Det er ikke en nyhet at Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, hadde aksjer han ikke burde ha.
Dagbladet avdekket dette allerede i 2017. Finnes handlet aksjer i bompenge-selskapet Q-Free. Og da bompengeopprøret kokte i 2019, ble Dagbladet-saken delt med store iver på Facebook.
Så involverte Faktisk.no seg. I juli 2019 publisert Faktisk.no en faktasjekk med følgende konklusjon: «Nei, mannen til statsministeren tjener ikke penger på bomstasjoner». Leser man derimot artikkelen, står det jo klart at Sindre Finnes har hatt aksjeposter i Q-Free. Faktisk.no har faktisk ikke grunnlag for å ha en slik overskrift.
Hva er motivet for å skrive en sak med en slik tittel og konklusjonen «helt feil»? Man kan selvsagt være åpen for at Faktisk.no gjør feil. Men mange vil ha sine tvil. Og når man ser forretningsmodellen – altså hvor Faktisk henter penger fra – blir saken straks mer alvorlig.
Regjeringen Solberg gav Faktisk.no penger
Regjeringen Erna Solberg var generøse med tildelinger til Faktisk.no.
I september 2018 var Faktisk.no-redaktør, Kristoffer Egeberg, på pengejakt hos regjeringen, ifølge Medier 24. Den gang kulturminister Trine Skei Grande (V) oppfordret til å søke, og Egeberg ba om friske 39 millioner kroner til prosjektet sitt.
Og pengestøtte fikk de, både fra Regjeringen Solberg og Regjeringen Støre. Ikke bare mediestøtte, men særskilte tilskudd for å lage undervisningsopplegg og innovasjonsstøtte.
Så Egeberg har fritt leide til å møte ministere og snakke om pengestøtte, og regjeringen Solberg gir penger til Faktisk.no – og deretter hindrer Faktisk.no en debatt om Solbergs mulige innsidehandel med bompengeaksjer.
Les også: Partiet Sentrum gjorde sitt beste valg noensinne. Men de burde likevel skamme seg
Teknologi for å stoppe kritikk
Det er tvilsomt at Erna ringte i 2019 og ba Faktisk legge lokk på saken mens bompengeopprøret stod på, men det behøvde hun heller ikke. Systemet var designet for å stoppe slikt, og det eneste Faktisk.no trengte, var stabile driftsmidler og finansiering.
Initiativet til Faktisk.no ble tatt i slutten av 2016. To ganger på kort tid hadde befolkningen i Vesten stemt på måter mange ikke likte. Først Brexit, så Trump. Det gikk rykter om «russisk valgpåvirkning» og mange i Medie-Norge hadde nok sterke følelser om at befolkningen tok valg som man ikke nødvendigvis var enige i.
Kort tid etter 2016 dukket altså faktasjekkere opp overalt. Og i 2018 gikk norske Faktisk.no inn i en allianse med Facebook, hvor Faktisk fikk fullmakt til å hindre eller begrense uønskede debatter. Slike debatter som nettopp Folkeaksjoner nei til mer bompenger og lignende aktivister førte. Kritikere har ofte sammenlignet dette med sensur.
Les også: Å stemme Høyre er ikke noe opprør mot hverken woke eller klimafanatisme. Tvert imot
Et sikkerhetspolitisk aspekt, men…
Det er selvsagt legitime grunner til hvorfor man kan ønske noen som kan stoppe spredning av uønskede debatter. Nato-alliansen har gjentatte ganger investert i å bekjempe desinformasjon av en sikkerhetsmessig karakter, og vi ønsker jo for eksempel ikke at forsvarshemmeligheter skal komme på avveie i det åpne.
Problemet er bare at Faktisk.no tilsynelatende ikke forstår hva som er hva. Kritikk av Erna Solbergs ektemann som handler bompengeaksjer, er ikke informasjon som skal stoppes.
Dette ser stygt ut. Når man følger pengestrømmen, vil det for mange kunne se ut som Regjeringen Solberg har fått en vennetjeneste: At noen har fått Faktisk.no til å gripe inn i den frie samtalen, hindre spredning av en kritisk Dagbladet-artikkel fra 2017.
Etter at Erna Solberg har bestemt seg for om hun går eller blir sittende, er det på høy tid å vurdere om Faktisk.no er noe som hører hjemme i et liberalt demokrati.
