Vil bedre kunstnerøkonomien

– Argumentasjonen henger ikke på greip

Tegneserieskaper og illustratør, Anders Kvammen, synes veiledende honorarsatser er et glimrende verktøy i møte med oppdragsgivere (Foto: Werner Juvik.)
Tegneserieskaper og illustratør, Anders Kvammen, synes veiledende honorarsatser er et glimrende verktøy i møte med oppdragsgivere (Foto: Werner Juvik.)
Etter år med frustrasjon og uro, jubler illustratør Anders N. Kvammen over nye veiledende honorarsatser for bransjen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Tegnerforbundet har kommet med nye veiledende satser for illustrasjoner og tegneserier for å bidra til å skape en bedre og mer bærekraftig kunstnerøkonomi.

Det har i mange år vært stor frustrasjon og usikkerhet rundt prising i illustrasjons- og tegneseriefeltet. Konkurranseloven har blitt brukt som argument for at utøvere ikke kan diskutere eller lage veiledende satser.

– Argumentasjonen henger ikke helt på greip

Tegneserieskaper og illustratør Anders N. Kvammen sitter Tegnerforbundets styre og i arbeidsgruppen for veiledende satser som nå er lansert har problemer med å forstå argumentasjonen:

– I den grad jeg forstår argumentasjonen, synes jeg ikke den har hengt helt på greip i og med at andre kreative yrker som forfattere og skuespillere har brukt veiledende satser i årevis, sier han til Subjekt, og fortsetter:

– Jeg forstår ikke hva det er som gjør at situasjonen for tegnere skulle vært spesielt annerledes.

Annonse

– Blir tilbudt «eksponering» i bytte mot jobb

Han opplever selv å bli tatt seriøst av oppdragsgivere, men kjenner til tilfeller der det motsatte forekommer:

– I ett og annet tilfelle kan det komme en forespørsel om oppdrag hvor det er tydelig at oppdragsgiver ikke tar inn over seg hvor mye jobb det ligger bak mitt arbeide, sier han og fortsetter:

– Men det er sjeldnere og sjeldnere og handler kanskje mer om at man blir tatt mer seriøst når man er etablert. Jeg hører dog om flere nye i bransjen som blir tilbudt «eksponering» i bytte mot jobb, forteller Kvammen.

– Timeprisen er svært lav

Ifølge Grafill ligger gjennomsnittsinntekten til bokillustratører og tegneserieskapere på 344.500. Differansen mellom de som tjener minst, 200.000, og de som tjener mest, 510.000, er imidlertid på over 300.000 kroner.

Kvammen sier at han kan leve av yrket, noen år er bedre enn andre, men at det er en blandingsøkonomi bestående av inntekt fra boksalg, illustrasjoner og stipender. Til gjengjeld jobber han hele tiden.

– Jeg tar sjelden fri i helga som folk i de fleste vanlige yrker gjør, sier han og legger til:

– Som selvstendig næringsdrivende må jeg tenke på pensjon, sykedager og uforutsette utgifter og derfor er nok den reelle timeprisen hvis man ser slik på det, svært lav.

– Satsene har vært et glimrende verktøy

Kvammen fortsetter:

– Hvis man også legger til grunn at en tegner ikke bare må tegne, men også må tenke ut tegningen, eller i mitt tilfelle ofte forfatte en hel tegneserie først.

– Forholder oppdragsgivere seg til Tegnerforbundets veiledende satser?

– For mitt vedkommende har det vært et glimrende verktøy for å vise hvor landet ligger. Jeg pleier stort sett å være fornøyd med utfallet, forteller han.

Les også: Det lønner seg å være woke

Kunstner og styreleder i Tegnerforbundet, Tanja Thorjussen (Foto: Jannik Abel.)
Kunstner og styreleder i Tegnerforbundet, Tanja Thorjussen (Foto: Jannik Abel.)

– Skjev maktfordeling

Kunstner og styreleder i Tegnerforbundet, Tanja Thorjussen, bekrefter at det har vært mye frustrasjon og uro i miljøet.

– Frustrasjonen har bunnet i at utøvere på grunn av konkurranseloven har blitt frarådet å diskutere pris og satser seg imellom. Dermed har det over mange år oppstått en skjev maktfordeling i forhold til de som kan sette standarden, sier hun til Subjekt, og fortsetter:

– Det har lenge vært uro og diskusjon i miljøet fordi det oppstår uvisshet om honorarnivåene, nye aktører undergraver med lave priser, og prisutviklingen stagnerer.

Honorar og veiledende satser er en av grunnene til at Tegnerforbundet ble etablert i 1916.

Les også: Kunstnermeldingen er forsinket – igjen

Må øke budsjettene internt

Thorjussen opplever positiv respons på de veiledende satsene:

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra utøverne i feltet, og noen fra oppdragsgiverne/forlag som kan bruke dette for grunnlag til å øke sine budsjetter internt.

Ettersom en oversikt over honorarene i feltet ikke har vært publisert noe sted, har ikke aktører og oppdragsgivere tidligere kunnet orientere seg.

– Når vi i så mange år har hatt en skjevfordeling i feltet så må dette også få tid til å justere seg, men vi er i hvert fall på vei i riktig retning, sier styrelederen.

Hun trekker også frem at det jobbes for å bedre kunstnerøkonomien for øvrige kunstnergrupper.

–  Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt flere prosjekter for å kartlegge økonomien hos kunstnerne, deriblant Kunstnermeldingen. Disse viser tydelig at det er lav økonomi generelt i det visuelle feltet, sier Thorjussen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker