FRPs stortingsrepresentant Erlend Wiborg har latt seg hisse opp over at over 30 stortingsrepresentanter, herunder undertegnede, en kald desemberdag spilte inn en video der vi både holder en plakat med ordene «Kvinne Liv Frihet» og flere av oss klipper håret i solidaritet med kvinner og andre protestanter i Iran.
Dette mener han er falsk solidaritet, blant annet fordi vi ikke støtter FRPs forslag om å forby at barn kan ha på seg hijab i Norge. Det kan jo forklare hvorfor FRP glimrer med sitt fravær i videoen. Fordi.
Jeg ser frem til å fortelle min iranske svigerinne og hennes søster om Wiborgs utrettelige engasjement for kvinners rettigheter. De lar seg sikkert imponere over hvordan han har stått på for deres sak i Iran og her i Norge. Det var min svigerinnes søster som tok initiativet til videoen som Erlend Wiborg kaller falsk solidaritet.
Hadde noen fra FRP blitt med, hadde de fått hilse på henne den dagen hun og hennes mann stilte opp med kamera foran Stortinget, og sto i bitende kulde for å klippe sammen en video som deles av iranske aktivister for å synliggjøre både for regimet og modige protestanter at vi ser dem. Vi hører dem. Og vi støtter dem.
En større sak enn hijaben
Siden den gang har også flere av stortingsrepresentantene stilt opp som politiske verger som gjennom sosiale medier setter søkelys de som har blitt arrestert og kan bli dømt til døden. Artisten Mehdi Karami (21 år) og Mohammad Hosseini (39 år) ble hengt tidlig i januar. Flere står for tur. På Stortinget har vi fått flere hundre e-poster med oppfordringer om å gjøre nettopp dette. Symbolsk. Fordi det betyr noe. Fordi.
Derfor brukes lydsporet til den iranske artisten Shervin Hajipours sang «Baraye» (2022) som Wiborg henviser nedlatende til som «sørgmodig iransk musikk» i hans innlegg om videoen. «Baraye» – som betyr «på grunn av» eller «fordi» – ble sluppet etter Mahsa Aminis død, og har blitt et slags lydspor til demonstrasjonene over hele verden.
Hajipour ble selv arrestert for sangen, men løslatt. Hadde Wiborg vært på en av de mange demonstrasjonene i Oslo, hadde han kanskje kjent den igjen. For det gjør inntrykk når protestantene synger med tårer i øynene. I solidaritet med sine brødre og søstre i Iran. I forbannelse over et patriarkalsk møkkaregime som bruker religion som et våpen mot sitt folk.
For religion er makt over menneskers liv. Enten det er innskrenking av kvinners abortrettigheter i USA, Polen og Ungarn, eller påtvungen religiøst begrunnet dekkende bekledning. Sangen handler om den vanlige iraners drøm om et vanlig liv. Fordi de vil være frie til å danse i gatene, fordi de føler frykt når de ønsker å kysse, på grunn av min søster, din søster, alle våre søstre. Baraye.
Les også: Skulpturen «Fearless Girl» flyttet fra Karl Johan til Irans ambassade
En liten hemmelighet
Derfor tror jeg for å være helt ærlig at iranske kvinner driter i FRPs forslag om forbud mot barnehijab i Norge. Fordi de kjemper for er noe større enn å bare ta av seg et hodeplagg. Fordi det handler om frihet fra et undertrykkende regime som kontrollerer alt, og er en fare for alle som ønsker å tenke og leve fritt.
Det innebærer også både religionsfrihet, herunder å kunne bruke religiøse hodeplagg, og frihet fra religion, herunder å ikke bli påtvunget religiøse hodeplagg.
FRP og Erlend Wiborg har spesialisert seg til å gå til angrep på det de kaller «såkalte feminister», og driver stort sett med «whataboutisme». Fordi noen demonstrerer mot abortlover, kan de samtidig ikke være for å støtte iraneres frihetskamp. Her er en liten hemmelighet: Det ene trenger ikke utelukke det andre.
Jeg har vært både i demonstrasjonene mot abortrestriksjoner og for iraneres frihetskamp. Jeg så ikke Erlend Wiborg, eller noen av hans partifeller for den saks skyld, på noen av dem. Men som sagt, jeg skal viderebringe hans utrettelige engasjement for likestilling og feminisme til min iranske svigerinne og hennes søster.
Særlig søsteren blir sikkert imponert over at initiativet hennes blir rakket ned på av en stortingsrepresentant som skriver at solidariteten hennes er falsk. I motsetning til hans egen selvsagt.
Les også: Tiden for berøringsangst er forbi. Nå må Norge legge press på Iran