Lars-Petter Solås ble ulovlig fjernet fra FRPs valgliste. Nå må Nettavisens redaktør svare for seg

Lars-Petter Solås ble ekskludert fra Oslo FRPs valglister etter en konflikt med journalister på et nachspiel. Det skulle ikke skjedd, og Nettavisen må ta sin del av skylden, skriver Oslo Høyre-politiker Tjeran Tham Vinje. (Foto: Presse/FRP.)
Lars-Petter Solås ble ekskludert fra Oslo FRPs valglister etter en konflikt med journalister på et nachspiel. Det skulle ikke skjedd, og Nettavisen må ta sin del av skylden, skriver Oslo Høyre-politiker Tjeran Tham Vinje. (Foto: Presse/FRP.)
Gunnar Stavrum har som redaktør regien på historien, med hans ansatte som part i saken. Det gir grobunn til å spørre om rolleblanding og habilitet, skriver Tjeran T. Vinje (H).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Oslo Høyre-politiker Tjeran Tham Vinje fikk medhold i sin klage på at Lars-Petter Solås ble strøket fra FRPs valgliste. å går han etter pressens rolle.

Lars-Petter Solås ble ekskludert fra Oslo FRPs valglister etter en konflikt med journalister på et nachspiel. Det burde ikke skjedd.

Valgloven § 3.2, er klar på at du må ha søkt fritak innen fastsatt frist. Hendelsen skjedde etter denne fristen. Jeg sendte derfor inn en klage til Kommunaldepartementet, som førte til at FRP må beholde ekskluderte Solås som listetopp under høstens kommunevalg i Oslo.

Det presseetiske aspektet er derimot lite snakket om. To av av journalistene Solås er anklaget for å forulempe, er fra Nettavisen, i tillegg til en fra Dagbladet. Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum og hans ansatte har altså vært offer, aktor og så godt som dommer i denne saken.

Hadde Lars Petter Solås en reell mulighet til et forsvar?

Annonse

Brikkene som ikke faller på plass

Når en sak med en offentlig person eksploderer i media, feller mobben raskt en dom.

Vi har sett det før med Atle Antonsen og tidligere helseminister Tore Tønne – som tok sitt eget liv. Felles i disse sakene var at det i etterkant kom frem et mer nyansert bilde, litt for seint for personen i gapestokken.

Denne saken har noen puslespillbrikker som ikke faller på plass. Journalistene ble angivelig antastet, slått til og tatt strupetak på. Er ikke det mest logiske å ringe vedkommende neste dag? Er volden så alvorlig, burde hendelsen også politianmeldes neste dag. Hvis du har blitt utsatt for noe så graverende, hvorfor fortsetter nachspillet? Hvorfor reagerer ingen av de andre festdeltakerne fra FRP og de andre journalistene på festen?

Det er også betimelig at saken kommer i media etter at Nettavisen får mail fra Solås. Her kommer på det rene at Solås har blackout. Dette forstår Nettavisen, og skriver selv at han ikke husker en døyt. Solås er fra dette punktet forsvarsløs.

Redaktør Stavrums første uttalelse er at det finnes flere versjoner av hendelsen – men det er hans versjon som blir malt ut. Solås har befølt en i skrittet, tatt strupetak og slått til en annen. Så det etterlatte inntrykket er vi kan ikke ha en ordførerkandidat som driver med antasting og grov vold.

Det vi ikke får vite, er hva er de andre versjonene er.

Uklar rolleavklaring

Mange har undret seg over hvorfor journalistene var der, så seint på natten. Her vil jeg pirke i bakenforliggende forhold. Hvem anklagerne er, får vi ikke vite. Hvorfor ikke?

Videre sitter Stavrum på flere dominobrikker, som han spiller ut en etter en. Om Nettavisens skal politianmelde, vil han vente med å avgjøre til FRPs granskning av saken er klar. Det gjør at redaktør Stavrum kan sitte som en romersk keiser. Han kan rette tommelen opp eller ned – for hvorvidt Solås overlever, eller dømmes nord og ned.

Normalt når en politiker driter seg ut, tar det ofte et par uker med fornektelse før stormen blir så stor at innsikten til slutt sier at løpet er kjørt. Solås legger seg derimot raskt flat og beklager at han har gjort urett, gir på Facebook en oppriktig unnskyldning. Jeg har aldri sett en flatere politiker, og Solår er en ganske røslig kar.

Pressens har også noen stemmer som ikke helt får alt til å stemme. Aftenposten-journalist Vegard Venli setter fingeren på pressens samrøre med politikere og en «nachspiel-kultur» Venli trekker opp rammene i «Vær varsom»-plakaten, med utidig rolleblanding og journalisters habilitet.

I podkasten «Tur og mediekjør» trekker Venli frem «Vær varsom»-plakaten paragraf 2.2, om å unngå bindinger som kan føre til spekulasjoner om habiliteten din og at bakenforliggende forhold skal opplyses om. Videre setter Venli fingeren på hvordan journalistene kom i denne situasjonen. Det er det også mange som har undret seg over, inkludert meg.

Var pressekortet synlig og rollefordelingen klar? Ble timeliste for overtidsbetaling sendt til redaktøren, siden det er presisert i media at de var på jobb? Disse faktorene må på plass, for å skape klarhet, tillit, med tydelig rolleavklaring – spesielt når det er en redaktør som anklager.

Les også: Lars Petter Solås danner egen bystyregruppe

Forhastet konklusjon

Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, trekker i trådene som gjør at denne mediestormen får en konstitusjonell art. Stavrum styrer sannhetsgehalten. Som redaktør tar han regien på historien som avgjør om Solås skal politianmeldes. Bildet han maler, er med bre pensel. Alle som etter dette skal avgjøre Solås sin skjebne, må ha blitt farget av det.

Redaktør Gunnar Stavrum er ikke er ikke hvilken som helst aktør i saken. At han som redaktør har regien, med hans ansatte som part i saken, gir grobunn til å spørre om rolleblanding og habilitet.

Et større bakteppe som er konstitusjonelt og prinsipielt viktig, er hvorvidt historien i media er riktig. Hvis bildet er uriktig, kan redaktøren i en stor avis ha minimert handlingsrommet til FRP og Solås på sviktende grunnlag. Solås kan ikke forsvare seg mot Stavrums kunnskap og makt i situasjonen.

Artikkel etter artikkel, er hans historie satt fast i et spor. Ledet det til at Solås blir ekskludert fra partiet, med karantene på åtte år fra å stille som folkevalgt i FRP? Han er antagelig politisk død. Så merker også Oslo valgstyre kastene i mediestormen og forhaster seg. Ordfører og leder av valgstyret går tidlig og markant ut å forhåndsprosederer: Ja, han kan vi stryke av listen og få ut!

Les også: Hevder media har kansellert «nachspiel-politiker». Nå tar han saken til departementet

Mektige våpen

Pressen og politikere er som katt og mus i symbiose, med to forskjellige roller. Eva Sannum sier i «Tut og mediekjør» at pressen kan felle en politiker, men en politiker kan ikke felle pressen.

Pressen tar ikke fem flate øre for å stille en næringslivslederes habilitet i tvil. Da kan ikke andre lover og regler gjelde når pressens habilitet blitt bragt i tvil. Det er jo tross alt en person sitt ettermæle og liv som står på spill. Skal ens politiske karrierer legges død, må det gjøres rettferdig og transparent.

Den som er uten skyld, kan kaste den første stein. Hva om Solås ikke er elefanten i rommet, men det er Nettavisens redaktør Stavrum selv. Ord og bilder er mektige våpen – misbruk dem ikke! Dette er «Vær varsom»-plakatens grunnprinsipp, som er uthevd i fete typer.

Så, redaktør Gunnar Stavrum, har du brukt din penn, som et dødelig sverd for å lage et politisk lik?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker