Kvinnelig hovedrolle i bibelsk fortelling

Evangelienes fortellinger fra et kvinnelig perspektiv

Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Det er ikke mangel på Jesus-filmatiseringer. Derfor er det spennende å se historien fortalt gjennom en annens reise: Maria Magdalena sin.

★ ★ ★ ☆ ☆ ☆

«Maria Magdalena» (2018) er en film som tar utgangspunkt i en av evangelienes mest fremtredende skikkelser, og hun skal ha vært ved Jesus’ side under korsfestelsen – og den første som så ham etter oppstandelsen.

Filmen viser til en annen bakgrunn enn den som har blitt vanlig i populærkulturen: Her er hun ikke prostituert, som blant annet utforskes i «Jesu siste fristelse» (1988), eller hans kone. Dette føles riktig.

Filmen er regissert av Garth Davis, som alt har gjort seg bemerket med sin forrige film Lion. Også denne gangen forteller han en historie på tvers av landegrenser og kulturer.

Annonse

Maria (spilt av Rooney Mara) er jordmor og fisker i fiskerbyen Magdal en gang etter døperen Johannes’ død. Samfunnet er mannsdominert, dessuten i en urolig tid, og ønsket om messias og håp står sterkt hos det jødiske folket. Marias familie vil gifte henne bort, noe hun ikke føler er riktig for henne. Hun blir ikke hørt, som fører til desperasjon. Dette vises gjennom en sterk scene der hun søker tilflukt i synagogen. Besøket får familien til å bekymre seg, og de tilkaller en helbredende rabbi (Joaquin Phoenix) for rense henne fra hennes indre demoner.

Joaquin Phoenix i rollen som Jesus. (Foto: Presse.)

Sjarmløs frelser

Rooney Mara i rollen som Maria gir ikke fra seg for mange utrykk, men til gjengjeld gir Joaquin Phoenix litt vel mange. Valget av Phoenix som Jesus er ikke åpenbart, og hans såre tolkning av rollefiguren gir utrykk for å være fjern og en smule tafatt. Appellen Jesus har til sine disipler, da særlig Judas (Tahar Rahim) og Peter (Chiwetel Ejiofor), virker ikke ektefølt.

Dybden i forholdet til Maria og Jesus er heller ikke utdypet nok. De starter flere fine samtaler, Davis tar seg for lite tid i disse scenene, og som konsekvens av dette blir de små smakebitene på filosofiske forståelser av hverandre og deres tro lite minneverdige og på grensen til banale.

Selv om Jesus får mye plass er ikke dette noen storslagen film om Guds sønn, men heller om en enkelt kvinnes søken etter å finne sin plass hos Gud, og hennes kamp for å bli hørt. Filmen er lavmælt, og gjør aldri for mye ut av seg, noe som kler fortellingen. Mot slutten vil det for noen sikkert føles litt snaut, og dette har mye å gjøre med Davis’ regi, som haster seg gjennom flere viktige scener i fordel for flere eviglange nærbilder av sakte-rennende tårer nedover uttrykksløse ansikt. En ide som regissøren ser ut til å ha forelsket seg i.

Rooney Mara spiller Maria Magdalena i «Maria Magdalenda» (2018). (Foto: Presse.)

Like pen som tam

Filmen følger seerne gjennom kjente scener fra evangeliene i nydelige bilder, og behagelig produksjonsdesign. Dessverre blir det rene utrykket for snilt. Etter at Maria forlater familien sin til fordel for Jesus og hans apostler, blir hun med på deres misjonering. De sover under åpen himmel i fri natur. Det gir derfor lite mening at Marias klede er like hvitt i siste scene som første.

Det er vanskelig å kjenne på fattigdommen og undertrykkelsen som blir snakket om når filmen har et såpass sterilt utrykk. En sekvens med Maria og Peter blir filmens beste bidrag til å skildre elendigheten og grusomhetene som rammet de lokale. Her blir det naturlig å dra paralleller til flere av de samme områdene i dagens Midtøsten, noe filmen burde gjort mer av.

Scenen Maria deler med Peter er bare en av mange der fotograf Greig Fraser viser at han vet å utforske rom og miljøer. Publikum får et inntrykk av hver by som besøkes, en kvalitet som forsvinner i siste akt, etter ankomsten i Jerusalem, der mange bibelske scener er utelatt for å ikke miste fokuset på tittelfiguren. En bedre løsning ville vært å flette Maria inn i Jesu lidelser, for eksempel en korsfestelsesbønn eller et farvel til Jesus på korset. Noe som kunne gitt rollefiguren større dybde og sårhet, og gitt tilskuerne en større forståelse av Jesus’ apell.

Med en spilletid på cirka to timer føles filmen nesten litt kort. Det mest interessante er samtalene og personene de møter i sin misjonering. Mye av tiden som blir brukt på tårer nedover glatte kinn kunne heller vært gitt til dette, slik de kunne satt skikkelig preg, fremfor å formidle halvhjertet filosofi, slik det kjennes nå.

Garth Davis har regissert en nydelig film, men dessverre overgås skjønnheten av mangelen på substans. Å gi Maria Magdalena sin egen film er også en god ide, men som dessverre ikke er verdig utførelsen i filmen med samme navn. Dermed finnes nok andre filmer om påskedagene å se hjemme som heller er å anbefale, enn kinoaktuelle «Maria Magdalena».

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran