«Jeg forstår ingenting av denne Sindre Finnes-saken,» sa en dame idet hun gikk forbi meg på butikken.
Forvirringen er hun nok ikke alene om. For hva er det egentlig som skjer?
Skandale etter skandale er uttrykk for et større systemisk problem. Det vi ser, er et system modent for revisjon. Visste du at det knapt finnes regler for regjeringen i grunnloven vår?
Regjeringen styres etter en håndbok. En håndbok for politisk ledelse truer altså vårt tillitsbaserte demokrati. Uten tillit finnes heller ikke vårt demokrati. Det er brutalt, men sant.
For en håndbok for politisk ledelse er ingen lov, det er bare en retningslinje som ikke nødvendigvis må følges. Det er derfor tilliten svekkes – folk opplever at politikerne ikke får konsekvenser på lik linje med andre, når de hopper lengde over etikk og moral. Det oppleves av vanlige dødelige som at politikerne får særbehandling, og det får de.
Tilliten på spill
For at vi ikke skal sitte i samme sirkuset år etter år, må vi endre på spillereglene, for det begynner jo å bli en del saker nå (reiseregninger, pendlerboliger, solbriller, mulige innsidehandler m.fl.)
Tenk på brettspillet monopol. Spillet blir ikke bedre enn reglene du lager, og alle vet hvor mye krangling det blir når disse ikke er avklart i forkant. For det politiske system har vært og er en arena for å karre til seg makt.
Vi vil gjerne at de beste av oss skal styre, at de med en stødig og empatisk hånd skal føre oss trygt inn i morgendagen. Nordmenn er fine mennesker med stor tro på andre menneskers kapasitet for godhet. Men mennesker er ikke bare gode, de er tilbøyelig til alskens fæle ting.
Derfor er innsyn og habilitetsregler, med konsekvenser, en forutsetning for å ha et fungerende kontrollsystem ovenfor regjeringen. Men konsekvenser kan være så mangt. Politiske konsekvenser er de som knytter seg til hva partiet og eventuelt Stortinget gjør med saken. Vil Høyre eksempelvis tvinge Erna Solberg til å gå av? Rettslige konsekvenser er de som følger av lov, som bot, fengsel og samfunnsstraff.
Habilitetsreglenes viktigste formål er å motvirke korrupsjon. Altså at noen utnytter sin stilling, eller lar seg utnytte, til egen gevinst. Erna Solberg hadde ansvar for at Sindre Finnes ikke utnyttet hennes posisjon. Habilitetsreglene som nå gjelder ovenfor politikere er ikke et juridisk dyr, men et politisk dyr uten slagkraft. Habilitetsreglene må skrives ned i loven.
Vi skulle hatt både en habilitetslov, et totalforbud mot aksjehandel for regjeringens medlemmer og en «ikke lov å lyve»-lov.
Du tenker kanskje at forvaltningslovens habilitetsregler må gjelde for statsråder. Men det gjør de ikke. Skal det få rettslige konsekvenser må saken den tunge veien om Stortingets granskning og eventuell riksrett, noe som ytterst sjeldent skjer.
Dermed får det ingen rettslige konsekvenser. Systemet er tungt, uoversiktlig og mangelfullt.
Les også: Vi kan ikke tillate at folk kanselleres som følge av påstander i mediene
På tide med klarere regler?
Rammene for regjeringens virksomhet må reguleres. Regjeringsinstruksen, som er det eneste rettslig bindende reglementet regjeringen er pliktet til å forholde seg til, er kort og ufullkomment, og var sist oppdatert i 1969. Her hadde det vært naturlig å plassere et habilitetsregelverk. Men den politiske viljen for noe slikt finnes ikke.
De fleste har kanskje nylig blitt oppmerksom på «regjeringskonferansene», etter at det kom frem at det var her Ola Borten Moe (SP) fikk innsideinformasjon som har tiltrukket seg Økokrims søkelys. Det er på regjeringskonferansene alle saker legges frem og diskuteres før de tas videre for endelig beslutning i departementene eller ved Kongen i statsråd. Men regjeringskonferansene finnes ikke, rent juridisk. Er det ikke på tide at disse konferansene får noen spilleregler?
Så var det innsidehandel. Det som svært få skjønner noe av, og det med god grunn. Hva som er innsidehandel, bestemmes av EU (EU-forordningen om markedsmisbruk). Reglene er vanskelige for alminnelige mennesker å forstå.
Om noe er innsidehandel eller ikke, vet man ikke før man får gjort en konkret vurdering. For det første må det være snakk om presis informasjon. Hva som er presist nok, er heller ikke godt å vite. Høyesterett uttalte nylig at det avgjørende ofte ble en vurdering av om informasjonen ville ført til at en profesjonell investor ville handlet. Informasjonen må også «ikke være offentlig tilgjengelig» og den må ha «vesentlig påvirkning på kursen». Hva som er «vesentlig», er heller ikke godt å vite.
Det er ikke rart at damen på butikken ikke skjønte bæret. Både juridisk kompetanse og spesiell interesse kreves for å holde følge med politikken. Er befolkningen tjent med et slikt system?
Les også: Hjelp, jeg er førstegangsvelger. Men føler at ingen av partiene fortjener min tillit
Burde være en selvfølge
Klare, lovfestede spilleregler burde vært en selvfølge. Lover som er så kompliserte at de ikke forstås av vanlige folk, er ikke bedre enn hemmelige lover. Hemmelige lover hører ikke hjemme i Norge.
Dersom deler av innholdet i denne artikkelen skulle være feil, illustrerer det artikkelens poeng, nemlig at det her trengs grunnlovfestede, forståelige og tilgjengelige spilleregler. For hva skal det egentlig koste å bryte retningslinjene? Noen tårevåte oppmøter hos Fredrik Solvang på NRK debatten?
