Likestilling i helse

Feil at menn er overrepresentert i medisinske studier i dag

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP) sammen med Christine Meyer, som ledet Kvinnehelseutvalget. I forbindelse med utvalgets rapport nevnes en påstand som trenger korreksjon: Kvinner er underrepresentert i medisinsk forskning. (Foto: Rodrigo Freitas/NTB.)
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP) sammen med Christine Meyer, som ledet Kvinnehelseutvalget. I forbindelse med utvalgets rapport nevnes en påstand som trenger korreksjon: Kvinner er underrepresentert i medisinsk forskning. (Foto: Rodrigo Freitas/NTB.)
Medisinske studier har med like mange kvinner som menn. Om kvinnehelse generelt er underprioritert, er derimot et større spørsmål, skriver Henrik Vogt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Førsteamanuensis ved avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, Henrik Vogt, skriver om likestilling i medisinske studier.

I forbindelse med Kvinnehelseutvalgets rapport og ellers gjentas en påstand som har vært gjentatt mange ganger før: Kvinner er underrepresentert i medisinsk forskning, og behandles derfor som menn.

Det er definitivt noe i dette, og jeg er enig i at det er viktig at kvinner behandles som den distinkte gruppen de utgjør. Men bildet er mer sammensatt enn det man gjerne får inntrykk av.

En veldig interessant studie på dette (som jeg ikke finner som referanse i Kvinnehelseutvalgets NOU) ble publisert i tidskriftet JAMA Network Open i 2021. Den er den første i sitt slag og gjort i USA, hvilket er relevant fordi veldig mye av den forskningen vi baserer oss på i Norge, er utført i USA. Den var stor, og så på 20.000 studier i perioden år 2000-2020. Nesten alle hadde kjønn som en variabel.

Overordnet viste studien at av alle deltagere i alle medisinske kliniske studier i USA de siste 20 årene var 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Altså: De siste 20 årene har det ikke vært noen forskjell.

Annonse

Tanken om at medisinen ikke tar med kvinner i studier og bare behandler dem som menn, er altså ikke sann. Det var slik tidligere, men ikke nå.

Menn mer underrepresentert

I USA kom det på 1990-tallet regler og retningslinjer som skulle sikre at kvinner ble tatt med i kliniske studier på lik linje med menn.

Man hadde for eksempel et forbud om at kvinner som kunne få barn, ikke burde være med i kliniske studier i tidlige faser for å unngå medikamentelle skader på fruktbarhet og fostre. Dette ble lempet på.

Studien fra USA gjør et poeng ut av at det beste er om det er flest kvinner i studier som omhandler problemer som rammer kvinner i større grad og omvendt. Hvor underrepresentert eller overrepresentert er menn og kvinner hvis man tar høyde for hvor hardt ulike typer sykdommer rammer dem (målt i såkalte leveår justert for funksjonshemming)?

Kvinner var ifølge den amerikanske studien underrepresentert som forskningsdeltagere på syv felt, mens menn var underrepresentert på åtte felt.

Med tanke på hvor rammet kvinner er av ulike sykdommer i forhold til menn, var de mest underrepresentert i kreftstudier fulgt av:

  • nevrologi
  • immunologi
  • uspesifikke urinveisinfeksjoner og genitalieproblemer
  • kardiologi (hjertemedisin)
  • hematologi (blodsykdommer)
  • barnemedisin

Men det er viktig å merke seg at underrepresentasjonen ikke er stor. Kun 3-4 prosent på det meste. Det virker altså ikke å være noen krise nå med tanke på å få med kvinner i studier.

Forskjellene var faktisk vesentlig større når det gjaldt menn. Menn var underrepresentert i studier som omhandler:

  • muskel- og skjellettlidelser (underrepresentasjon på 11.3 prosent)
  • øre-nese-hals (8,3 prosent)
  • psykiatri
  • traumer
  • mage-tarm-lidelser
  • hormontilstander (endokrinologi)
  • metabolisme og ernæring
  • medfødte tilstander

Menn var også underrepresentert i studier om forebyggende medisin.

Kjønnsfordelingen i studier av ulike medisinske problemer.

Ikke perfekt

Dette betyr ikke at ting er perfekt i dag. I dag er det slik at både kvinner og menn behandles ut fra kunnskap basert på forskning der det andre kjønnet er med. Kvinner behandles altså litt som menn, men menn behandles også som kvinner.

Man kan gå ut fra at det rammer kvinner mer enn menn, men det er en antagelse. Både menn og kvinner er underrepresentert i ulike typer forskning, men alt i alt er balansen for tiden god. Og menn behandles som kvinner i betydelig grad, slik kvinner behandles som menn fordi forskningen ikke skiller mellom dem.

Forskning bør i fremtiden søke å ta bedre høyde for særpregene både ved kvinner og menn ved å skille dem i ulike undergrupper (stratifisering på fagspråket).

Egentlig er ikke denne informasjonen ny for Norges del. En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen i 2003, gjennomgikk 1.569 artikler i 129 doktoravhandlinger ved Universitetet i Tromsø fra årene 1974-2000 samt artikler i perioden 1996-2000 i det norske legetidsskriftet og britiske The Lancet. Konklusjonen var: «Begge kjønn er inkludert i de fleste medisinske forskningsprosjekter. Kjønnsaspektet er lite synlig i titlene og resultatene».

En tredje studie fra 2018 fant heller ikke at kvinner var underrepresentert når den så på studier som var blitt brukt for å få legemidler registrert.

Les også: Vi er best i verden på likestilling. Men det sier ikke så mye

Ikke entydig

Forskningen er dog ikke helt entydig.

En betydelig mindre studie fra i fjor som så på kliniske studier i alle faser over et betydelig kortere tidsrom, fant fortsatt en overvekt av menn (ca. 40-60 prosent). Den største amerikanske studien fant også at kvinner var underrepresentert i fase 1-studier (den tidligste fasen der man blant annet undersøker trygghet ved ulike dosering), men at de var litt overrepresentert i fase 3-studier som er de store, avgjørende kliniske studiene der man undersøker virkningen ute i «den virkelige verden». Så hvis man i stor grad vektlegger fase 1-studier, ser det ut som kvinner er underrepresentert.

En del av kunnskapen som ble produsert den gangen menn var overrepresentert, henger trolig igjen i praksis og særlig eldre legers hoder, men man kan også håpe at mye av den forskningen der kvinner er adekvat representert siste to-tre tiår, er inkorporert i medisinens kunnskapsgrunnlag.

Til sist: Det er viktig å forstå at disse forskningsresultatene ikke betyr at medisinen ikke kan neglisjere typiske kvinneproblemer. Disse studiene sier ikke noe om hva det forskes på, kun hvor mange som er med i det som lages av studier.

I hvilken grad kvinnehelse generelt er underprioritert, er et større spørsmål som må besvares av flere typer forskning.

Les også: Menn bør ikke inkluderes i likestilling

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen