Andrew Tate er uten tvil blitt til en av internetts mest kontroversielle figurer. På alle plattformer provoserer han med mannssjåvinistiske og absurde påstander om kvinner. For eksempel at alle menn som forholder seg til virkeligheten, er sexister.
For de fleste unge menn som idoliserer Tate, er det imidlertid ikke kvinnehatet som er forlokkende.
Så hva er det egentlig som er så forlokkende med Andrew Tate?
Det er Shazia Majid som spør i VG. Onsdag 4. januar skriver hun i en kommentar om Andrew Tate at han er «en av de svært få vestlige reaksjonære som har klart å bryte gjennom også hos menn i typisk patriarkalske miljøer. De får endelig gehør for sitt tradisjonelle syn, i vesten av en vestlig. Det er en anerkjennelse.»
Hun fortsetter:
«Derfor må Tates innflytelse tas på alvor. For han er ikke et perifert nettfenomen, et anonymt nettroll man kan le bort. Han har millioner av følgere på sosiale medier. Emneknaggen #andrewtate har 13 milliarder visninger på Tiktok.»
Videre spør hun seg hva populariteten til denne mannen kan si oss om tidsånden. Det er et godt spørsmål.
Positive idealer
Flertallet av Andrew Tates følgere er nok ikke ute etter å snu samfunnet tilbake til 1800-tallets kjønnsidealer. De fleste ser til Andrew Tate for hva de ikke får andre steder.
Nemlig positive idealer knyttet til maskulinitet. Mange gutter vokser opp med å kun bli instruert med alle negative handlinger de ikke skal gjøre, som å være voldelige eller trakassere kvinner. Slike instrukser er selvfølgelig nødvendig, men mangelen på positive instrukser om hvordan gutter skal oppføre seg, gjør det lett for demagoger som Andrew Tate å appellere til unge.
Dette gjør han med en visjon om hvordan menn kan bli sterke, dominante og innflytelsesrike. Han fokuserer heller på positive idealer som han mener kommer til å forme gutter til suksessfulle menn.
En motvekt til feminisme
Samtidig fungerer Tate som en motvekt til feminister som prøver å shame gutter for å ville være sterke, dominante og ambisiøse. Utrykket «giftig maskulinitet» har blitt til et røykteppe for feminister for å angripe maskulinitet i sin helhet. Gutter blir fortalt at de skal være mykere og mer feminine, mens jenter blir fortalt at de må tilnærme seg de gamle mannsidealene – som å være selvstendige, dominante og vise lederskap.
Mange gutter som prøver å ta eierskap til sin maskuline identitet, blir merket som hensynsløse og mannssjåvinistiske. Når Andrew Tate heller ber unge gutter omfavne maskuliniteten sin, oppfattes han som et friskt pust av disse. Selv om jeg ikke er enig med mye av det Tate sier, merker jeg en følelsen av stolthet han gir seerne sine rundt den mannlige kjønnsidentiteten.
Les også: Lenge leve Andrew Tates rett til å ytre seg, og vår rett til å si imot
Fortjener bedre
Andrew Tate er utvilsomt en underholdende karakter. Hadde han ikke vært dette, hadde han nok aldri blitt et slikt fenomen som han er i dag. Blant uttalelsene hans er absurde og komiske påstander om hvorfor han bare drikker kullsyrevann (rike folk betaler for vannet sitt) til sportsbiler, som han stolt pumper ut CO2 med.
De til tider bisarre utsagnene om hans egen livsstil bidrar til å fremstille Tate mer som en internettkarakter enn en seriøs demagog. Derfor kan det iblant være vanskelig for unge seere å avgjøre hvor mange av de mest absurde og kvinnefiendtlige uttalelsene hans som er ment som satire og hvilke som er seriøse.
Personlig er jeg ikke enig med hva Andrew Tates verdier, han har det jeg mener er et forkastelig kvinnesyn, og moralen han måler seg selv etter, kontra den han måler kvinner etter, er så åpenbart hyklersk. Likevel mener jeg at løsningen ikke er å stenge dem som prøver å omfavne maskulinitet ut av debatten.
Gutter trenger sterke rollemodeller som viser dem hvordan de skal bli bedre menn. Unge menn fortjener derimot en bedre maskulin rollemodell enn en tvilsom mannssjåvinistisk og kvinnehatende gangster.
