptak fra telefonsamtalene.
— Publikum ble møtt av sårbarheten og alvoret innkapslet i stemmen til de to anonyme individene, med øyeblikk av sorg, kjedsomhet, frykt og glede, forteller Benammar.
Lag av stemmer og historier
Benammar begynte å spille fiolin som femåring. Etter at hun begynte å studere kunst ble hun med en gang dratt mot kunstformene som har med lyd å gjøre: performance og video.
Hun mener det er umulig å skille måten hun driver og har drevet med musikk på fra hvordan hun jobber med kunsten.
— Når jeg inntar rollen som tilrettelegger er jeg også dirigent. Noen ganger er jeg også komponist. Det å tenke i lag av stemmer, historier og energier, blir litt som å lese et partitur for meg. Jeg benytter meg av de samme metodene også når jeg organiserer prosjekter eller utstillinger, forteller Benammar.
Forenkler ikke
For tiden arbeider Benammer med opp til flere prosjekter. Hun skal stille ut på Small Projects i Tromsø, AiR Arkhangelsk i Arkhangelsk i Russland og Le Cube i Rabat i Marokko. I tillegg jobber hun med et teaterstykke som har premiære på Black Box teater i november.
Under kunstfestivalen Oslo Open til helgen åpner Vandaler forening dørene.
— Det er veldig hyggelig her under Oslo Open. Man kan henge rundt og spise vafler. Jeg håper det blir fint vær, så vi kan sole oss i hagen og ha sene kvelder, forteller Benammar.
— Hvem håper du å få besøk av under Oslo Open?
— Jeg har ingen forventninger, for de mest spennende samtalene blir aldri med dem vi forventer at de skal være. Hvis folk har spørsmål kommer jeg til å svare, men når noen spør meg om kunsten forsøker jeg aldri å forenkle. Da kan folk enten rømme, eller bli en god stund.
